Med en slik utvikling er det ikke først og fremst mangel på penger som blir den store utfordringen i helsesektoren i årene som kommer, men mangelen på arbeidskraft. Eller enda mer presist, mangelen på kompetanse. I Norge har vi en helt lik situasjon. Slik Statistisk Sentralbyrå definerer næringer så jobber litt over 500 000 personer i dag i helse- og omsorgsektoren, av rundt 2,5 millioner yrkesaktive. Det er omkring 20 prosent. Allerede innen 2025 sier prognosene at andelen vil øke til 25 prosent, og øke videre etter dette. Og Europas situasjon er mer krevende enn i USA, for andelen eldre i forhold til yrkesaktive er høyere i Europa enn i USA.
Er det i det hele tatt mulig å tenke seg at så mye som 25-30 prosent kan jobbe i helse- og omsorgsyrker? Hvordan kan disse jobbene gjøres attraktive nok til å konkurrerer om arbeidskraften når det blir stadig flere attraktive jobber i andre kunnskapsintensive yrker, ikke minst i private kunnskapsbedrifter? Mike Mandel er inne på svaret når han skriver at det handler om å investere i teknologi og innovasjon:
"Labor is the real long-term issue around Medicare, Medicaid and other medical entitlements. Not share of GDP. Not the cost of medical technology or the price of drugs. You can bring down payments to drug and medical device companies and doctors all you want, but unless you dramatically increase the growth rate of ‘output per worker’ in healthcare, we will still end up in trouble. This is why ‘cost controls’ have failed to stem the rise of healthcare costs. Final implication: History suggests that investment in physical capital, technology, and R&D is the best way to increase the growth rate of “output per worker” in an industry."
Jeg tror dette siste er helt sentralt i debatten om helse- og omsorgssektoren. I iveren etter å kutte kostnader er det lett å kutte i kostnader til forskning, teknologi, legemidler og omstillingstiltak når man må øke bemanningen, men det er å skyve problemene foran seg. I følge ulike statistikker bruker vi i Norge mindre penger på ikt i helsesektoren enn andre land. Og vi bruker mindre penger på legemidler. Vi forsker heller ikke spesielt mye på helse i Norge. Dessverre er det å kutte i slike investeringer noe som ikke gjør oss bedre rustet til å takle eldrebølgen eller gjøre arbeid i helse- og omsorgsyrker mer attraktivt. Kloke investeringer i teknologi, forskning og innovasjon er tvert imot en forutsetning for å øke produktiviteten, jobbe smartere og tilby mer attraktive arbeidsplasser for unge mennesker med mange valgmuligheter.
Det er ikke vanskelig å være enig med Mike Mendell når han sier at vi ikke kan bruke en så stor andel yrkesaktive på å ta være på alle øvrige mennesker. Dessverre er jeg også enig med de som sier at dette er overførbart til Norske forhold.
SvarSlettDet er skremmende hvor ofte svaret er nytenkning og innovasjon samtidig som vi opplever at våre politikere kutter tilsvarende innen innovasjon og forskning.
Det har vist seg riktig å benytte IKT for å gjøre oppgaver mer effektive. Men her ligger det også færre arbeidsplasser for den aktuelle "næring", og dermed er det for de fleste av våre politikere viktigere at vi har arbeid, om enn så ulønnsomt, enn at vi er effektive. Jeg tror ikke de snur før krybba er tom.
Samtidig er det betenkende at gjennomsnittlig mellom 30 - 40% av våre ungdommer som begynner en videregående utdannelse, faller i fra. Grunnlaget for omsorgsarbeidere reduseres dermed samtidig som behovet er økende. Innen denne sektoren må det tenkes nytt!
Dessverre vil nok mange bransjer oppleve at å "kreve" at Staten Norge kjøper seg opp for å "sikre" arbeidsplasser, svært ofte er feilslått næringspolitikk, på samme måte som at Omsorgen skal ha flere for å gjøre mer av det de "alltid" har gjort. Også her må det tenkes nytt!
For å svare på spørsmålet hvordan skaffe nok ansatte i helsesektoren? Løs oppgavene på andre måter enn de tradisjonelle. Bruk midler til forskning og utvikling i tillegg til støteapparatet rundt bedrifter som vil bidra her.
Dette viser med all tydelighet at produktivitet innen ikke bare privat tjenesteytende sektor, men også offentlig tjenesteytende sektor ,er prikært. Økt bruk av selvbetjenings teknologi er en vei å gå, men da må vi bedre forstå balansen mellom økt produktivitet for virksomheten og økt produktivitet for innbyggeren. Service produktivitet er et fantastisk forskningsområde som hittil har vært neglisjert, men noe vi i forskningsprosjektet Verdi-drevet tjeneste innovasjons ved BI ser på.
SvarSlett