tirsdag 21. desember 2010

Behovet for høyere utdanning i Norge

Kunnskapsdepartementet la i dag fram en rapport om Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020.

Tilbud i den forstand at rapporten ser på utviklingen i hvor mange personer norske læresteder utdanner innen ulike fag og hvordan antall studenter vil øke, blant annet på grunn av større årskull. Og etterspørsel i den forstand at andre del av rapporten ser på prognoser om hvordan næringsliv og arbeidsmarked vil endre etterspørselen etter personer med høyere utdanning

Hovedtallene når det gjelder høyere utdanning i Norge er omtrent slik: Det er ca 223 000 registrerte studenter i Norge. Av disse er 60 prosent kvinner. Rapporten anslår at antall studenter vil øke med et sted mellom 17 000 og 40 000 innen 2020, litt avhengig av hvilke forutsetninger som legges inn. Når det gjelder arbeidslivet så har i dag 34 prosent av alle i arbeid høyere utdanning, 25 prosent i privat sektor og 52 prosent i offentlig sektor. Offentlig sektor er med andre ord betydelig mer kunnskapsintensiv enn privat sektor i Norge, men dette er i ferd med å endre seg raskt. Og endringene i privat sektor er, sammen med veksten i helse- og omsorgsektoren, hovedforklaringen på den store veksten i etterspørsel etter personer med høyere utdanning:

"Flere studier viser at det er de teknologiske endringene som bidrar til å forklare størstedelen av det økte behovet for høyt utdannet arbeidskraft, Høyt utdannet arbeidskraft kan i større grad utvikle og utnytte ny teknologi, nye arbeidsmåter og organisering, og er dermed mer produktiv enn lite utdannet arbeidskraft. Det økte behovet for høyt utdannede akademikere skyldes med andre ord ikke først og fremst at den norske næringsstrukturen har endret seg med internasjonal arbeidsdeling, men at sammensetningen av arbeidskraften forskyves i retning av flere med høy utdanning innenfor hver næring. En analyse gjennomført av Barth m.fl. (2004) viser at hele 73 prosent av veksten i bruk av akademikere fra 1989–2001 skyldtes økt bruk av akademisk arbeidskraft innenfor hver næring, mens 27 prosent skyldtes endringer i næringsstrukturen".

Det handler altså både om endringer innenfor eksisterende næringer, og om endringer i næringsstruktur der næringene som vokser er mer kunnskapsintensive enn de som forsvinner. Omstillingsprosesser med nedbemanning i noen næringer og etableringen av nye veskstbedrifter bidrar til å øke etterspørselen etter folk med høyere utdanning::

"Undersøkelser viser også at bedrifter som vokser oppretter flest jobber som krever middels eller lang utdanning, mens bedrifter som nedbemanner legger ned flest jobber for dem med lite utdanning (Tobiassen og Døving 2006). Norge er det landet i OECD med lavest andel av arbeidsstyrken i yrker som består av enkle og rutinepregede oppgaver som ikke stiller krav til utdanning. Samlet betyr dette at arbeidstakere med lav utdanning er særlig utsatte ved omstilling og står i fare for å falle utenfor arbeidslivet."

Det er med andre ord bra for etterspørselen etter folk med høyere utdanning at det skjer omstilling i næringlivet. Det øker kunnskapsintensiteten og dermed også behovet for høyt utdannet arbeidskraft. Mot slutten av rapporten er det egne oversikter over behovet for arbeidskraft i årene som kommer i både privat og offentlig sektor. I privat sektor er det økt behov for mange ulike grupper høyt utdannede, men det aller største behovet i følge disse framskrivingene er innenfor teknologi- og realfag.

Rapporten har også en bra gjennomgang av de rekrutteringsutfordringene helse- og omsorgsektoren står overfor i årene som kommer. Helse- og omsorgsektoren sysselsetter i dag litt over 500 000 personer (rundt 20 prosent av de 2,5 millionene som er i arbeid i Norge). I følge rapporten vil behovet være på ytterligere et sted mellom 83 000 og 166 000 personer innen 2030. Av disse skal mellom 48 000 og 100 000 personer ha en høyere utdanning fra universitet eller høyskole. Det blir med andre ord en ganske krevende jobb å få motivert nok unge mennesker til å ta utdanninger på de områdene det vil være størst behov for kompetanse i årene som kommer. Og når stadig flere er på jakt etter folk med høyere utdanning blir det hard kamp om de kloke hodene.