onsdag 24. november 2010

Trenger vi en (rosa)bloggplakat?

 Jeg skrev for noen dager siden om Ida Jacksons bok om sosiale medier der hun blant annet tar opp problemet med skjult reklame og sponsing i de såkalte rosabloggene, eller "reklameblogger" som man kanskje burde begynne å kalle noen av dem. Informasjonssjef i Cappelen Damm, Ingunn Lindborg, skal ha stor ros for å fortelle helt konkret og dagsaktuelt om problemet med bloggere som ikke forteller sine lesere at de tar betalt for å skrive positivt om bestemte produkter.

Dette har fått noen ikke helt tilfeldige aktører til å ta opp igjen ideen om at bloggere burde rydde opp i sitt forhold til etikk, lover og regler ved å innføre en bloggplakat, på samme måte som pressen har en redaktørplakat, en vær varsom-plakat og en tekstreklameplakat. Det er jo en besnærende tanke at man gjennom et frivillig etisk regelverk kan slå flere fluer i et smekk: Rosabloggerne kan få et gratis lynkurs i markedsføringslov og skattelov, andre bloggere får vist frem at de holder en høy etisk standard og leverandørene av bloggplattformer kan skryte av at de anbefaler kundene sine å holde seg innenfor loven.

Jeg tror ikke det er noen farbar vei å utvikle en felles bloggplakat, noe flere profilerte bloggere som Vampus, Liberaleren, Jan OmdahlHeidi Helene Sveen, Rune Gulbrandsøy og Olav Torvund har vært inne på når samme ide har vært lansert tidligere. Det er særlig tre grunner til dette:

Første grunn er at en slik plakat er helt unødvendig dersom problemet er at noen ikke følger norsk lov og det finnes reklame på bloggen som er i strid med markedsføringsloven. Eller at de bryter skatteloven. Du lager ikke et etisk regelverk når noen bryter loven, du sørger for å reagere mot lovbruddet slik at det opphører. Folk har selv et ansvar for å sette seg inn i hva som er ulovlig, spesielt når man driver næringsvirksomhet. Og for ordens skyld er første setning i markedsføringslovens paragraf 3 kort og klar:

"Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring." 

Så er det naturligvis et interessant spørsmål hvem som har ansvaret dersom loven brytes. Er det annonsøren eller er det mediet? Dette har Olav Torvund noen nyttige refleksjoner om på sin blogg. Og konklusjonen hans er at det i hvert fall er slik at den næringsdrivende annonsøren må holdes ansvarlig hvis loven ikke følges, mens det er noe mer uklart i hvor stor grad en hobbyblogger som ikke lever av inntektene bryter loven. Lever man av inntektene er det for øvrig også slik at man må innrapportere inntekter og betale skatt slik som alle andre gjør, noe som også har vært gjenstand for en viss debatt blant rosabloggerne. Men siden det ikke er frivillig om man skal betale skatt, kan man ikke regulere det gjennom en frivillig bloggplakat.

Andre grunn er at redaksjonelle medier og blogger er ulike. Retningslinjer som egner seg for redaksjonelle medier passer ikke for blogger. Man kan selvfølgelig drive med journalistikk på en blogg også, men det er helt opp til hver enkelt blogger hva slags kvalitetetskrav man skal ha. Redaksjonelle medier kan ikke velge, de er helt avhengige av publikums tillit og må være tydelige på hva de er og hva de ikke er. Derfor har de redaktørplakat, tekstreklameplakat og vær varsom-plakat. De har også domstolslignende organer som behandler saker som gjelder brudd på regelverket i plakatene etter forutsigbare regler som sikrer en rettferdig behandling for både mediet og den som klager. Dette er mulig fordi medie-Norge har sluttet opp om denne måten å ta opp påstander om regelbrudd, og reagere mot dem. Alle vet hvem regelverket gjelder, det er tross alt et begrenset antall medievirksomheter som omfattes av plakatene. Man vet at de som blir dømt vil akseptere utfallet og rette seg inn etter det, for omkostningene i form av tapt tillit ved å stille seg utenfor mediefellesskapet i slike saker ville være ødeleggende.

Tredje grunn er at blogger ikke har noe tilsvarende felles bare fordi de er blogger. Bloggere har helt ulike målsettinger  og man kan vanskelig ha felles retningslinjer for hva som er rett og galt. Noen bloggere har som hovedmål å drive med reklame for ulike produkter i teksten, og ingenting er til hinder for det hvis man holder seg innenfor loven og forteller leserne at man får betalt. Andre bloggere setter sin ære i at bloggen er totalt fri for reklame. Noen blogger er forfattet av folk med høye ambisjoner om å drive uavhengig og maktkritisk journalistikk. Andre er skrevet av folk som har ledende stillinger i bedrifter eller politiske partier og bruker bloggen til å drive salg og bygge omdømme. Man kan umulig ha samme retningslinjer for så forskjellige produkter. Vampus har helt rett når hun skriver på bloggen sin at:

"En blogg er rett og slett et nettbasert publiseringsplattform for tekst, bilde og video. Hva man velger å bruke denne plattformen til er helt opp til den eller de som publiserer på bloggen (...) Det er ikke verktøyet som avgjør hvordan innholdet skal tolkes, det avgjøres faktisk av innholdet. På samme måte som at en reklamebrosjyre fra Expert ikke er det samme som avis, selv om den er trykket på papir. En moteblogg kan utmerket godt være journalistisk, uten at jeg skal beskylde norske motebloggere for å være det. Rapporterer man fra catwalken, analyserer designere eller setter dagens motebilde inn i en større kontekst, så er det journalistisk. Å ta bilde av seg selv og beskrive det i et femlinjers innlegg er det ikke. En blogg kan også ha ulike sjangerblandinger i seg. I det hele tatt - en blogg kan være så mangt. Det er bloggerens evner og ambisjoner som sammen avgjør kvaliteten i innholdet og hva bloggen er, ikke at man bruker bloggteknologi som plattform. En blogg kan med andre ord være alt og ingenting. Også en betalt reklamekanal, om man ønsker å selge seg til høystbydende."

Derfor er det ikke mulig å lage felles retningslinjer for noe bare fordi du leser det på en pc eller fordi det er i en blogg, like lite som du kan ha felles retningslinjer for aviser og telefonkataloger. Kanskje er det slik at rosabloggenes/reklamebloggenes leverandører av publiseringsverktøy trenger noen etiske retningslinjer for sin egen del, for å rydde litt i hva de selv mener er greit og ugreit av synlige og usynlige kommersielle bindinger. Jeg pleier å anbefale alle virksomheter å gå noen runder med seg selv og utforske om det er etisk problematiske sider ved relasjoner og kommersielle bindinger man er inne i. Det kan være en nyttig øvelse. NHO har for øvrig en god veileder, som heter over streken, som beskriver hvordan man kan ta en slik etikkdiskusjon i en virksomhet. Men da er det viktig at man er opptatt av hva man selv skal gjøre, ikke av å flytte ansvaret over på alle andre

17 kommentarer :

  1. Oppslaget i E24 er misvisende. Det fotballfruen tilsynelatende ønsker er betaling for å presentere et produkt. Forlaget kan se på det som en alternativ reklamekanal. Leserne vil i de fleste tilfeller forstå at dette ikke omtale av typen "litteraturkritikk". Det kan likevel være greit om bloggeren opplyser å ha fått "honorar" fra forlaget for å egne tid til å presentere boken. Kritikere ellers får jo som regel honorar fra avisen eller tidsskriftet de skriver for, og mange bloggere vil ikke kunne fylle rollen som kritiker.

    SvarSlett
  2. Hei Paul, jeg heter Magne og jobber på VG Nett. Nå har jeg lagt innlegget ditt inn som en av dagens anbefalte på Lesernes VG.

    SvarSlett
  3. Du trekker frem noen viktige punkter i diskusjonen.

    En bloggplakat vil i seg selv ikke ha noen funksjon utenom å være rådgivende for hva som er tillatt i henhold til lov og etiske retningslinjer. Men den vil nok ikke kunne brukes for å avgjøre konflikter mellom parter ettersom bloggere måtte da "skrive under" en avtale hvor de lover å følge avgjørelser.

    Jeg har tidligere kommentert dette emnet på andre blogger, og jeg kan like godt si det nok en gang. så lenge bloggere er næringsdrivende, så er de også forpliktet å kjenne til lov- og regelverket som er relevant for virksomheten.

    SvarSlett
  4. @Anonym: Jeg er uenig i at oppslaget er misvisende. Jeg synes det ser ut som E24 får fram de faktiske forholdene i saken på en bra måte. Poenget er vel ikke å henge ut noen, men å vise hvordan dette fungerer. Debatten etterpå har vel også bekreftet behovet for å synliggjøre dette som en etisk utfordring.

    Det er for øvrig stor forskjell på om en anmelder av et produkt får honorar fra en uavhengig redaksjon eller fra leverandøren av produktet. Det er jo rimelig åpenbart at det er helt andre bindinger dersom man blir betalt av en leverandør for å skrive. Jeg sier ikke at det er ulovlig, men det er naturligvis problematisk å bygge tillit hos lesere dersom man ikke er åpen på slike koblinger.

    SvarSlett
  5. Artig at dette inlegget om skjult reklame og problemet med bloggere som ikke forteller lesere sine
    at de tar/får betalt for å skrive positivt om bestemte produkter....

    På denne samme siden til Paul Chaffey som tar opp problemstillingen finner vi en "I recommend" widget fra Amazon.com som både anbefaler flere av bøkene deres, trådløs 3G Kindle etc.. I tillegg til at denne reklamen fletter seg godt inn i andre anbefalte blogger
    og sider. (er dette gjensidige linker, er de lagt der med motytelse. At om jeg linker til deg, linker du til meg? I så fall bør det opplyses om det?)

    Forskjellen er vel at Amazon widgeten gir provisjon tilbake til eier for det salget som skjer
    fra denne siden. Og alt dette skjer uten at man trenger å oppgi at man får betalt. Her trenger man vel heller ikke engang å ha testet de produktene man "anbefaler".. :-)

    Så hvor går da grensen på hva som er tydelig, ref.:
    "Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring."

    Nei, vi har vel nok regulering og kontroll her til lands... Og som det sies her. Dagens lover dekker dette.

    Slike episoder og "avsløringer" slår uansett tilbake på bloggeren selv, og hans/hennes troverdighet så dette er selvregulerende.

    Ellers, lenge leve den nye 5. statsmakt - Bloggerne... Medienes nye vaktbikkje...

    SvarSlett
  6. @Anonym: Ja, som sagt ser jeg ikke noe galt i å ha reklame på en blogg, like lite som det er galt å ha det på en nettavis. Det får være opp til hver enkelt. Mange har googlereklame der det er betaling pr klikk. Jeg har ikke det, men jeg har en Amazonreklame som fungerer på samme måte, men der jeg selv har satt opp listen over bøker basert på ting jeg har lest og liker. Men det er rimelig tydelig at det er en reklame, tror jeg. Jeg anmelder noen ganger bøker også, blant annet Ida Jacksons bok. Den fikk jeg tilsendt fra forlaget.

    SvarSlett
  7. Jeg fikk tips fra en god venninne om bloggen din. At den hadde mye matnyttig info som jeg garantert ville få nytte av. Jeg har nå lest det meste du har skrevet de siste fem ukene, og jeg kommer til å lese videre.
    Du skriver bra, det er lettlest og informativt. Så tusen takk for det.

    Angående bloggplakat så skifter jeg mening omtrent hver eneste dag. Jeg leser noe bra den ene dagen og så finner jeg innlegget ditt her og skifter mening igjen.
    Det er vanskelig å skille når det finnes så mange ulike type bloggere. Det kan umulig forenes med et type regelverk, selvom det muligens er blogg.no som bør lage et eget for sine bloggere siden "problemet" er størst der i forhold til produktanmeldelser.
    Jeg har bevisst aldri hatt reklame på min side, men mottatt produkter til testing. Da informerer jeg om det. Jeg tjener ikke penger på bloggen min og tar meg ikke betalt for innlegg.
    Det funker best for meg, selvom jeg kanskje burde vurderer det siden jeg har en del lesere. Jeg blogger fordi det er gøy og jeg liker kommunikasjonsformen. Enkelt og greit.
    Takk igjen for en super blogg!

    SvarSlett
  8. Kjære Paul Chaffey.

    (1/2) Først vil jeg si det ga meget sterkt inntrykk da du gikk fra ytterste venstre til ytterste høyere i et stort jafs. Det var da det slo meg at måten å knuse venstresiden er ved å konkurrere den ihjel. Skjønt, det er jo nøyaktig hva som alltid har skjedd på daglig basis ved at forstandige mennesker blir hodejaget straks de har vist seg frem.
    Du passe fornuftige leser tenker sikkert: men i alle dager, hvilken relevans!? Jeg skal komme tilbake til dette, og med denne forsikring har du nok allerede forstått sammenhengen, såfremt du er passe forstandig.

    Hvis det er riktig som du antyder at det er et brudd på norsk lov å ta seg betalt for å lyve om andres profittinnbringende varer og tjenester så har du på ingen måte demonstrert en løsning på det du åpenbart anser å være et problem. Du har bare vist dine lesere at problemet har sitt opphav i noe meget mer grunnleggende utfordring enn det at noen velger å lyve om klær og kosmetikk. Jeg benytter her "løgn" i juridisk forstand der du i en rettsak kan bli avkrevet følgende "fortell den hele og fulle sannhet og intet annet". Det er åpenbart at lovgiver har funnet formildende omstendigheter for næringslivet når næringslivet systematisk lyver om seg selv. Er det fordi konsekvensen ikke lett kan settes direkte i forbindelse med mulig fengselsstraff for et uskyldig menneske, når noen lyver ved meded, om sine produkter?

    Er det mulig på noen som helst vitenskapelig måte å bestemme hvem som er oppriktig og ikke oppriktig i fremming av varer og tjenester?

    Ja, fordi det naturligvis ikke i egenskap av å tjene penger på løgn at du søker å komme løgn til livs, er det vel?

    SvarSlett
  9. (2/2) Alle hendelser vi opplever rundt oss gjør inntrykk. I større eller mindre grad. Hvis vi ledes til å handle et produkt som følge av at noen reklamerer falskt til fordel for dette produkt, så er det løgnen her som er det prinsipielle problem og ikke at noen har tjent på å lyve. Kan vi være enig om dette? Vel, så følger konklusjonen med dødlig nødvendighet: vi kan ikke ha noe som regulerer fortjeneste av løgn om løgn uten fortjeneste skal være tillatt. "men vi kan ikke bekjempe dette problem ved å angripe kilden til problemet, men kun demotivere omfanget", klager sikkert du. Vel, da kan jeg røbe for deg at du er uegnet til å løse problemet på en hensiktsmessig måte. Du trenger å utøke din evne til å tenke prinsipielt og konsistent. Det vil hjelpe deg til å bli kvitt din pragmatiske bagasje, fullestendig uegnet til å etablere regler for mellommenneskelige relasjoner.

    Hvis vi kan være enige om at løgn er noe uønsket, selv når vår kone på nytt har kombinert farger og fasonger på en måte som får oss lyst til å skrike, så finnes det faktisk en endelig løsning på aktuelt problem. Vi trenger bare å undervise våre omgivelser i den vitenskapelige metode samt deduksjon. Trass befolkningen består av 99,5% komplette tullinger så er dette faktisk oppnåelig. Det handler kun om å pugge noen kontrollspørsmål en kan stille seg selv når en med kritisk blikk leser andres tekst. Jeg tror det er tilstrekkelig å lære seg tre slike spørsmål og med dette vil løgn være ganske uproblematisk, men ikke bare det. Ved å gjøre befolkningen mer robuste imot påvirkning fra løse påstander så vil vi få den effekt at det blir vanskeligre å oppnå noe ved å lyve, og med dette vil befolkningen gradivis to til alternativet. Det er fullstendig unødvendig å pålegge ved lov, produserende virksomhet å være sannferdige om svakhetene ved sine produkter. Under et regime hvor befolkningen har større bevissthet til de tre spørsmål en kan stille seg for med stor presisjon og sikkerhet å avgjøre i hvilken grad en bør stille sin lit til en påstand vil det nødvendigvis være profitterene å snakke sant. Jeg kan være enig i at dette er en metode som krever større tålmodighet enn den gjengse politiker er i stand til å håndtere. Det er så fristende å ty til pragmatikk som gir umiddelbar, men kortvarig effekt. Dessuten har ikke politikere et åpenbart motiv å gjøre befolkningen mer forstandige. Det undergraver politikerens virke på det aller mest fundamentale.

    Chris Joyce

    SvarSlett
  10. Folk får jo skrive hva de vil i sin egen blogg. Reklammere så mye de vil.
    Saken er vel om f.eks avisen finner en fin blogg de vil lenke til, eller om bloggeren skriver for avisen. Sistnevnte er jo avisens ansvar og regler for avisen må følges.
    Ellers kan jo ikke avisen styre hva og hvordan bloggeren legger opp bloggen sin. Da må jo isåfall avisen betale noe for skrivingen og da skriver jo hun for avisen.
    Men vil jo allikevel påstå at hvis en avis lenker til en blogg som oppfordrer til lovbrudd og terrorisme, så har avisen ansvar og kan straffes også. Så det gjelder vel alvorlighetsgraden da?

    SvarSlett
  11. Det folk må forstå er at en blogg ikke er et leksikon. Det er ikke annet enn personlige meninger fra bloggerens side. Man skal da ha lov til å skrive hva man vil på bloggen sin? Dette kalles ytringsfrihet. Om de får betalt for å skrive godt om et produkt har det ikke noen ting å si, siden det er en privatperson som skiver dette.

    Det er ikke noe mer å si om denne saken. Case closed.

    SvarSlett
  12. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  13. Til den siste anonym:

    Jeg foreslår at det opprettes et statlig organ med 100 tusen ansatte som skal vurdere dette i hvert enkelt tilfelle. på denne måte slipper jo hele befolkningen å bruke hodet til å tenke fornuft med.

    SvarSlett
  14. Jeg synes du har fått et par hodeløse kommentarer her av folk som mener man bør "få skrive det man vil på sin egen blogg". Det de ikke forstår er at det er en del av norsk lov som faktisk forbyr dem det. Uansett om man har 5 eller 50000 lesere. Det er skjult reklame. Å kalle dette "ytringsfrihet" er jo uhørt.

    SvarSlett
  15. @Julie: Jeg tror du er inne på det helt vesentlige her. Vi har ytringsfrihet i Norge, og den står helt sentralt i samfunnet vårt, men den begrenses på noen områder av et lovverk som stiller noen krav. For eksempel noen krav i markedsføringsloven. De bestemmelsene må alle forholde seg til, også bloggere.

    SvarSlett
  16. Hele vitsen med blogger er at de ikke skal følge norsk lov spør du meg. det har vært mange kontroversielle forfattere også opp i gjennom norsk historie som bandt annet har skrevet og sympatisert om pedofili osv. Kan ikke bloggere også ha ytringsfrihet?

    SvarSlett
  17. Rosabloggernes forhold til markedsføring o.l. blir nesten et bagatellmessig problem i forhold til de bloggerne (og deltakerne på nettdebattfora) som anonymt sprer hat mot ulike etniske minoriteter. Slik sett vil jeg si behovet for en bloggplakat isåfall er større når det gjelder fremmedhat, for der er det virkelig mye gørr ute og går på nettet.

    Samtidig er det hele så stort og uoversiktlig at det er vel omtrent umulig å få has på det. De rosabloggerne som faktisk har muligheten til å bryte slike lover har jo en del lesere, og får dermed en viss grad av oppmerksomhet. Rasister kan derimot gjemme seg bort og spre gørra si for en liten menighet av dedikerte tilhengere.

    SvarSlett