Største CO2-utslipp i verden pr selskap

Når vi måler menneskelige utslipp av klimagasser pleier de å bli fordelt geografisk, på land. Det gir mening, for det er tross alt stater som kan vedta avgifter, reguleringer og insentiver for å gjøre noe for å redusere utslippene. Og innenfor land blir utslippene gjerne fordelt på sektorer når vi måler, får å kunne finne mest mulig treffsikre tiltak.

Men hva om vi i stedet fordeler utslippene på selskapene eller virksomhetene som er ansvarlige for utslippene? Da man enten velge å bare måle utslippene som skjer i selskapenes egne produksjonsanlegg og prosesser. Eller man kan velge å ta med utslipp som kommer fra produktene selskapene har produsert, slik at for eksempel CO2-utslipp fra energiprodukter bokføres på selskapene som produserer produktene, og ikke på eiere av bygninger, biler og fly

Det er denne siste måten å fordele utslipp på Climate Accountability Institute (gjengitt her på nettsiden til Visual Capitalist), har valgt når de fordeler verdens utslipp av CO2. Denne måten å måle på fører naturligvis til at produsenter av olje og kull dominerer toppen av listen fullstendig. Og fordi dette er bransjer der de store produsentene er veldig store, kommer en veldig stor del av verdens utslipp fra en ganske liten gruppe selskaper. Siden 1965 er 20 selskaper opphavet til over en tredel av verdens karbonutslipp. Visual Capitalist skriver:

"Since 1965, it’s estimated over 1.35 million metric tons (MtCO₂e) of greenhouse gases have been released into the atmosphere—and over a third can be traced back to just 20 companies. (...) Between 1965-2017, the top 20 companies have contributed 480,169 MtCO₂e in total carbon emissions, or 35% of cumulative global emissions. This whopping amount is mostly from the combustion of their products—each company on this chart deals in fossil fuels."

Og de aller største? Der vinner vi statsoljeselskapet Saudi Aramco på førsteplass, foran Chevron, Gazprom, Exxon, NIOC, BP, Shell, Coal India, Pemex, PDVSA og PetroChina. Av de 20 største er 12 statseide selskaper og 8 er eid av private.

Kynikerne

Oscar Wilde beskrev tilhengere av en kynisk livsfilosofi som: "those who know the price of everything and the value of nothing". Men hvor kom kynikerne fra? Hva er det historiske, filosofiske og språklige opphavet til kynismen? 

Denne videoen fra TED-ed gir en god innføring og hvordan det hele startet med Diogenes fra Sinope som ble avslørt som falskmyntner og hvordan hans veivalg om å "leve som en hund" både har fellestrekk med, men også er forskjellig, fra senere tiders kynikere.

Benplassen på fly krymper

Følelsen av at benplassen på fly stadig blir mindre er nok en følelse mange har har hatt, ikke minst de aller lengste blant oss. Denne uken har The Economist med en undersøkelse som viser at det ikke bare er en følelse, men en realitet at flyselskapene gjennom flere år har klemt inn flere seterader, og dermed redusert benplassen.

I en artikkel med overskriften "Air passengers are feeling the squeeze" skriver de om problemet med den stadig dårligere i plassen:

"In the 1960s passengers could indeed stretch out at 35,000 feet. Back then the distance between rows—known as seat pitch—was around 35 inches in economy class. But after America deregulated air travel in 1978, ticket prices dropped. Leg room and seat width soon followed. In the past two decades, as airlines have crammed ever more seats onto their planes, the average width of an airline seat has narrowed from 18.5 to 17 inches. Seat pitch has shrunk from 35 to about 31 inches, according to Flyers’ Rights, an advocacy group."

Nå der det forskjell på flyselskaper når det gjelder benplassen de tilbyr passasjerene sine. Og det er stor forskjell på økonomiklasse og dyrere flybilletter, spesielt på de lange rutene. Plass er noe man ta godt betalt for. Men den klare trenden er at mens passasjerene er minst like store som de var før i tiden, blir plassen stadig mindre.

Rockin' Around The Christmas Tree

Brenda Lees juleklassiker "Rockin' Around The Christmas Tree" ble skrevet av Johnny Marks, en kjent julelåtskriver. om kom ut på singel i 1958. Den var på hitlistene flere ganger på 60-tallet, men i vår egen strømme-tidsalder har den kommet tilbake stadig sterkere hvert år siden 2014, og satt rekord i 2019 med en andreplass på Billboard Hot 100.

I Storbritannia har en annen og senere versjon fått mest oppmerksomhet. I 1987 spilte komikeren Mel Smith inn sangen sammen med Kim Wilde, der de kalte seg Mel & Kim, det samme navnet som en populær pop-duo med søstrene Melanie og Kim Appleby. Humorversjonen klatret opp til tredjeplass på hitlistene julen 1987. og dukker også opp igjen på listene hver desember i nyere tid:

Taylor Swift: Christmas Tree Farm

Som nevnt her på bloggen flere ganger før går det mye i klassiske julesanger når kjente artister gir ut sine julealbum og spiller sine julekonserter, men noen nye tilskudd til katalogen er det jo. De virkelig store er naturligvis Mariah Carey og The Pogues. Nevnes kan også Wham! og The Killers, som ga ut julesingler flere år på rad,

Nylig har jeg også pekt på Gwen Stefani, som kom med et album med flere nykomponerte julesanger for to år siden. En annen nykommer som må nevnes fordi hun har gitt ut en julelåt i år er Taylor Swift. Sangen "Christmas Tree Farm" kom nå i desember, med en musikkvideo med filmklipp fra hennes egen barndom. Her er det derimot en livefremføring på julekonsert i New York:

Smarte julegaver

Hva ligger under juletreet i år? Det kan vi naturligvis ikke helt sikkert, men statistikken over importerte varer i månedene før jul gir noen ganske gode indikasjoner på hva det er mye av. Vi er jo et land der ulike forbruksvarer, som elektronikk, sportsartiker og klær stort sett blir importert.

I statistikken "Nok en smart-rekord før jul" fra Statistisk Sentralbyrå stør det litt om hva antall importerte varer, og hvordan utviklingen er sammenlignet med i fjor. Her kan vi lese at smarttelefoner er en sikker vinner, men mens antallet har flatet ut på et høyt nivå, øker verdien. SSB skriver:

"Importen av mobiltelefoner falt med rundt 10 000 eksemplarer i de to førjulsmånedene i år sammenlignet med de samme månedene i fjor. Men med tett opp mot 444 000 importerte telefoner er ikke nedgangen større enn 2 prosent. Innførselen av mobiltelefoner i oktober og november har vært relativ stabil de siste tre årene."

Mens radioapparater hadde et enormt oppsving i julen 2016, med 350 000 importerte radioapparater, sannsynligvis på grunn av innføringen av DAB, er importen i år falt tilbake til 50 000. Det er omtrent samme nivå som importen av store flatskjerm-TVer på 54 tommer eller mer. Høyttalere er derimot i vekst. Hvis noen opplever at små bærbare bluetooth-høyttalere er over alt er det ikke så rart, og det kommer til å bli enda flere. 230 000 høyttalere av ulike slag ble importert før jul i år.

Den største vinneren i år som i fjor er imidlertid smartklokker. SSB skriver:

"I år som i fjor var det smartklokkene som sto for den mest markante økningen i importen. I oktober og november ble det ført inn rundt 112 000 smartklokker til landet, ifølge foreløpige tall. Det er en økning på rundt 44 prosent fra de samme månedene i fjor. November-importen alene var på drøyt 60 500 klokker, det høyeste antallet som noen gang er registrert. Også i fjor var importen i november tidenes høyeste."

Nå er selvfølgelig også ski og skiutstyr populære julegaver i vinterlandet Norge, men i følge SSB er det større sjanse til å få en smartklokke til jul i år enn det er å få langrennsski.

Shakin Stevens: Merry Christmas Everyone

Jeg hadde nesten glemt 80-tallets Shakin' Stevens, og i hvert fall at han hadde gitt ut en julesang som preget hitlistene. Men denne dukket tilfeldigvis opp på YouTube-søk etter noe annet. Og dette er jo en hyggelig påminnelse om at Michael Baratt fra Cardiff var en av de aller største hitprodusentene på 1980-tallet, under artistnavnet Shakin' Stevens. En slags Elvis-inspirert 50-tallsrocker det var et bra marked for 80-tallet.

Og Shakin' Stevens var ekstremt populær. Han hadde hele 33 singler på topp 40 singelisten i UK, de fleste på 80 tallet, men den siste så sent som 2005. I 1985 kom hans egen julesang Merry Christmas Everyone, hans fjerde og siste listetopp i UK, selv om det også senere var noen gode listeplasseringer. Men man kan vel slå fast at denne julesangen markerte et karrièremessig høydepunkt:

Mariah Carey: All I Want for Christmas Is You

Julen er tid for tradisjoner, og det er ikke så lett å nå igjennom med nye tilskudd til et det som skal gjøres når så mye allerede er bestemt. Slik er det også med julesangene. De fleste juleklassikerne er ganske gamle og det er ganske sjelden det er plass til helt nye juleklassikere. Men det finnes unntak. Sangen "All I Want for Christmas" ble skrevet og utgitt i 1994 av Mariah Carey. Det er den 12. mestselgende singelen i historien og kom ut på albumet "Merry Christmas", et album som også var en gigantsuksess, med flest tradisjonelle julesanger, men også har noen egne sanger.

Denne julen er albumet utgitt på nytt i anledning 25-årsjubileet. Og "All I Want For Christmas" har fått seg en ny musikkvideo. Nok en gang er sangen høyt på hitlistene og sannsynlig vil den klatre noen hakk høyere på listen over de mestselgende singlene gjennom alle tider. Juleklassikere har jo den fordelen at de kan spilles igjen og igjen, år etter år:

Prisnivåjustert BNP

Hvor rike er vi egentlig i Norge? Finnes det noen gode måter å sammenligne hvor stor norsk økonomi er per innbygger, og sammenligne tilsvarende tall i andre land?

Det er dette Statistisk sentralbyrå (SSB) gjør i statistikken over prisnivåjustert BNP per innbygger. Her tar de utgangspunkt i størrelsen på økonomiene i de europeiske landene, målt med de gjeldende valutakursene, men korrigerer så for prisnivået i hvert enkelt land. Det gjør et de rikeste landene, som gjerne har høyest prisnivå, blir litt mindre rike, mens landene med lavest prisnivå blir litt rikere per innbygger fordi folk der for kjøpt mer for pengene. SSB skriver:

"Resultatet fra Eurostats årlige BNP-sammenligning, viser at Luxembourg, Irland, Sveits og Norge var de fire Europeiske landene med høyest i prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i 2018, viser nye tall fra statistikken BNP per innbygger, prisnivåjustert. Luxembourg, Irland, Sveits og Norge hadde BNP henholdsvis 161, 89, 55 og 51 prosent over EU-snittet EU28."

Nå har alle landene i toppen noen særegenheter som påvirker resultatet, og forstyrrer sammenligningen litt. Luxemburgs BNP er veldig høyt per innbygger fordi mange folk som jobber der ikke bor der. Når man deler økonomien på innbyggertallet, og det ikke er så mange å dele på. blir tallet veldig høyt. Irlands BNP er ekstra høyt fordi mange selskaper med aktivitet flere land har lagt hovedkontoret til Irland for å ha skattbare inntekt der fordi skattene der er lave. Og Norge har høye olje- og gassinntekter som bidrar til et høyt BNP, men sparer mye av disse inntektene i petroleumsfondet.

Derfor kan det også være interessant å sammenligne konsumet av varer og tjenester per innbygger, for å få målt hvor mye folk faktisk disponerer og bruker. Også dette har SSB nettopp publisert en statistikk om, med overskriften "Nordmenn med nest høyest konsum i Europa". SSB skriver:

"Sammenligner vi personlig konsum per innbygger var det kun Luxembourg som lå høyere enn Norge i 2017. Luxembourgs konsum var 32 prosent over EU-snittet, mens Norge lå 27 prosent over. Personlige konsum i Norge er rundt 8 til 16 prosent høyere enn i de andre nordiske landene. I land med høyt BNP per innbygger er ofte nivået på personlig konsum per innbygger også høyt, som vist i figur 1. De nordiske landene er blant topp 12 når det gjelder både personlig konsum og prisjustert BNP per innbygger. Men det finnes unntak, og tydeligst er det for Irland og Luxembourg. Selv om Irland har nest høyeste BNP per innbygger i Europa, er de bare på 15. plass i personlig konsum per innbygger – 7 prosent under EU-gjennomsnittet (se Eurostat). Noe av forklaringen kan være at en god del av inntektene som skapes gjennom produksjon i Irland, tas ut av landet av utenlandske eiere."

Verdens beste land å bo i

Helt siden 1990 har FNs utviklingsorganisasjon UNDP satt sammen en indeks som måler og rangerer bra og dårlige forhold i alle verdens land. Det handler mest om helt grunnleggende ting som helse, utdanningsmuligheter, levealder, likestilling, kjøpekraft, inntektsforskjeller, miljø, arbeidsmarked, handel og næringsfrihet.

Summen av alle disse delområdene blir summert sammen til Human Development Index, populært kalt "verdens beste land å bo i", en rangering av alle land i verden fra nummer 1 til nummer 189. Listen, sammen med grundige analyser av styrker og svakheter i hvert enkelt land, og sammenligninger mellom land, blir presentert i en årlig Human Development Report. Den siste Human Development Report 2019 ble nettopp presentert av FN og kan både lastes ned som PDF-versjon på 366 sider, eller utforskes i enda større detalj på nettet med store datasett og mer inngående analyser.

Norge er i følge denne rapporten verdens beste land å bo i, foran Sveits, Irland og Tyskland, med Sverige på 8. plass, Danmark på 11., Finland på 12. og USA og UK på delt 15. plass. Indeksen plasserer Russland på en 49. plass, Kina på 85. plass og India på 129. plass. De fire nederste landene på listen, fra 186 og nedover, er Sør-Sudan, Tsjad, Den sentralafrikanske republikk og Niger. Om Norge sier landanalysen blant annet at:

"Norway’s HDI value for 2018 is 0.954— which put the country in the very high human development category—positioning it at 1 out of 189 countries and territories. Between 1990 and 2018, Norway’s HDI value increased from 0.850 to 0.954, an increase of 12.2 percent. Table A reviews Norway’s progress in each of the HDI indicators. Between 1990 and 2018, Norway’s life expectancy at birth increased by 5.5 years, mean years of schooling increased by 1 year and expected years of schooling increased by 4.1 years. Norway’s GNI per capita increased by about 62.8 percent between 1990 and 2018."

Norge har toppet denne listen gjennom flere år, men det er ingen automatikk i at det skal være slik. Dels kan det være krevende få til nødvendig omstilling når mange opplever at det meste er i orden, slik at man ikke fanger opp endringsbehov raskt nok. Det er dessuten ganske jevnt i toppen mellom Norge og flere andre land i vårt velstående hjørne av verden. Og det er også viktig å huske på at indikatorene brukes for å måle kvaliteten på samfunnet er utvidet ganske kraftig over tid både når det gjelder bredden i temaer som som dekkes, men også i dybden,  i den forstand at mange temaer dekkes mye grundigere enn før både når det gjelder antall indikatorer og kvaliteten på dataene.

Et interessant trekk er at koblingen mellom FNs bærekraftsmål og måling av hvordan livskvaliteten faktisk er i ulike land er blitt tydeligere i årets Human Development Report. Det er en tydelig ambisjon å kunne måle utviklingen på de samme områdene FNs bærekraftsmål dekker, slik at vi også blir bedre i stand til å måle fremgangen. Denne koblingen øker oppmerksomheten om bærekraftsmålene og om måloppnåelsen, og øker presset på alle med makt, innflytelse og ansvar for å at vi skal levere konkrete resultater.

Hvem er best i engelsk?

Språkskolevirksomheten Education First (EF) har laget en rapport der de har sett på engelskkunnskapene hos innbyggerne i 100 land i hele verden. Undersøkelsen er basert på tester av 2,3 millioner voksne  og viser at det generelt er bedre engelskferdigheter nå enn før, men at de ikke holder følge med etterspørselen i arbeidslivet, og at det er store variasjoner mellom ulike land.

Rapporten måler engelskferdighetene i land som ikke har engelsk som største språk. I forordet til rapporten skriver EF litt om hvorfor det blir stadig viktigere både for land og for den enkelte innbygger å kunne kommunisere på engelsk selv om det ikke er hovedspråket i det daglige:

"The incentives to learn English have never been greater. And yet, the demand for English proficiency far outpaces supply. Education systems founded in response to the first industrial revolution have yet to adapt to the demands of the fourth. A front-loaded culture of learning leaves adults little time to reskill. The growth of the gig economy asks people to transition quickly from declining to emerging opportunities. We often see English proficiency presented as a competitive advantage, but our analysis suggests that it is equally significant for the connections it enables. These connections may help individuals find better jobs or start their own businesses, but they are also intrinsically valuable. Connection is one of the defining characteristics of the global citizen—curiosity, contact, and a sense of shared responsibility beyond one’s own borders—and speaking English today is all about connection."

Hvordan er det så med engelskkunnskapene i Norge? I følge denne undersøkelsen står det svært bra til. Norge er på tredjeplass av 100 land, bak Nederland som topper listen, og like bak Sverige, men foran Danmark, Singapore, Sør-Afrika og Finland. Alle tilhører en gruppe på 14 land med svært gode engelskferdigheter, sammen med blant annet Tyskland, Østerrike og Portugal. 

Det er i alt fem nivåer i undersøkelsen. På det neste nivået finner vi 15 land, inkludert flere europeiske, men først på nivå 3, land med "moderate ferdigheter" finner vi land som Frankrike, Spania, Italia, Kina, India og Korea. Og først på nivå 4, "lave ferdigheter" finner vi Japan, Russland, Vietnam, Brasil og Indonesia. Og på aller laveste nivå, "veldig lave engelskferdigheter" er det 30 land der særlig Midt-Østen og Sentral-Asia er overrepresentert.

Kacey Musgraves og Lana del Rey: I'll Be Home For Christmas

Kacey Musgraves fra Texas er en av de største country artistene akkurat nå. I tillegg til å vinne det som er av country-priser de siste årene , vant hun Grammy-prisen for årets album for albumet "Golden Hour" som kom i 2018. Og når man lykkes så godt det fristende å prøve seg på både julealbum og et juleshow, som distribueres via Amazon Video nå i julen 2019. Et av innslagene der er en duett med Lana del Rey der de synger "I'll Be Home For Christmas":