Miley Cyrus: Where is My Mind

Og når jeg først er inne på gode coverversjoner godt av Miley Cyrus så er dette en riktig perle. Hun veksler mellom sin egen sang "We Can't Stop" fra 2013 og The Pixies "Where is My Mind" fra 1988. Overgangen fra den ene og til den andre skjer rundt 2:45 i musikkvideoen, og så går hun litt senere tilbake til sin egen sang. Det å covre legender som the Pixies er ikke akkurat risikofritt, særlig ikke for en artist som ikke akkurat har hatt et godt omdømme i alternative musikkmiljøer, og har brukt tid på å bygge tillitt, men det har faktisk fungert:

Miley Cyrus og Brandi Carlile: The Story

Miley Cyrus har holdt nyttårskonsert sammen med gjesteartister på amerikansk TV for å feire det nye året. Et av høydepunktene var da Miley Cyrus fikk med seg Brandi Carlile på å fremføre sistnevntes "The Story" fra 2007, da den blant annet ble kjent som en del av soundtracket til TV-serien Greys Anatomy og også i noen TV-reklamer på samme tid. Den er også covret av LeeAnne Rimes og av Dolly Parton. Og dukket opp igjen i Greys Anatomy i 2011, denne gangen fremført av Sara Ramirez. En sterk sang som disse to damene gjør meget bra sammen:

 

Denne liveversjonen av The Story er nok et eksempel på at Miley Cyrus kan covre nesten hva som helst av andre artisters sanger på en bra måte, og hun prøver seg stadig på nye ting. Men derfor er det også morsomt at den andre låten de synger sammen her, "The Climb", ikke er en coverlåt, men en av hennes s egne gamle sanger, Den er fra 2009, helt tilbake i tiden da Disney laget filmen om "Hanna Montana" og var den gang en del av film og soundtrack. Man kan trygt si at Miley har skiftet stil et par ganger, men det er morsomt å se at hun ikke tar avstand fra verken denne tiden, "Party in the USA", med Justin Bieber eller "Wrecking Ball"-perioden, men tvert imot henter frem disse gamle sangene sine også.

Pandemi og økonomi. Hvem har klart seg best?

Her er nok en interessant rangering av hvor godt ulike lands økonomier har klart seg gjennom pandemien. Her er det The Economist som har gått igjennom og sammenlignet data for 23 land på fem viktige områder: BNP-vekst, husholdningsinntekt, aksjekurser, investeringer og endring i offentlige gjeld som andel av BNP.

Som en ser av grafene så har norsk økonomi klart seg svært godt under pandemien, i likhet med Danmark og Sverige, men også Slovenia, Chile, Irland og Polen som også ligger høyt oppe. Det som særlig skiller de øverste fra listen fra de øvrige er at BNP er høyere i slutten av 2021 enn i begynnelsen av 2020, at husholdningenes inntekter har vokst litt og at den offentlige gjelden ikke har vokst like mye som i landene som har klart seg dårligere.

Så kan det også nevnes at Norge har et par interessante  "outliers" i denne grafen som skyldes vår litt spesielle økonomi. Norge (og Irland) har en nedgang i investeringsnivået. For Norges del tror jeg forklaringen ikke er særlig problematisk, men skyldes at de ellers svært høye oljeinvesteringene på norsk sokkel har gått litt ned. De er på vei opp igjen. Det andre og enda mer spesielle ved Norge er at vi som det eneste landet i oversikten ikke har økt den offentlige gjelden. Norge har i motsetning til andre land "penger på bok" i petroleumsfondet. Og petroleumsfondet har økt i verdi målt i norske kroner i løpet av pandemien. At den offentlige norske nettogjelden til utlandet er redusert vil egentlig si at det er enda mer penger på bok nå enn det var før.

Norsk prisnivå

Når vi reiser til utlandet får vi gjerne følelsen av at vi har noen av de høyeste prisene i verden. Men det er ikke at alle varer er billigere i land vi besøker. At Norge har et høyt lønns- og kostnadsnivå er det ingen tvil om. Vi har også et høyt BNP pr innbygger  i Norge, det vil si en ganske velstående befolkning. Men hvor mye høyere enn i EU-landene rundt oss? Og hvordan er norske priser sammenlignet med EU-priser for ulike varer og tjenester?

Dette er det gode svar på i Statistisk sentralbyrås oversikt over "Sammenlikning av prisnivå i Europa". Her kan vi lese at Norges prisnivåjusterte BNP er 40 prosent over EU-gjennomsnittet, mens Danmark er 35 prosent over, Sverige 23 prosent over og Finland 13 prosent over. Og som vanlig er Luxemburg og Irland høyt over Norden, men det har nok mest med en litt spesiell næringsstruktur der det ikke er helt sammenfall mellom hvem som er innbyggere der og hvor inntektene kommer. Mer interessant er det at Nederland er på 132 prosent av EUs BNP og Tyskland på 123 prosent.

Hva så med prisnivået i Norge, er det ganske enkelt en effekt av høyere lønninger og kostnader? Her har SSB to tall for privnivået på vårt private konsum: en ren og ikke-prisjustert konsumprisindeks og en prisindeks justert for priser. På den rene prisindeksen ligger Norge 47 prosent over EU-gjennomsnittete, mens Danmark er 42 prosent over, Sverige 32 prosent og Finland 29 prosent. Nederland er 19 prosent over EU-snittet og Tyskland 8 prosent over. På den prisjusterte  indeksen er Norge 26 prosent over EU, mens Danmark er 22 prosent over, Sverige 12 prosent over og Finland 13 prosent over. Her er Nederland 17 prosent over EU-snittet, mens Tyskland er 24 prosent over.

Det er med andre ord ikke veldig dramatiske ting å lese ut av disse tabellene, annet enn at varer og tjenester koster mer i et rikt land enn i et mindre rikt land. Det blir mer interessant når vi ser på prisforskjeller mellom ulike typer varer og tjenester. Her kan vi se at mens norske matvarer og alkoholfrie drikkevarer koster 46 prosent mer enn EU-snittet, er de bare 15 prosent dyrere i Sverige (en god forklaring på grensehandel) Alkoholholdige drikkevarer koster 122 prosent mer enn EU-snittet i Norge, 32 prosent mer i Sverige, 69 prosent mer i Finland, men bare 74 prosent av EU-prisnivået i Polen. Ikke så rart at folk krysser europeiske grenser for å handle.

Nå skal det imidlertid sies at de aller største utslagene for varer som mat, drikke, alkohol og tobakk ikke bare har med kostnadsnivå å gjøre. Landene med mye høyere matpriser (Norge og Sveits) har det først og fremst fordi grensene er stengt for import. Og dramatisk høyere alkohol- og tobakkpriser har med høye avgifter å gjøre. Det er politikk som gjør at prisene er høye.

En mer reell sammenligning av hvordan lønns- og kostnadsnivå påvirker priser får vi når vi ser på kostnader på områder som transporttjenester, energi, klær og kultur og underholdningstilbud. Her ligger Norge høyt på kostnadsnivå på transport, 36 prosent over EU-gjennomsnittet og høyest av alle, og på kultur og fritid, der vi er hele 44prosent over EU-snittet. Alle de nordiske landene ligger høyt på disse kostnadene, og langt høyere enn for eksempel Nederland og Tyskland.

Men det finnes også en del varer og tjenester der Norge har ganske lave priser i forhold til det generelt høyere kostnadsnivået. I kategorien "bolig, lys av brensel" der energikostnader inngår ligger Norge bare 11 prosent over EU-snittet, mens Danmark er 66 prosent over og Finland er 37 prosent over. Her ligger Irland 84 prosent over EU og Storbritannia 68 prosent over EU. Nå er dette 2020-tall og strømprisene har vært mye høyere i 2021, men de har økt i hele Europa slik at Norge faktisk er et land med relativt lave energikostnader.

Det er også interessant å sammenligne priser for klær og sko, varer som i all hovedsak er importert til Norge, og stort sett også til Europa ellers. Her er prisforskjellene mellom topp og bunn i Europa derfor lavere enn på energi, mat og alkohol . Prisene i Norge for klær og sko er14 prosent høyere enn EU-snittet, men litt lavere enn i alle våre nordiske naboland. Så forklaringen på hvorfor det også er store klesbutikker og sportsbutikker i kjøpesentrene rett over svenskegrensen kan ikke være at det er så mye penger å spare. Men det kan likevel være praktisk for familier å handle mer enn bare mat, øl og godteri når de først er på tur.

AstraZeneca - langt bedre enn sitt rykte

Med et mulig unntak for Storbritannia, av patriotiske årsaker, tror jeg alle som følger sånn passe godt med i store vestlige medier har fått inntrykk av at AstraZenecas vaksiner har vært en stor fiasko. Fullt så galt er det imidlertid ikke. Selv om aksjonærene ikke fikk noen gevinst er det kanskje denne vaksinen som har reddet flest menneskeliv under pandemien,

Det begynte som den høyprofilerte alliansen mellom Oxfords forskere, britisk legemiddelindustri og britiske statlige penger, som skulle redde verden fra Covid, og helst begynne jobben før USA og EU rakk å bli ferdig. Slik gikk det ikke. Først var det forsinkelser i godkjenningsprosessen, så en krangel med  EU om fordelingen av færre vaksiner enn lovet, deretter en sterk uro over få, men svært alvorlige hendelser hos noen av de vaksinerte, som gjorde at mange vestlige land reduserte bruken av AstraZenecas vaksiner kraftig. Norge tok vaksinen helt ut av programmet i mars i år.

Heller ikke for aksjonærene har AstraZenecas vaksine bidratt positivt, aksjekursen er omtrent der den var før covid. Nå har ikke covid vært noen stor gullgruve for legemiddelindustrien ellers heller, men når Pfizer og særlig Moderna har økt en del i verdi har det nok med at deres mRNA-vaksiner blir sett på som større teknologiske gjennombrudd, og derfor viktige for selskapenes fremtidige muligheter, selv om selve pandemien ikke er så god butikk som mange kritikere av legemiddelindustrien tror.

Men i artikkelen "The triumph of the Oxford-AstraZeneca vaccine" går The Economist helt på tvers av inntrykket av Moderna og Pfizer som de største vinnerne og AstraZeneca som en taper. The Economist slår fast at fordi AstraZeneca helt bevisst valgte å sette prisen på vaksinedosene mye lavere enn de andre så har det gått ut over inntjeningen, men at det vil gjengjeld har ført til at de har distribuert flest vaksiner av alle. Først og fremst til de fattigste landene. 

Noe som også gjør at det er det er denne vaksinen som sannsynligvis har reddet flest menneskeliv under denne pandemien. The Economist skriver:

"Astra Zeneca has taken flak for data-presentation issues, delayed deliveries and rare adverse events. The share prices of Moderna and Pfizer have soared since covid-19 struck; AstraZeneca’s is pretty much back where it started. Nor, to the bemusement of many involved, has the company won a great public-relations victory. On some measures, it manufactures the most successful covid vaccine there is. According to Airfinity, a data firm, 2.2bn doses have been delivered, compared with 2bn by Pfizer and 0.5bn by Moderna (see chart 2). Because rich countries increasingly use other jabs, and poor countries mostly use their supply for initial doses rather than for boosters, Astra Zeneca’s vaccine is almost certain to have saved more lives than any other."

Årets land: Italia

Hvert år kårer The Economist "Country of the year", året land. Ikke verdens rikeste land, eller beste land å bo i totalt sett, men det landet som har hatt den mest positive utviklingen i løpet av det siste året på områder som demokrati, åpenhet, anti-korrupsjon eller reformer og økonomiske og velferdsmessige ryddejobber som gir innbyggerne en bedre fremtid. 

Årets kåring har i følge The Economist vært spesielt krevende fordi mye har gått feil vei på alle disse områdene i 2021. Hederlig omtale går likevel til land som Samoa, der velgerne kastet ut partiet som har styrt landet i 33 år, Moldova, som valgte en ny kvinnelig president med anti-korrupsjon øverst på sin dagsorden, Zambia, som klart å forhindre et valg i å bli stjålet (også fordi marginen ble for stor) og valgte en president som er i gang med økonomiske reformer. Og Litauen som for tiden er hardt presset politisk og økonomisk av både Hviterussland, Russland og Kina, etter å ha gjort ting de ikke liker, men som nekter å la seg mobbe og tvinges til å gi opp arbeidet for viktige prinsipper.

Men vinneren i år er i følge The Economist Italia. Merkelig nok, vil mange sikkert tenke, for positive nyheter fra italiensk politikk, økonomi og samfunnsliv får vi aldri høre. Nå vant riktignok Italia både EM i fotball og Eurovision Song Contest i 2021, men det handler ikke om disse konkurransene. For Italia er i ferd med å gjennomføre enda viktigere ting, i følge The Economist:

"Because of weak governance, Italians were poorer in 2019 than they had been in 2000. Yet this year, Italy changed. In Mario Draghi, it acquired a competent, internationally respected prime minister. For once, a broad majority of its politicians buried their differences to back a programme of thoroughgoing reform that should mean Italy gets the funds to which it is entitled under the eu’s post-pandemic recovery plan. Italy’s covid vaccination rate is among the highest in Europe. And after a difficult 2020, its economy is recovering more speedily than those of France or Germany. There is a danger that this unaccustomed burst of sensible governance could be reversed. Mr Draghi wants to be president, a more ceremonial job, and may be succeeded by a less competent prime minister. But it is hard to deny that the Italy of today is a better place than it was in December 2020. For that, it is our country of the year. Auguroni!"

LadBaby: Sausage Rolls for Everyone

Det er alltid litt ekstra spenning knyttet til hvilken singel som topper singellistene i UK i juleuken. Rekorden deles av Beatles og Spice Girls, som begge har klart det tre ganger. Men i år er den rekorden slått av LadBaby, en YouTube-stjerne som heter Mark Hoyle som lager videoer om familie og barn og sånn, men som også spiller inn parodisingler i julen sammen med kona Roxanne Hoyle. Og i år har de for fjerde år på rad en singel på toppen av hitlistene i juleuken. Årets singel heter "Sausage Rolls for Everyone".

Nå hjelper det sikkert at sangen er en parodi på Ed Sheeran og Elton Johns julesingel fra i år "Merry Christmas", og at begge to er med som gjesteartister (dere egen singel havnet på andreplass på listen). For saken er at inntektene fra disse julesinglene går til en veldedig organisasjon som finansierer "food banks", sentre som driver med utdeling av mat til familier som er kommet i en krisesituasjon og trenger hjelp:

Det er derfor ikke tilfeldig at disse julecoverlåtene til Ladbaby har en omskrevet tekst med et mat-tema. I 2018 toppet han hitlistene med "We Built this City on Sausage Rolls", en cover av Starship. I 2019 kom "I Love Sausage Rolls", en cover av "I Love Rock´n´Roll". "Don´t Stop Me Eatin´" toppet julehitlistene i fjor, mens i år er det "Sausage Rolls for Everyone", og den fjerde julen på rad for LadBaby, Som heller ikke har gitt ut noen andre singler enn disse fire.

Camilla Cabello: I'll Be Home For Christmas

Originalen ble fremført av Bing Crosby i 1943, som en slags optimistisk melding til soldatene om at de kanskje kunne tenke på å komme hjem til jul. Noe som gjorde at BBC nektet på spille den i UK. I tillegg til Bing Crosbys versjon har en rekke andre covret den, blant annet Elvis, Kelly Clarkson, Josh Groban og Michael Bublé. Og i år fånt en ny innspilling med Camilla Cabello veien til hitlistene i USA:

Flest republikanere dør av korona

Aftenposten har en interessant artikkel om hvordan koronaens demografi i USA har endret seg kraftig i løpet av de snart to årene pandemien har vart. Den har overskriften "Før rammet viruset flest demokrater. Nå er dødstallene langt høyere blant Trump-velgerne."

Det første poenget, at covid-19 i begynnelsen rammet hardest i byer og valgkretser der demokratene står sterkest, er ikke så vanskelig å forstå. Dødsfallene i New York alene forklarer mye, men også USAs demografi mer generelt er slik at det er lettere å bli offer for en pandemi der demokratene vinner valg. Det er flere demokrater i de største byene, og flere demokrater som bor trangt. Dessuten stemmer minoritetene i  større grad på demokratene enn på republikanerne, befolkningsgrupper der mange har lavere inntekt, kortere utdanning, dårligere boforhold og er overrepresentert i andre statistikker som viser helseforskjeller.

Det er på ingen måte like innlysende at flere republikanere skal dø av en alvorlig smittsom sykdom nå. Det har rett og slett med en ting å gjøre: vaksinasjonsgrad. Den politiske polariseringen i USA rundt pandemi og pandemihåndering har gjort at det meste er blitt politikk. Det er uenighet om samfunnet skal være åpent eller stengt, om munnbind og om vaksiner virker eller ikke. Og særlig det siste slår kraftig ut på statistikkene over smittede og døde. Covid-19 tar livet av langt flere republikanske velgere enn demokratiske velgere. Aftenposten skriver:

"Det er også et klart sammenfall mellom andelen Trump-velgere og andelen vaksinerte. Tendensen er den samme her: Jo flere som stemte på republikanerne, desto færre har tatt vaksinen. Omtrent 91 prosent av voksne demokratiske velgere har vaksinert seg. Kun 60 prosent av voksne republikanske velgere har gjort det samme."

Bidens popularitet faller blant de unge

For at det demokratiske partiet i USA skal vinne valg er de avhengige av unge velgere. At de unge faktisk stemmer og at de har tro på demokratenes politiske prosjekt. Derfor er svært bekymringsfullt for demokratene at det er de unge som raskest har endret mening om Joe Biden gjør en god jobb eller ikke.

The Economist viser hvordan endringen i presidentens oppslutning har endret seg i ulike aldersgrupper siden han tok over for et år siden. Blant de over 65 er det nesten ingen endring i det hele tatt. De var i gjennomsnitt nokså nøytrale til Biden og er det fortsatt. Det samme gjelder de mellom 45 og 64. Støtten har falt litt, men ikke til katastrofalt lave nivåer.

Det er blant de under 44 år den store endringen har skjedd. Kanskje fordi det var lettere å være for Joe Biden når alternativet var Donald Trump, mens det nå er mer åpent hva alternativet er. Noen vil kanskje foretrekke en moderat frihandelsorientert republikaner. Og noen er helt sikkert skuffet over gjennomføringsevnen når det gjelder både sosial utjevning og klimatiltak, og leter, som vanlig, etter alternativer lenger til venstre. The Economist skriver:

"Why have the young turned on him? Many told YouGov that their biggest concerns were climate change and health care. Here the president has promised much but so far delivered little. Younger Americans also care more about civil rights and abortion​​—and may be energised by recent Supreme Court rulings on the latter. Others are angry about student-loan debt and Mr Biden’s unfulfilled promise to cancel at least $10,000 owed by every borrower."

Sia: Snowman

Australske Sias sang "Snowman" er en av disse moderne juleklassikerne. Sanger som ikke er eldre julesanger spilt inn på nytt av dagens artister, men virkelig nye sanger. Men for å kalles en klassiker må den holde på populariteten gjennom flere julehøytider enn bare det året den kommer ut. 

Og det har Sia klart. I 20017 laget Sia et helt julealbum med egne julesanger som het Everyday Is Christmas. Det fikk en litt blandet mottakelse fra kritikerne. "Snowman" var andre singel fra albumet, og gjorde det bra i 2017, men har fått et nytt liv gjennom sosiale medier senere, og dukker stadig opp et stykke oppe på streaming-hitlistene, så også i år.

En milliard til tre hydrogenprosjekter

Den statlige virkemiddelaktøren Enova har delt ut en milliard kroner til tre store prosjekter som skal ta Norge og verden et skritt nærmere fremtidens lavutslippssamfun.  Felles for de tre prosjektene er at det handler om å kutte utslipp fra industri og at bruk av hydrogen er er den sentrale klimaløsningen.

Prosjektet som mottar mest penger, 482 millioner kroner, er "Barents Blue Ammonia Plant" i Hammerfest-området i Finnmark som skal bruke naturgass fra Snøhvit og benytte eksisterende infrastruktur på Melkøya til å produsere ammoniakk. Forskjellen på dette anlegget og annen amoniakkproduksjon er at CO2en fra fra naturgassen ikke skal slippes ut, men lagres i et karbonlager. 

Yara Internationals prosjekt på Herøya mottar 283 millioner til et industriannlegg som skal bruke "grønt" hydrogen og ammoniakk i kunstgjødselproduksjon. Her er det ikke snakk om å bruke naturgass til å produsere hydrogen og ammoniakk, men å bruke vannkraft til elektrolyse av vann. I pressemeldingen skriver de at:

"Demonstrasjonsanlegget vil produsere nok grønn hydrogen til å lage 20.500 tonn ammoniakk per år. Det tilsvarer mellom 60.000-80.000 tonn mineralgjødsel. Om prosjektet lykkes vil det kunne være utgangspunktet for fullskala grønn ammoniakkproduksjon som neste skritt. Både grønn gjødsel og grønn ammoniakk til drivstoff for skip er mulige bruksområder."

Det tredje prosjektet som mottar støtte fra Enova, inntil 261 millioner kroner, er TiZir Titanium and Iron, eid av franske Eramet, som skal erstatte kull med hydrogen i smelteverket i Tyssedal som produserer titandioksidslagg og høyrent jern. Målet er at prosjektet skal erstatte 85 prosent av kullforbruket med hydrogen. Ikke bare i Tyssedal, men bruke teknologien som utvikles til å gjøre det samme andre steder verden over.