Arabiske land har tapt 2500 milliarder dollar

I følge BBC har krisen kostet arabiske land tilsammen 2 500 milliarder dollar de siste fire månedene. I følge Kuwaits utenriksminister har gulfstatene stoppet eller utsatt 60 % av sine utviklingsprosjekter. E24 skriver om samme sak.

Slik jeg tolker artikkelen har BBC gjort en regnestykke der de legger sammen effektene av lavere inntekter på grunn av en lavere oljepris og tapene i formue fordi verdiene av investeringer de har gjort i verdipapirer og eiendom i andre land faller. Norge er jo i en lignende situasjon der staten taper milliardinntekter på lavere oljepris samtidig som verdien av oljefondet synker. 

Men Norge er heldigvis langt mindre avhengig av en høy oljepris enn mange andre oljeeksportører. Vi har vært flinkere enn andre til å spare i gode tider og bare brukt avkastningen av oljefondet. Mange andre land har økt kostnadene sine i takt med høyere oljepris.

Et land som ikke har holdt kostnadene nede er Venezuela I følge Bloomberg trenger Venezuela en oljepris på minst 70 USD for å opprettholde investeringene i oljevirksomheten. I følge flere nyhetsmedier er Hugo Chavez tvunget til å reversere nasjonaliseringen av oljeindustrien og skal be Big Oil komme tilbake igjen. I mellomtiden skal de finansiere drift av offentlig sektor ved å tappe valutareservene sine. 

Den særdeles inkompetente varianten av sosialismen Venezuela praktiserer ser ikke ut til å tåle en oljepris lavere enn 70 dollar. Da må storkapitalen hjelpe til. Det blir interessant å se om Exxon og ConocoPhillips som ble presset ut av Venezuela for to år siden er interessert i å komme tilbake.

Hvordan rammes ikt-bedriftene av nedgangen?

Ikt-bedrifter lager datautstyr, kommunikasjonsutstyr, tjenester og software til stort sett alle deler av næringslivet og samfunnet ellers. I alle land. Ingen er så avhengig av investeringsviljen i andre bransjer som ikt-bedrifter.

Derfor skulle man tro at en finanskrise med bratt nedgang i finansnæringen, eksportindustrien, boligbyggingen, varehandelen og varetransporten ville ramme ikt-bedriftene aller hardest. Særlig fordi det samtidig også er nedgang i privatmarkedet når forbrukerne låner mindre og sparer mer.

The Economist har likevel en ganske optimistisk vurdering av "the technology industry in the downturn". De minner om at ikt-næringen denne gangen i motsetning til i 2000-03 ikke er årsaken til boblen og at ikt-budsetter i næringslivet generelt er ganske slanke allerede: 

"...last time around the IT industry was not the victim of an economic crisis, but its cause, says Graham Vickery, author of the OECD report. For years companies had spent far too much on technology, buying more e-commerce software than they could ever hope to use, for example. When the bubble burst they abruptly cut spending. Today IT departments are much less prone to wasting money. In fact, says Mark Raskino of Gartner, another market-research firm, most are quite lean. Further cuts in technology budgets would be difficult, he argues, since they would require many firms to reorganise themselves first. “IT is certainly not sacrosanct, but fairly low on the list of things to cut,” he says."

The Economist minner også om at det er noen pågående kraftige teknologiskift i retning "cloud computing" og mobilt internett som skaper en stor ny plattform for tjenesteutvikling og innovasjon:

"Will the industry therefore emerge selling commodity products? Actually, commoditisation and standardisation are creating new platforms for innovation. Cloud computing, for example, should allow small firms and even individuals to outsource computer management rather than doing it themselves—something that is only an option for big firms at present—and open up new opportunities for the industry by allowing it to reach into new fields. 

The rapidly growing mobile internet gives a glimpse of what is to come. Only a year ago, downloading software to an iPhone or other “smart” mobile device was only for technophiles. Now it is commonplace. Over 300m applications, including games and utilities, have been downloaded from Apple’s App Store alone."

Det er med andre ord noen nye muligehter der ute akkurat nå. Selv om for eksempel bilindustrien sliter med et helt katastrofalt fall i salget (og ikke bare de amerikanske produsentene sliter, noe denne analysen av bilidustrien fra The Economist viser), er det nok også slik at mange av svarene må komme i form av ikt-innovasjoner som kutter kostnader, øker kvaliteten og reduserer negative miljøpåvirkninger.

En stortingsmelding om de lange linjene

Dette blir vel ikke noen bestselger. Og selv innen sjangeren politiske dokumenter er nok dette først og fremst rettet inn mot den hardeste kjernen av lesere. 

Men den nye Perspektivmeldingen fra Finansdepartementet (St. melding nr 9 for 2008-09) som kom på fredag kan faktisk anbefales (PDF-utgave her) til alle som er opptatt av de store og langsiktige utfordringene i det norske samfunnet.

Hva i all verden er egentlig en "perspektivmelding"? Fra 1948 og frem til ganske nylig het det "Langtidsprogrammet", et dokument som hvert fjerde år skulle beskrive regjeringens langsiktige planer og politikk. I dag er det blitt et analysedokument som beskriver historiske trender og noen fremskrivinger fram mot 2060. Det fungerer kanskje best som et oppslagsverk om norsk økonomis helsetilstand og utfordringer. 

Her finner man statistikk og sammenligninger med andre land når det gjelder ting som produktivitetsvekst, forholdet mellom offentlig og privat sektor og ressursbruk og norske resultater pr krone vi bruker i helsesektoren og i skolen. Temaer som klimapolitikk og utviklingen i inntektsforskjeller er gitt stor plass.

Jeg er imidlertid i tvil om dokumentet har noen funksjon når det gjelder å trekke opp mer ideologiske og partipolitiske forskjeller i den langsikte politikken. Jeg tror nesten alt som står i dette lange dokumentet kunne kommet ut av Finansdepartementet uansett hvem som er statsråd. For eksempel heter det om konkurranse at: 

"Svak konkurranse kan få særlig negative konsekvenser for vekstevnen i en tid der teknologisk innovasjon blir stadig viktigere. Svak konkurranse kan legge en demper på investeringer i bl.a. IKT ved å beskytte eksisterende bedrifter fra etablering av høyteknologiske nykommere eller ved å gjøre det kostbart å anskaffe og anvende den nye teknologien."

Men det er jo bra om alle partiene på Stortinget nå er enige i at manglende eller svak konkurranse er til hinder for innovasjon og skadelig for vekstevnen.

Felles krisepakke fra Høyre, KrF og Venstre

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i dag hatt en presse-konferanse og presentert sine felles krav til en krisepakke.

VG er naturligvis opptatt av hvorfor akkurat disse tre partiene legger fram et felles alternativ. 

Men hva med innholdet? "Grønn og bedriftsvennlig pakke" heter det på nettsidene til både KrF og Venstre. Og her er Høyres omtale. NHO gir ros og sier at pakken "treffer der smerten er størst".

Jeg synes det er mye bra i dette opplegget fra de tre partiene. Den overordnede innretningen er å: 

a) Fremme klimamålsettinger, b) styrke konkurranseevnen til bedriftene på lengre sikt, c) forsere satsinger som uansett må gjennomføres over de neste 5-10 år og d) bidrar til å styrke Norge som en ledende kunnskapsnasjon.

Mye bra på en gang. Og formuleringer som ligner på prinsippene Abelia har tatt til orde for i vår kunnskapspakke som vi la fram rett før jul. Jeg synes også de konkrete tiltakene til de tre partiene er i tråd med det vi trenger for å fremme kunnskaps og infrastrukturinvesteringer som har varig verdi. Jeg håper at flere partier slutter seg til at tiltakene skal ha en slik profil.

Enda flere dårlige nyheter

Det blir mye oppmerk-somhet om USA her på bloggen for tiden, men så er også økonomien i USA veldig viktig for alle oss andre. I denne økonomiske nedturen var det USA som gikk først inn i krisen. Og jeg er ganske sikker på at USA vil komme først ut også. Det er der vi må se etter lyspunktene.

Det kom ingen lyspunkter da arbeidsløshetstallene ble lagt fram for noen dager siden. I dag kom tallene for varehandelen. De var helt elendige. Enda dårligere enn ventet. Fall på 2,7 % fra november til desember. Det har nå vært sammenhengende nedgang i varehandelen i USA seks måneder på rad.

En annen dårlig nyhet var at canadiske Nortel Networks søker konkursbeskyttelse. Nord Amerikas største leverandør av telekom utstyr. En av dot-com tiden store stjerner. Da hadde de 95 000 ansatte og var et av de mest verdifulle selskapene i verden, med er markedsverdi på helt utrolige 300 milliarder USD. Nå er de redusert til 25 000 ansatte og klarte ikke en nedbetaling på 107 millioner USD på et lån. For Canada er nok dette ganske trist.

Det står ikke bedre til i Europa. Siemens melder at ordreinngangen i forrige kvartal var 8 % lavere enn i fjor.

The Bank Implode-O-Meter

Hvor finner man god konkret informasjon om omfanget av finanskrisen? For folk som liker å ha faktagrunnlaget i orden finnes det hjelp der ute. Her er noen nettsteder jeg har kommet over:

1. Hvilke finansinstitusjoner i USA er gått konkurs, satt under administrasjon eller nedskrevet milliardverdier? Prøv The Bank Implode-O-Meter. Og Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC) sin Failed Bank List.

2. Hvor mye penger av de 700 milliarder USD som er satt av i Troubled Asset Relief Program (TARP) er brukt? Og hvor har disse pengene gått? New York Times har oversikten. Det har også nettstedet Propublica.org som oppdaterer sin liste fortløpende. De har også et interaktivt kart som viser hvor i USA pengene går.

3. En 70-åring som heter Bernard Madoff har svindlet kundene sine for 43 milliarder dollar i et gigantisk pyramidespill. Men hvem har tapt alle disse pengene? Oppdatert liste finnes hos Bloomberg.

Og for de som lurer på hva alt dette handler om har BBC utarbeidet en finanskriseordliste for mannen i gata.

Å like konkurranse

NHOs årskonferanse i forrige uke handlet om konkurranse. Om konkurranse i idretten, konkurranse i næringslivet og hvordan man kan dra elementer av konkurranse inn i offentlig sektor for å oppnå bedre resultater også der. 

I den aktuelle økonomiske situasjonen er det selvfølgelig noen som mener at vi i krisetider bør beskytte oss mot konkurranse. Jeg er uenig i dette og har skrevet om det i dagens Dagsavisen. Svaret på finanskrisen er å ønske mer konkurranse velkommen fordi dette vil gjøre oss bedre i stand til å møte mer konkurranse i fremtiden.

Inspirert av både håndballtrener Marit Breivik og Oslos skoledirektør Astrid Søgnen som på NHOs årskonferanse klarte å formidle hvor viktig det er å jobbe systematisk med både individuelle ferdigheter og samspill hvis man skal bli bedre. NHO har lagt ut en oversikt over alle foredragene fra årskonferansen her.

Maktdemonstrasjon - Man Utd - Chelsea 3-0

En maktdemonstrasjon. 3-0 over Chelseas stjernegalleri i en utrolig bra kamp. Mål av Vidic, Rooney og Berbatov. Og i hvert fall en tvilsom annullering, av et mål av Ronaldo. Jeg er vel av de som mener at tradisjonell tv står foran store utfordringer. Men tv er perfekt for live fotball. Et abonnement på Canal + Sport kan anbefales.

Jeg må innrømme jeg har vært litt i tvil om årets utgave av Man U etter den store sesongen i fjor. Men i kveld gikk det i hvert fall på skinner. Fortsettelsen blir spennende både i Premier League og i Champions League.

Høyste vekst i ledigheten siden 1945

I dag kom tallene fra US Department of Labor som oppsummerer hvor ille 2008 faktisk var for sysselsettingen i USA. Fasiten er ganske skremmende. I løpet av de fire siste månedene har to millioner jobbber blitt borte. Wall Street Journal skriver: 

"The final employment report for 2008 closed the books on a miserable year for U.S. workers with payrolls plunging last month by more than half a million, pushing the unemployment rate to a 16-year high. The economy lost 2.6 million jobs in 2008, government figures showed, the most since World War II ended in 1945. Nearly two million of those losses were in the last four months alone, a sign that the recession accelerated as the financial crisis intensified, and should drag on well into the new year."

Høyeste vekst siden 1945. Og det vil sannsynligvis fortsette en god stund til. New York Times har en del interessant grafikk som setter dette i sammenheng. Også Financial Times og CNN er opptatt av det historiske i disse tallene.

"The Big Picture" har noen grafer som viser hvordan veksten i ledighet fordeler seg på ulike sektorer. Helse, utdanning og offentlig administrasjon er det eneste som vokser. Størst fall i sysselsettingen er som forventet i bygg/anlegg og vareproduksjon. Men også kunnskapsbedriftene innenfor "professional and business services" og "information" har mistet veldig mange jobber.

Outliers - The Story of Success

En veldig bra bok jeg har lest nå i romjulen er Malcolm Gladwells "Outliers - The Story of Success".  Boken består ganske enkelt av små fortellinger om mennesker som har gjort det veldig godt innenfor ulike områder der det finnes virkelige enere  - som sport, musikk, it, advokatvirksomhet og forskning.

Og så prøver Malcolm Gladwell å finne noen mønstre som kan forklare årsakene til at noen talenter har ekstraordinær suksess og andre ikke har det. Hvorfor er for eksempel nesten alle de beste canadiske ishockeyspillerne født i januar, februar eller mars? Og hva er forklaringen på at flere av de fremste advokatkontorene i New York er grunnlagt av jøder født på 1930-tallet med lut fattige foreldre eller besteforeldre som emigrerte fra Øst Europa og etablerte seg innen tekstilproduksjon?

Gladwell har, litt forenklet. tre forklaringer på årsaken til ekstraordinær suksess: Talent. tid og tilfeldigheter. 

Talent har en ganske beskjeden plass i boken. Både fysiske og intellektuelle egenskaper er selvfølgelig av avgjørede betydning. Men Gladwells poeng er at gruppen som har dette talentet er veldig mye større enn antallet som faktisk klarer å omdanne det til stor suksess. Skal et ledende universitet for eksempel sortere ut potensielle nobelprisvinnere blant sine søkere så virker ikke verktøy som IQ-tester eller opptaksprøver i tilfeller der alle søkerne i utgangspunktet ligger på et veldig høyt nivå. Da er det andre ting som avgjør.

Tid til å trene på det du skal bli god til er helt avgjørende. For å bli verdensledende på noe må man ha trent i minst 10 000 timer mener Gladwell. Boken bruker så forskjellige eksempler som The Beatles, Bill Gates og canadisk ishockey for å forklare at noen lykkes mens andre med et akkurat like stort talent ikke lykkes. Og bruker dette også som en forklaring på hvordan sosiale skiller forsterkes i skolen. I klasserommet og på skolen lærer barn omtrent like mye uavhengig av sosial bakgrunn. Men utenfor skoletiden, om ettermiddagen og i ferier, er det enorme forskjeller i måten barn blir fulgt opp og utfordret både i skolefag og andre aktiviteter. Og det er denne forskjellen i bruk av tid som er hovedårsaken til at sosial ulikhet reproduseres.

Og tilfeldigheter forklarer ofte hvorfor noen har fått tid og muligheter andre ikke har fått. Hvilket år du er født (store eller små barnekull), hvilken måned du er født (de som er født sent på året er fysisk mindre og blir ikke satset på i organisert barneidrett på høyeste nivå) kan være avgjørende. Men også en del mer eller mindre tilfeldig kulturelle særtrekk ha betydning for hvordan både individer og samfunn er i stand til å snu problemer til muligheter.

En bok det absolutt er verdt å lese. Blant annet fordi flere av de forholdene Gladwell peker på som kritiske suksessfaktorer er ting som et moderne kunnskapssamfunn kan bidra til å gjøre noe med. Slik at flere som har et eller annet talent får anledning til å utvikle det.

Et (imaginært) tilbakeblikk på 2009

Niall Ferguson i Financial Times har skrevet et morsomt, forholdsvis pessimistisk og ikke minst tankevekkende tilbakeblikk på 2009. Et imaginært tilbakeblikk naturligvis. 

Et av de sentrale poengene hans er at USAs relative posisjon i verden vil bli styrket og ikke svekket i 2009. Ikke fordi USA får det lett. Men fordi problemene er større andre steder: 

"On the other hand, the troubles of the rest of the world meant that in relative terms the US gained, politically as well as economically. Many commentators had warned in 2008 that the financial crisis would be the final nail in the coffin of American credibility around the world. First, neo-conservatism had been discredited in Iraq. Now the “Washington consensus” on free markets had collapsed. Yet this was to overlook two things. The first was that most other economic systems fared even worse than America’s when the crisis struck: the country’s fiercest critics – Russia, Venezuela – fell flattest. The second was the enormous boost to America’s international reputation that followed Obama’s inauguration."

Ferguson har spennende refleksjoner om blant annet respons på finanskrise, interne maktkamper i Obamas administrasjon og forholdet mellom USA, Europa og resten av verden.

Internett større enn papiraviser - også for nyheter

Nye tall fra Pew Research viser at det også i USA nå er slik at flere oppgir internett enn papiraviser som viktigste kilde for nasjonale og internasjonale nyheter. TV er fremdeles klart største nyhetsmedium i USA, men i en merkbart fallende trend. Blant unge mellom 18 og 29 er internett og TV nå blitt jevnstore nyhetsmedier i USA:

"For young people, however, the internet now rivals television as a main source of national and international news. Nearly six-in-ten Americans younger than 30 (59%) say they get most of their national and international news online; an identical percentage cites television. In September 2007, twice as many young people said they relied mostly on television for news than mentioned the internet (68% vs. 34%). The percentage of people younger than 30 citing television as a main news source has declined from 68% in September 2007 to 59% currently."

Det at papiraviser taper terreng er ikke akkurat noen stor bombe her i Norge. Kanskje det mest interessante i 2009 blir å se om internett vil utfordre TV som viktigste kilde for nyheter i flere aldersgrupper enn de yngste. Eller får vi et mer delt mediemarked der nettmediene satser på de yngre brukerne mens TV-kanalene satser på de eldre?