Helt Chicago

Korrupsjonssaken som nå rulles opp i Illinois er så utrolig at det litt vanskelig å forstå at det er mulig. 

Hovedpersonen er Illinois guvernør fra det Demokratiske partiet Rod R. Blagojevitch. Fordi senator Barack Obama fra Illinois er valgt til USAs neste president er senatsplassen ledig fra nyttår. Det er guvernør Blagojevitch sin  jobb å peke ut en ny senator i den ledige plassen etter Obama. Og kortversjonen er at den godeste Blagojevitch fant ut at han ville auksjonere ut den ledige plassen i sentatet til kandidaten som ville betale ham mest penger. 

Han er også mistenkt for å trenere godkjenningen av Tribune Company sitt salg av baseballag og stadionanlegg hvis de ikke sparket noen spaltister fra Chicago Tribune som skrev ufordelaktig om han selv.

Chicago og Illinois er kjent for å ha USAs mest korrupte politikere. (Det var her Al Capone fikk sitt gjennombrudd). Men denne saken overgår i hvert fall alt i nyere tid.

Minus 533 000 jobber i november

Den kanskje aller viktigste indikatoren på hvor dårlig det står til med verdensøkonomien er sysselsettingstallene i USA. Fredag fikk vi vite at 533 000 arbeidsplasser ble borte i USA i november.

Dette er det største fallet i sysselsetting på en måned siden 1974. Siden september i år er 1,3 millioner jobber blitt borte. Det er sannsynligvis galt å kalle dette en finanskrise lenger. Dette er bråstopp i hele økonomien.

En annen god indikator på hvor raskt alt er snudd på hodet er oljeprisen. I sommer kostet et fat råolje 150 dollar. Nå dupper oljeprisen rundt 40 dollar. Prisfallet siste uke er det største siden gulfkrigen i 1991.

Oslo Børs reagerte som en kunne forvente veldig negativt på lav oljepris og tallene fra USA og falt hele 7,7 % fredag. Man regnet vel med at amerikanske børser også ville falle kraftig. Men i USA gikk S&P 500 opp 3,6 %.

Så kan man jo spørre: Er det ikke logisk at markedet i Norge reagerer veldig negativt på katastrofalt dårlige tall og ulogisk at USA reagerer positivt på de samme tallene? Ikke nødvendigvis. For det første er det jo slik at lavere energipriser er dårlig for Norge og OPEC, men bra for nesten alle andre. For det andre har Norge fortsatt en alt for høy rente i forhold til alle andre. Og for det tredje måler sysselsettingstall en nedgang som allerede har skjedd. Og den store oppgangen i USA fredag kan jo være et tegn på at noen tror at det største fallet nå ligger bak oss.

Innovasjon i krisetider

Må gjøre oppmerksom på en bra kronikk i Dagens Næringsliv som Inge Jan Henjesand og Hilde Widerøe Wibe i Abelia har skrevet. Den handler om innovasjon i krisetider og er i mandagens papiravis. Men den kan også leses her på Abelias hjemmeside.

Som jeg har skrevet litt om tidligere tror jeg måten vi forholder oss til den pågående økonomiske nedgangen vil bety mye for hvor godt rustet vi vil være til å skape det næringslivet, den innovasjonsevnen og den kunnskapen som skal få til ny verdiskaping og vekst.

I dag falt børsene i verden kraftig igjen. Oslo Børs falt 7,7 % og S&P 500 falt 8,9 %. Dette er ikke bare papirverdier som svinger litt, men virkelige formuer og jobber som forsvinner. Og når ting er i fritt fall er det ikke lett å tenke langsiktig infrastruktur-, kunnskaps- og konkurransesevnebygging. Men det er nettopp det vi må prøve å få til.

Temaet på NHOs årskonferanse i januar er nettopp "Krise og konkurranse". Og dit kommer selveste Nouriel "Dr. Doom" Roubini. Blir spennende å høre hans vurderinger.

Krisepakke - Michael Porters oppskrift

David Brooks i New York Times har noen bra synspunkter på forskjellen mellom å putte penger inn i et stort svart hull og å investere i noe som faktisk virker. Akkurat nå roper alle på penger fra regjeringer. Brooks er skeptisk: 

" And it leads to some guiding principles for those designing the $500 billion stimulus plan the next administration seems set on: Don’t just throw more money into the sugar rush. Spend money on projects that will enhance the long-term economic health of the country even without a crisis. Do what you would do anyway, just do it faster."

Dette kan nok være et godt råd for tiltak her i Norge også. Utfordringen er ikke å bruke mest mulig penger fortest mulig. Utfordringen er todelt. Dels handler det om å sikre at bedrifter og privatpersoner får tilgang på kreditt igjen slik at økonomien ikke kveles. Og dels handler det om å investere i ting som har varig verdi og som vi ville investert i uansett - men å gjøre det raskere for å få hjulene i gang. Her er utdanning og forskning særlig viktig, siden utdannning og forskning kan bidra til at vi kommer styrket ut av denne krisen og er generelt viktig for næringslivets omstillingsevne.

Brooks har snakket med Michael Porter om hva han mener om innretningen av krisetiltak: 

"I asked Porter how this short-term crisis might serve as an opportunity to address those long-term problems. First, he said, the Obama team will have to avoid a few temptations: Don’t just try to throw out money as fast as possible to stimulate demand. Don’t spread the spending around too thinly. Don’t try to save jobs that are going to disappear anyway.

Then he threw out a bunch of ideas that could be part of a stimulus package: Send federal money to the states, but make sure a lot of it goes to state universities. There’s going to be increased demand for their services at the same time their budgets are cut. We can’t weaken that link in the social mobility chain. Extend unemployment insurance, but also create vouchers and loans so workers can get the skills they need to move on."

Linken til denne kommentaren fikk jeg fra Greg Mankiws utmerkede øknomiblogg. Han har også en artikkel i NY Times om "What would Keynes have done?".

- We just shorted Merril Lynch

Oliver Stones film "Wall Street" fra 1987 med Gordon Gekkos (Michael Douglas) tale om at "Greed is good" er kanskje den mest kjente oppsummeringen av tidsånden og eksessene på 80-tallet. To andre slike tidsbilder er "The Bonfire of the Vanities", film og bok av Tom Wolfe og "Barbarians at the Gate", en bok om raidet på RJR Nabisco.

Og så var det "Liars Poker" av Michael Lewis fra 1989 som beskriver tiden hans som selger i Salomon Brothers i London. Thomas Friedman har i sin siste spalte i New York Times gjort oppmerksom på at Michael Lewis fortsatt skriver godt og at han nå har skrevet en helt glitrende sak om røttene til finanskrisen.

Artikkelen som er i et tidsskrift som heter Portfolio.com er den mest pedagogiske gjennomgangen jeg har sett av hvordan noen råtne boliglån i USA kan true hele verdens finansmarked. For det er jo litt mystisk at regjeringer over hele verden må trå til med finansielle redningspakker som er mange ganger større enn selve boliggjelden som startet problemet. Eller?

Lewis forteller om investoren Steve Eisman og en liten gruppe investorer som så at subprimesektoren var i alvorlige problemer og begynte å shortselge boliglån, og gradvis oppdaget at problemet var blitt mye større enn de råtne lånene. Så begynte de å nøste og oppdaget at boliglånene ble pakket om og ble innmat i mye større og mer kompliserte pakker. Men der man hele tiden var avhengig at boligprisene måtte gå opp for at korthuset ikke skulle kollapse.

"Hintz wanted to know what Eisman was up to. “We just shorted Merrill Lynch,” Eisman told him. “Why?” asked Hintz. “We have a simple thesis,” Eisman explained. “There is going to be a calamity, and whenever there is a calamity, Merrill is there.” When it came time to bankrupt Orange County with bad advice, Merrill was there. When the internet went bust, Merrill was there. Way back in the 1980s, when the first bond trader was let off his leash and lost hundreds of millions of dollars, Merrill was there to take the hit. That was Eisman’s logic—the logic of Wall Street’s pecking order. Goldman Sachs was the big kid who ran the games in this neighborhood. Merrill Lynch was the little fat kid assigned the least pleasant roles, just happy to be a part of things.".

Hele artikkelen kan som sagt anbefales (Obs! Den er på ni sider).

Lite innovasjon i Innovasjon Norge

Riksrevisjonen har laget en gjennomgang av om Innovasjon Norge oppnår målene. I dagens pressemelding skriver Riksrevisjonen:

"Undersøkelsen viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling."

Det er jo en usedvanlig saftig kritikk. De tar også et oppgjør med styringsstrukturen i Innovasjon Norge der 40 ulike eiere skriver 40 ulike oppdragsbrev, noe som gjør det ganske umulig å gjennemføre en enhetlig strategi. Hele rapporten finnes her. Og den har fått ganske bred presseomtale i blant annet Aftenposten, E24, og Dagens Næringsliv.

Aftenposten minner prisverdig nok også om at Abelia i en egen rapport fra i sommer pekte på akkurat de samme svakhetene ved Innovasjon Norges virkemidler som Riksrevisjonen kritiserer. Hyggelig å få støtte fra en slik autoritet på statlig virksomhetsstyring. Det blir interessant å se om Næringsministeren gjør noe med dette problemet i innovasjonsmeldingen hun snart skal legge fram.

Mer forskning i næringslivet i 2007

I følge helt nye tall fra Statistisk Sentralbyrå har næringslivets utgifter til forskning økt ganske kraftig fra 2006 til 2007. I 2007 forsket næringlivet for til sammen 17,5 milliarder kroner. 

I tjenestenæringene var økning på hele 16 prosent fra 2006 til 2007. Næringslivet kjøpte FoU-tjenester for 4,9 milliarder kroner i 2007, en økning på 29 %.

Nå skal man nok ikke overtolke resultatene av slike målinger. Det skjer dessuten mye innovasjonsaktiviteter i norsk næringsliv som ikke fanges opp av statistikkene, spesielt i et land som Norge som har mye innovasjon i ulike råvarebaserte prosessindustrier, men en svakere stilling innenfor noen av de mer grunnforskningsnære teknologiområdene. 

Men tallene kan i hvert fall tyde på at veksten i FoU i norsk næringsliv er høyere enn tilsvarende vekst i EU generelt akkurat nå. Vi får håpe den pågående finanskrisen ikke legger en alt for sterk demper på 2008 og 2009-tallene.  

Vi vil jo gjerne ha forskningens andel av BNP opp fordi det forskes mer og ikke fordi BNP synker.

74 ganger større på nett enn på papir

Ting skjer raskt i mediebransjen og finanskrisen vil nok øke omstillingstakten ytterligere. I England regner man med at avisenes annonseinntekter vil falle hele 21 % i 2009. Nettmedienes annonseinntekter vil vokse med to prosent i 2009 (også det er en kraftig nedgang fra i år hvor inntekten fra nettannonsering har økt med 20 %). TV-reklame i England vil falle med 10 % neste år.

I et par interessante saker i NA24/Propaganda og MediaWeek kan vi lese om utviklingen i forholdet mellom papir- og nettaviser i England. I oktober måned ble The Guardian Online den første nettavisen med 25 milloner unike månedlige brukere. Det betyr at det er 74 ganger så

mange lesere på nettet som det er papiropplag. Topplisten ser for øvrig slik ut:

1. Guardian.co.uk: 25,976,046 - opp 41.11 % fra året før

2. Telegraph.co.uk: 23,208,902 - opp 108.94 % fra året før

3. Mail Online: 21,195,062 - opp 56.64 % fra året før

4. Times Online: 20,474,001 - opp 64.56 % fra året før

5. Sun Online: 17,127,539 - opp 86.29% fra året før

Det er flere interessante trekk ved det britiske nettbaserte mediemarkedet. For det første er nettmedier i UK eksportindustri. Av leserne til de største nettavisene bor en tredjedel av leserne i UK, mens to tredeler bor i andre land. I motsetning til de fleste papirmedier som i all hovedsak selges sine aviser innenlands. Den grundige dekningen av valgkampen i USA får æren for at de britiske nettavisene også har vokst mye mer utenfor UK enn i UK de siste månedene.

For det andre kan det se ut som de engelske tabloidenes klare dominans på papir ikke finnes på nett. På nett er The Guardian og The Telegraph størst. På papir er The Sun og de andre "Red tops" klart størst, men i en klart nedadgående trend. The Sun har omtrent tre millioner i opplag på papir. Det kan virke som noe av det samme skjer i Norge. Selv om Aftenpostens opplag også går ned så faller VG og Dagbladet så mye mer at Aftenposten kan bli Norges største papiravis om to år.

For det tredje er det viktig å huske at det å være største nettavis i et land ikke er det samme som å være største nettsted i et land. I UK er the Guardian Online helt nede på 25. plass i følge Alexas måling av trafikk (dette er ikke helt det samme som unike brukere). Øverst på Alexas liste i UK er Google.co.uk, Facebook, Windows Live, Yahoo,YouTube og Google.com. 

Utviklingen i Norge viser omtrent den samme utviklingen. Sosiale nettverkstjenester, aggregatorer og søketjenester vokser mye mer enn nettaviser med redaksjonelt innhold. Alexas tall plasserer VG.no på 6. plass og Dagbladet.no på 11. plass på listen over Norges mest besøkte nettsteder. Størst i Norge akkurat nå er Google.no foran YouTube, Facebook, Windows Live, Google.com, VG, Yahoo, Finn.no, Nettby og MSN.

Halvfull eller halvtom?

Er nordmenn blitt opptatt av å ha HDTV? Canal Digital (deres nyeste HD-PVR dekoder på bildet) mener ja. De har solgt 150 000 HD-bokser til kabel og parabol til norske kunder. 

RiksTV (som ikke kan tilby HDTV før om mange år) derimot mener nei og "hevder at konkurrentens HD-haussing er et tegn på frustrasjon". Men Svein Ove Søreide i Riks TV har kanskje en noe underlig begrunnelse:

- Teknologimediene skaper ofte inntrykk av at så å si hele befolkningen sitter med en ny flatskjerm på veggen og venter utålmodig på HDTV. Realiteten er at bare drøyt halve befolkningen har skaffet seg flatskjerm så langt. Slike teknologiskifter tar lang tid. Det er overgangen til digital-tv som er det store teknologiskiftet nå, avslutter han.

Bare halve befolkningen? Er ikke det veldig mye? Særlig når det nesten ikke har vært programmer i HD-kvalitet? Tror Riks TV at folk som har flatskjermer (og enda flere vil nok kjøpe til jul i år) og nå også har mulighet til å ta inn flere HD-kanaler heller vil se TV-programmer av lavere kvalitet?

Jeg har stor sans for både det digitale bakenettet og Riks TVs tilbud til alle de som før bare har hatt et par analoge kanaler  å se på. Men det blir ikke lett å konkurrere med Canal Digital, Get og Viasats HDTV satsinger hvis man tror folk ikke er opptatt av TV i HD-kvalitet.

Ny og kraftig nedtur på børsene

Et par ganske skremmende symbolske milepæler ble nådd på børsene i Oslo og New York i dag. Oslo Børs hovedindeks gikk under 200 poeng for første gang siden august 2004. Så sent som i sommer var hovedindeksen i Oslo over 500.

Men situasjonen på børsene i USA er vel så alvorlig. Dow Jones Industrial average falt under 8000 poeng. Et nivå som første gang ble passert fra nedsiden allerede i 1997. Utviklingen de siste fem årene kan man se på grafen til venstre. Stemningen er ekstremt pessimistisk. Selv i dot-com kriseåret 2000 holdt denne indeksen seg stort sett over 10 000 poeng. Og selv i dagene etter 11. september 2001 var Dow Jones aldri under 8200 poeng på sitt laveste.

Hvor ille kan det bli? I hvert fall så ille at NHOs forslag om to prosent lavere skatt til alle er veldig fornuftig. Skal bedrifter og privatpersoner bidra til å øke etterspørselen etter varer og tjenester igjen trengs det noen kraftige virkemidler som treffer mange. Hvis ikke risikerer vi at enda mer egenkapital trekkes ut av markedet og at krisen forsterkes ytterligere.

Det var veldig interessant å høre Kjell Inge Røkkes tanker om finanskrisen på Fafos konferanse om den norske modellen i går. Røkke la stor vekt på å vise hvordan tidligere kriser av denne typen har vart et sted mellom 8 og 24 måneder og at den store utfordringen er å legge grunnlaget nå for å komme styrket ut på den andre siden. I gode tider er det lett å gjøre det godt. Men det er i krisetider det skapes store muligheter for den som er villig til å gjøre modige valg. Røkke ga klart uttrykk for at han ikke hadde tenkt å sitte stille gjennom finanskrisen, men at det er noen nye store muligheter der for en som har ryddet seg handlefrihet. 

- Mange er opptatt av hvor store papirformer som er tapt de siste ukene. Men midt i en krise er ikke det viktigste hva flyet ditt er verdt, men at det har nok drivstoff til å lande trygt der det skal, sa Kjell Inge Røkke. Veldig godt poeng.

EU til tjeneste

Jeg har siden oktober hatt en fast spalte i Dagsavisen hver fjerde mandag. Under vignetten "Blåmandag" er vi et lite knippe skribenter som skriver korte kommentarer om aktuelle saker, med en litt annen innfallsvinkel enn den som stort sett preger Dagsavisen ellers.

Min spalte i dag handler om hvorfor EUs tjenestedirektiv er viktig for både næringsliv og velferd i Norge. Og særlig viktig for det kunnskapsbaserte tjenesteytende næringslivet.  Her er også en link til forrige innlegg for fire uker siden. Da skrev jeg om finanskrisen betyr slutten på kapitalismen, eller om målet er å redde den.

NRK tuller om tjenestedirektivet - Jens raser

Videoen (etter litt reklame først) viser Jens Stoltenberg reagere på NRK Dagsrevyens helt tullete innslag om EUs tjenestedirektiv på onsdag. Der presterte NRK blant annet å påstå at de ansatte i Oslo Sporveier risikerer å bli erstattet av rumenske t-baneførere med rumenske lønninger. Det er mange grunner til at dette ikke kan skje. Den mest åpenbare er at drift av kollektivtransport ikke er en del av tjenestedirektivet i det hele tatt.

Innslaget var så fullt av feil at det reiser en hel del spørsmål både ved NRKs generelle kunnskap om politikk og ikke minst kunnskapen om EU. Sjekk selv her. Helt riktig av Jens å reagere.