Det opprinnelige CC Cowboys, med navn hentet fra en låttittel av det svenske bandet Imperiet, kom inn som et friskt pust i 1990. Frontet av Magnus Grønneberg, som i dag, men med nokså annerledes besetning ellers. Her er en video med første generasjons CC Cowboys i 1992 som spiller "Tigergutt" på NRK, fra albumet med samme navn som var deres tredje albumet på tre år.
lørdag 30. april 2022
fredag 29. april 2022
Of Monsters and Men: This Happiness
Det har blitt stillere rundt islandske Of Monsters and Men enn før, men de lager fortsatt musikk. Nå ligger det en ny sang ute på YouTube. Kanskje ikke like opplagt hit-potensiale som det de laget helt i begynnelsen av karrieren, men bra sang:
onsdag 27. april 2022
Helsearkivet på Tynset
Flott sak på NRKs nettsider om Helsearkivet på Tynset, og all den verdifulle kunnskapen som ligger lagret der.
Arkiver av høy kvalitet, og med tidsserier som går langt tilbake i tid er noe av det som kjennetegner Norge. Vi er gode til å dokumentere fortiden og vi er opptatt av at ting skal være korrekt. men Helsearkivet på Tynset representerer noe mer i tillegg når de også digitaliserer mengder av historiske arkiver som tidligere var på papir. Det er en enorm jobb som det tar litt tid å bli ferdig med, i følge NRKs nettsak:
"– I Norge har vi 15 millioner med papirjournaler. Det har vi estimert til å ta 20 år å digitalisere. Når de elektroniske pasientjournalene begynner å komme inn, går det mye raskere. Men – vi skal bli ferdige med papirene også, sier Kari Nytrøen."Og det er spennende at Tynset har et av landets fremste digitaliseringsmiljøer fordi arkivvirksomheten og -kompetansen havnet her. Dette arbeidet med å scanne og digitalisere har også en annen viktig effekt. Plassen som kreves og arealene som beslaglegges er mye mindre enn før. Byggene blir mindre og litt billigere, mens miljøinngrepet også blir mindre.
tirsdag 26. april 2022
Netflix på den norske strømmetoppen
Norsk mediebarometer fra SSB utgis årlig og en bloggpost om den kommer hvert år her på bloggen. Det kommer jeg tilbake til når jeg har sett til grundigere på tallene.
Men et viktig tema rapporten dekker grundigere enn før er hvilke stømmetjenester befolkningen i Norge har tilgang til. Her har det jo også vært stor vekst i antall tjenester de siste par årene, og det er interessant å se hvem som finner og hvem som taper.
Det korte svaret er at hele 74 prosent abonnerer på en eller flere strømmetjenester og at de aller fleste av disse her tilgang til Netflix (66 prosent av befolkningen). Så er det slik at ganske mange abonnerer på en eller flere andre strømmetjenester i tillegg. Nummer to er HBO Max med 30 prosent av befolkningen, TV2 Play har 27 prosent, Viaplay 26 prosent, Disney+ 21 prosent, Discovery+ 12 prosent, Amazon Prime 6 prosent og Apple TV+ 3 prosent. Det er med andre ord svært jevnt i mellom de fire som er i gruppen bak Netflix, men ingen tvil om hvem som er markedsleder for tiden.
SSB har også en oversikt over oppslutning i ulike aldersgrupper. Det er langt lavere abonnementstall blant de over 45 år enn blant den under. Og interessant å se at i aldersgruppen 9-15 år har 92 prosent tilgang til en strømmetjeneste. Også i denne gruppen er Netflix klart størst , men Disney+ er på andre plass. Og sammenlikner vi 2021 med 2020 er det Disney+ som vokser mest. I begge disse årene har pandemien satt sitt preg på tallene, men det det er nok likevel grunn til å regne med at det ikke blir noen reversering av film- og seriestrømming. Det som er langt mer usikkert er hvor mange tjenester det er plass til på en gang. Man skal ha både god tid og god råd for å abonnere på mange samtidig.
søndag 24. april 2022
Trumps makt over primærvalgene
Det har vært mye snakk om hvordan det Republikanske partiet i USA gradvis er blitt omdannet til Donald Trumps parti. Og at partiet også etter at han tapte valget er helt dominert av Trumps ønsker og preferanser. Svært få tør å kritisere Donald Trump offentlig og kandidatene til ulike folkevalgte verv konkurrerer om å få Trumps støtte. Da blir man også partiets kandidat.
Men er det virkelig så entydig? The Economist har på noen nært forestående primærvalg der dette vil bli satt på prøve, blant annet fordi en del andre toneangivende republikanere støtter andre kandidater. I Pennsylvania skal de nomineres til en ledig plass i Senatet 17. mai, der tre kandidater er i ledelsen, en konservativ mediekommentator, en hedgefondforvalter og en Trump-støttet talk-show programleder og tidligere hjertekirurg, Dr Oz, skal konkurrere om å være republikansk kandidat. Målingene nå viser at alle tre har omkring 20 prosent oppslutning. The Economist skriver:
"Just nine leaders have endorsed Mr Oz. But Mr Trump is among them, and his voice is considered the most important. According to a survey by Echelon Insights, a Republican polling firm, a hypothetical candidate who is endorsed by both Mr Trump and local party leaders would win the backing of Republican primary voters by 29 percentage points. Those endorsed by local leaders but not by the president would lose by ten. That is good news for Mr Oz. Yet the only poll released since Mr Trump announced his support on April 9th showed him up just three points—and that was a significant drop from the same pollster’s last survey in February."lørdag 23. april 2022
Miley Cyrus: Where is my Mind?
Og når jeg først er i gang må jeg jo ha med enda et videoklipp fra Miley Cyrus nye livealbum, med egne låter og coverlåter spilt inn på konserter litt tidligere i år. Her er hennes egne partylåt "We Can't Stop", som så sklir elegant over i en coverversjon av Pixies klassiske "Where is my Mind":
fredag 22. april 2022
Miley Cyrus: Like a Prayer
Det er vel mange som har håpet og trodd at Miley Cyrus ville komme med et coveralbum snart, eller et livealbum som i hvert fall dokumenterer noen av de mange fine coverversjonene av andre store artisters sanger hun har gjort til sine, på kryss og tvers av sjangere. Og nå er den her "Attention: Miley Live", med ca 20 låter, og en deluxe-versjon med 26 låter. Både egne sanger fra hele karrieren, men også en rekke bra coverversjoner fra konserter tidligere i år. Her er Madonnas "Like a Prayer" på Miley-måten:
onsdag 20. april 2022
Kinesiske vaksiner
Pandemien kommer stadig med overraskelser. Mens resten av verden har hatt enorme smittebølger, sykehusinnleggelser og mange dødsfall, har Kina tilsynelatende sluppet unna etter å ha stengt ned vinteren 2020. Men plutselig er det nå Kina som lukkes, langt mer hermetisk og brutalt enn verden ellers, mens stort sett alle tiltak er fjernet i vår del av verden. Hva har skjedd?
Noe handler kanskje om at et autoritært regime nekter å innrømme feil og bytte strategi, men det er nok dessverre en annen og svært urovekkende grunn til at Kina nå ser ut til å bare ha dårlige alternativer å velge mellom. De som nå smittes i Kina blir sykere enn vaksinerte europeere og amerikanere. Det er fordi de kinesiske vaksinene gir langt dårligere beskyttelse etter en og to vaksinedoser, og få kinesere har fått en tredje vaksinedose. The Economist skriver dette om forskjellen:
"A study by the University of Hong Kong has for the first time compared the effectiveness of China’s Sinovac vaccine with the mRNA vaccine developed by BioNTech against the Omicron variant of the virus (made with Pfizer in most countries, and Fusan Pharma in Hong Kong). Both vaccines work: at three doses they were estimated to offer over 90% protection against severe disease and death across all age groups. But without a booster, significant differences between the two vaccines emerged. With two doses, the BioNTech shot was 75-96% protective across age groups. Sinovac, however, had a range of 44-94%. For those aged 80 and above, the differences were even starker. The best estimates were then 85% for the BioNTech vaccine and 60% for Sinovac."
Bare omkring 50 prosent av Kinas befolkningen har fått en tredje vaksinedose. Blant de over 80 år er det bare omkring 20 prosent. Rund 40 prosent av de over 80 er ikke vaksinert i det hele tatt fordi det i begynnelsen bare var friske innbyggere under 60 som ble vaksinert. Det kan i følge the Economist ha bidratt til å gjøre mange usikre på om vaksinen er trygg. Prisen for det kan vise seg å bli høy.
tirsdag 19. april 2022
Eventyrlig eksportvekst
mandag 18. april 2022
Russland og Kina gir diktaturer et dårlig rykte
Russland og Kina er i ferd med å gi autoritære styresett et dårlig rykte, skriver Thomas Friedman i New York Times. Han har et viktig poeng.
Sett fra vårt eget fredelige og demokratiske hjørne av verden kan det kanskje virke nokså selvsagt at antiliberale og autoritære politiske ledelser er upopulære, mens liberale, åpne og demokratiske styreformer, der regjeringens går av når de taper valg, har støtte. Men fortellingen om at Europa har vært svake, splittede og manglet handlekraft har fått økt oppslutning, og Kina og Russland har utnyttet dette, innad og utad, til å prøve å fremstå som handlekraftige politiske alternativer.
Plutselig har Russlands krigføring og Kinas pandemihåndtering kastet om på fortellingen om diktatorenes handlekraft og effektivitet. Thomas Friedman skriver:
"The West lost self-confidence — and both Russian and Chinese leaders rubbed it in, putting out the word that these chaotic democratic systems were a spent force. And then a totally unexpected thing happened: Russia and China each overreached. Vladimir Putin invaded Ukraine and, to his surprise, invited an indirect war with NATO and the West. China insisted that it was smart enough to have its own local solution to a pandemic, leaving millions of Chinese underprotected or unprotected and, in effect, inviting a war with one of Mother Nature’s most contagious viruses — the Omicron mutation of SARS-CoV-2. It’s now led China to lock down all of Shanghai and parts of 44 other cities — some 370 million people.
In short, both Moscow and Beijing find themselves suddenly contending with much more powerful and relentless forces and systems than they ever anticipated. And the battles are exposing — to the whole world and to their own people — the weaknesses of their own systems. So much so that the world now has to worry about instability in both countries. Be afraid,"
søndag 17. april 2022
E18 Lysaker 1966
Her er en riktig godbit fra det store YouTube-arkivet. Filmklipp fra Lysakerkrysset i 1966:
onsdag 13. april 2022
Hvorfor algoritmer heter algoritmer
Her video fra BBC som forklarer hvorfor algoritmer fikk navnet algoritmer. Det er et resultat av en latinisering av navnet til den persiske matematikeren Muhammed al-Khwarizmi som ble født omkring år 780 på et sted som ligger i dagens Uzbekistan.
mandag 11. april 2022
Prisstigning på 4,5 prosent
Prisstigningen er høyere enn på lenge. Høyere energipriser må ta mesteparten av skylden. Og i motsetning til i fjor da energiprisene falt i mars, fortsetter de å øke i 2022. Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver:
"Fra mars 2021 til mars 2022 steg KPI 4,5 prosent. 12-månedersveksten gikk opp fra 3,7 prosent forrige måned. – Årsaken til den økte veksttakten er først og fremst at prisene på strøm og drivstoff steg i mars i år, mens de falt på samme tid i fjor, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB. KPI justert for avgiftsendringer og energivarer, KPI-JAE, steg med 2,1 prosent fra mars 2021 til mars 2022, uendret fra februar."Drivstoff og smøremidler fortsatte oppgangen fra forrige måned, med en prisøkning på 16,8 prosent fra februar til mars 2022. Den siste måneden steg prisene på bensin og diesel med henholdsvis 14,3 og 20,8 prosent. De siste tolv månedene har prisene på drivstoff og smøremidler økt med over 40 prosent. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie økte 23,8 prosent fra mars 2021 til mars 2022. I februar var 12-månedersveksten på rundt 9 prosent. Den kraftige økningen i veksttakten i mars kommer av at prisene falt nesten 10 prosent fra februar til mars i fjor, mens de økte med 2,5 prosent fra februar til mars i år.
"En av de få varegruppene hvor prisene gikk ned fra februar til mars var matvarer, med en nedgang på 1,7 prosent fra februar til mars 2022. Fra januar til februar 2022 steg matvareprisene med 4,5 prosent, som var en sjelden stor oppgang."
søndag 10. april 2022
Måneskin: We're Gonna Dance on Gasoline (#StandUpForUkraine)
Som nevnt i går er det en rekke postinger av musikkvideoer til støtte for Ukraina. Noen er gamle sanger i nye versjoner, andre er helt nyinnspilte sanger. Det tror jeg denne sangen fra Måneskin er, "We're Gonna Dance on Gasoline". (Jeg tror denne versjonen av videoen er en fan-redigert video. Kommer det en offisiell utgave bytter jeg klipp til en mer autorisert versjon) :
lørdag 9. april 2022
U2: Walk on Ukraine (#StandUpForUkraine)
Under overskriften "StandUpForUkraine har artister over hele verden spilt inn nye sanger eller gjort nye versjoner av gamle sanger, til støtte for ukrainernes kamp for frihet og mot diktatur. De har en egen hashtag på YouTube her med 439 videoer i skrivende stund. Her er U2s "Walk on Ukraine":
fredag 8. april 2022
Chvrches: The Killing Moon
Chvches fra Skottland er omtalt flere ganger allerede her på bloggen, ikke minst i forbindelse med at de under pandemien har spilt inn musikk sammen med, og helt nylig opptrådt live sammen med, Robert Smith fra The Cure. Men det store arkivet på YouTube viser at Chvches også har greie på andre store post-punk helter fra 80-tallet. Her spiller de en helt strålende live-versjon av Echo and the Bunnymens "The Killing Moon".
onsdag 6. april 2022
Forbudt å fylle bensin selv - i New Jersey
Er det slik at mens USA er deregulert og styrt av private initiativ og frie markeder, og lar nye teknologier bli sluppet løs, så er Europa hemmet av reguleringer og byråkrati som står i veien for en rekke innovasjoner? Det er nok av eksempler på at virkeligheten er helt motsatt.
Et slik eksempel handler om retten til å fylle bensin og diesel på sin egen bil. Mens vi i Norge har vært ledende på selvbetning og betaling for drivstoff med kort, har det i mange delstater i USA vært en lovregulering som forbyr kunder å fylle bensin selv. For å beskytte de ansatte. Gradvis har slike reguleringer forsvunnet, men det er en delstat igjen der de folkevalgte nekter å tillate selvbetjening: New Jersey.
New York Times skriver om dette noe spesielle fenomenet, under overskriften: "Pump Your Own Gas? No Thanks, Say New Jerseyans". For 73 år siden, i 1949, ble det et lovfestet forbud mot selvbetjent bensin i New Jersey, av sikkerhetsgrunner. Slik var det også mange andre steder, men i dag i dag er det bare New Jersey om har en "statewide" bestemmelse (i Oregon er det mulig å fylle bensin selv i utkantene, men ikke i byer og større kommuner). I et svært stramt arbeidsmarked er det nesten umulig for bensinstasjonene å få tak i folk, men likevel insisterer politikerne på å holde fast på forbudet. New York Times skriver:
"A brief but intense push to abolish a law that bars drivers in New Jersey from pumping their own fuel at gas stations has hit a speed bump, if not a complete dead-end. Nicholas Scutari, the Democratic president of the State Senate whose backing would be crucial to any law change, put an end to speculation earlier this month when he said he did not support changing the state’s unique policy. New Jersey is the only state in the country that requires attendants to pump gas for all customers, a law that has been in place for 73 years and that a majority of residents have repeatedly told pollsters they support. The idiosyncrasy is often worn as a badge of honor on T-shirts and bumper stickers that proudly proclaim “Jersey Girls Don’t Pump Gas.”tirsdag 5. april 2022
Flagg og symboler i Ukraina-krigen
Både krig og mer fredelige protester trenger flagg og symboler for å markere identitet. I Ukraina-krigen er det veldig enkelt på den ene siden. Støtter man landet og regjeringen som er blitt angrepet markerer man denne støtten ved å bruke det blå og gule ukrainske flagget. Noe millioner av mennesker over hele verden blant annet gjør klart og tydelig i sosiale medier.
For den andre siden er det litt vanskeligere å velge seg et symbol i og med at de mener at det ikke er noen krig og at de ikke har angrepet Ukraina. Og når man i Russlands nokså forvirrede tenking mener at det ikke er slik at Russland ikke har gått til angrep så vil man heller ikke innrømme noe angrep ved å bruke det russiske røde, hvite og blå flagget.
I stedet har russiske kjøretøyer brukt den latinske bokstaven "Z", en bokstav som ikke finnes i det russiske alfabetet og som det derfor er noe uklart hva symboliserer ut over en form for støtte til Putin.
Men hva så med russere som er mot krigen, i Russland eller andre steder. De kunne kanskje prøvd å erobre flagget tilbake, men det er sannsynligvis ganske vanskelig å få til i praksis. I stedet skriver The Guardian om russiske krigsmotstandere som har strøket den nederste røde stripen på flagget og erstattet den med en hvit stripe: "Red is dead: Russian anti-war protesters fly a new flag for peace".
søndag 3. april 2022
The Highwomen: Highwomen
Jeg har tidligere omtalt The Highwaymen på bloggen (her og her), supergruppen med Johnny Cash, Waylon Jennings, Kris Kristofferson og Willie Nelson som drev på mellom 1985 og 1995. Men det finnes en kvinnelig versjon av en slik country-supergruppe, åpenbart inspirert av The Highwaymen.
The Highwomen heter de, ble etablert og ga ut et album i 2019, og består av Brandi Carlile, Natalie Hemby, Maren Morris og Amanda Shires, damer med egne solide karrierer, men som åpenbart trives med å spille sammen. Og på albumet med samme navn som bandet er det også en sang med samme navn. Sangen "The Highwomen" har samme melodi som "Highwaymen", men en helt ny tekst. Her i liveversjon:
lørdag 2. april 2022
Chvrches & Robert Smith: Just Like Heaven
En av de mest gledelige musikk-oppdagelsene jeg har gjort det siste året er å finne frem til skotske Chvrches, med Lauren Mayberry som frontfigur. De er har holdt på siden 2011, og der slett ikke nye, men de har nok fått litt ekstra vind i seilene etter å ha fått med Robert Smith på singelen "How Not to Drown". Den ble spilt inn på pandemi-vis, uten at de traff hverandre fysisk, men under NME-awards nettopp var det på tide å møtes for første gang, og opptre sammen. Der spilte de naturligvis singelen live, men også The Cures klassiker "Just Like Heaven" i en helt strålende versjon:
fredag 1. april 2022
Russerne er færre, fattigere og mer misfornøyde
Allerede lenge før invasjonen i Ukraina pekte viktige indikatorer nedover for Russland. De har rett og slett hatt noe veldig dårlige år, særlig etter invasjonen av Krim i 2014. Militære eventyr i blant annet Syria har ikke forsterket problemene. Det samme har Covid-19, som har tatt over en million menneskeliv, langt flere enn i Europa.
The Economist skriver om den lange nedgangen i artikkelen "Russians are fewer, poorer and more miserable than a decade ago":
"The annexation of Crimea in 2014 was greeted with cheers in Russia. But it brought a wave of sanctions and triggered a collapse in oil prices. The subsequent recession hit the economy hard. Average incomes fell, especially for the poorest half of the population. Although GDP per person rebounded by 2018, median incomes did not. According to the Luxembourg Income Study, they were still some 10% lower than their 2012 peak in 2019, the last year for which estimates are available. The World Happiness Report, based on surveys asking people to rate how they feel about their lives, found that the mood in Russia has dipped. Since 2017 Russians have rated themselves as less happy than in 2012."