Overgang fra studier til arbeidsliv

Statistisk sentralbyrå har en interessant lengre artikkel om overgangen mellom studier og arbeidsliv med overskriften "Hvilke studenter føler seg best forberedt på arbeidslivet?". Der beskriver de resultatene av en stor europeisk studentundersøkelse av hvor godt studiene forbereder studentene på arbeidslivet. Det er sammenligninger mellom land, mellom ulike fagfelt og mellom de som har praksis i arbeidslivet som en del av studiet og de som ikke har det.

Ser vi på de norske tallene om sammenligner studenter fra ulike fagfelt er det store forskjeller, som vi også ser i grafen til høyre. SSB skriver:

"Det er også forskjell i hvor forberedt studentene føler seg på arbeidsmarkedet når vi ser på ulike fagfelt. Som figur 3 viser har fagfeltet «pedagogikk og lærerutdanninger» størst andel studenter som i høy grad opplever at studiene forbereder dem på arbeidsmarkedet, og relativt få sier de i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet. Også blant dem som tar «helsefag- og sosialfag», «informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)», «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag» og «tekniske fag, ingeniørfag eller bygg- og anleggsfag» opplever over 50 prosent å være godt forberedt på arbeidsmarkedet. 

Derimot opplever studenter i fagfeltene «humaniora, språk og kunstfag» og «samfunnsfag, journalistikk og informasjon» i betraktelig lavere grad å være forberedt på arbeidsmarkedet. Her oppgir henholdsvis 34 og 32 prosent at de i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, noe som overstiger andelen studenter som i høy grad føler seg forberedt på arbeidsmarkedet. Dette er i tråd med resultatene fra Kandidatundersøkelsen som viser at kandidater fra samfunnsfaglige, humanistiske og estetiske fag opplever et gap mellom forventninger og realiteter i arbeidsmarkedet og har høyere risiko for mistilpasning i arbeidsmarkedet"

Det er også interessant å se på og sammenligne de nordiske landene når det gjelder hvor forberedt på arbeidslivet studentene opplever at de er, også fordi de nordiske landenes utdanningssystemer og samfunnssystemer er såpass like at det blir lettere å peke på konkrete årsaker som forklarer at noen gjør det dårligere enn andre. Og forskjeller i hvor godt vi gjøre det er det ingen tvil om at det er. SSB skriver:

"Studenter i Sverige og Finland er de som oftest føler seg godt forberedt, mens studentene i Norge og Danmark er de som føler seg dårligst forberedt på arbeidsmarkedet (se figur 1). I de sistnevnte landene finner man både den største andelen studenter som i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, og den minste andelen som i høy grad føler seg forberedt."