Love Will Tear Us Apart (10): Joy Division

Da er det på tide å hente frem selve originalversjonen. "Love Will Tear Us Apart" ble gitt ut av New Order sommeren 1980. Den figurerer regelmessig høyt oppe på lister over de beste sangene gjennom tidene, men den var faktisk også en ganske brukbar suksess på hitlistene i sin tid, blant annet med en 13. plass i UK. Etter dette ble den gitt ut på nytt et par ganger, både i originalversjonen og i en remikset versjon i 1995 (som jeg må komme tilbake til her på bloggen). Men her er selveste Joy Divisions med originalversjonen av Love Will Tear Us Apart:

Love Will Tear Us Apart (9): New Order

Et av forrige helgs bidrag var bassist Peter Hooks coverversjon av "Love Will Tear Us Apart". Han var med i Joy Division og senere i New Order. Med denne videoen er vi et skritt enda nærmere kilden. New Order spilte ofte sangen på sine konserter, og i og med at tre av fire medlemmer i New Order kom fra Joy Division, er det vel nesten slik at det er tvil om man skal kalle det en coverlåt. Her er den i en live-versjon fra en konsert med New Order i Skottland i 2008:

Økt elektrisitetsforbruk, mer vindkraft

Den siste elektrisitetsstatistikken fra SSB viser noen veldig interessante utviklingtrekk. La meg peke på to, et som har med sammensetningen av elektrisitetsproduksjonen i Norge å gjøre. Og et som har med endringer i forbruket å gjøre.

Norsk elektrisitetsproduksjon er fullstendig dominert av vannkraft. SSBs statistikk over produksjonen i 2018 viser at hele 95 prosent av kraftproduksjonen var vannkraft. Men det som øker mest er vindkraft. I 2018 var ble det produsert 3,9 TWh vindkraft i Norge. Det var 2,6  prosent av kraftproduksjonen og en økning på hele 36 prosent fra året før. Ser vi på månedsstatistikken for oktober i år ser vi at vindkraft utgjorde 3,9 prosent av totalen.

Samtidig er det slik at elektrisitetsforbruket i Norge øker, noe som sikkert er litt overraskende for mange. I tillegg til mer bruk av strøm i transportsektoren er bidrar både elektrifisering av olje- og passplattformer på sokkelen og nye store datasentre i Norge til økningen i elektrisitetsforbruket:

"Det totale bruttoforbruket av strøm var 136,9 TWh i 2018, som er en økning på 2,0 prosent sammenlignet med året før og det høyeste nivået som er registrert. Det rekordhøye strømforbruket kan blant annet ses i sammenheng med økt forbruk i gruppene «utvinning av råolje og naturgass», «produksjon av ikke-jernholdige metaller i kraftintensiv industri» og «informasjon og kommunikasjon». Strømforbruket i «informasjon og kommunikasjon» økte med hele 55 prosent fra 2017 til 2018, noe som må ses i lys av etablering av nye datasentre i Norge. Over tid bidrar også velstandsutvikling og befolkningsvekst til høyere strømforbruk."

Er det så slik at vi havner i en situasjon med netto underskudd på strøm i Norge fordi vi elektrifiserer norsk sokkel? Det ser ikke ut til å være noe problem. Norge eksporterer mer elektrisitet enn vi importerer og har et solid kraftoverskudd. SSB skriver:

"Norge eksporterte 18,5 TWh i 2018, mens det ble importert 8,3 TWh. Det ga et eksportoverskudd på om lag 10 TWh."

Vinproduksjonen flytter nordover

- Den enes død, den andres brød, heter det i ordtaket. Og slik er det også med vinproduksjonen i verden. Den er i bevegelse nordover og sørover på grunn av endringer i vær og klima.

I artikkelen "Climate change is forcing winemakers to move further from the equator" skriver The Economist om hvordan flere av verdens viktigste vindistrikter sliter med for varmt vær, mens områder som aldri har vært kjent for vinproduksjon har begynt å produsere helt utmerkede produkter- The Economist skriver:

"A recent study reckons that the northern frontier of vine cultivation in Europe could advance by 20-60km each decade between now and 2050. This has led some scientists to predict the extinction of wines that are nearly synonymous with the liquid itself, such as Burgundy’s pinot noirs or Bordeaux clarets. In contrast, those who tend to see glasses as half-full expect a new wave of grands crus to emerge from previously unlikely terroirs such as Sussex and Scandinavia."

Gradvis flytter de beste vinområdene i verden lenger vekk fra ekvator. Vil det blir slik at det engelske vinbønder som produserer vin til franske middagsbord, ikke omvendt? Hvis dagens trender fortsetter er det et ganske sannsynlig scenariio.

Michael Wolff: Siege - Trump Under Fire

Forfatteren Michael Wolff kaster i hvert fall ikke bort tiden, og har på kort tid fullført sin andre bok om Donald Trumps presidenttid. Den første boken "Fire and Fury", som jeg blogget om her, handlet om det første kaotiske halvåret Trump var president, om maktkampene mellom Bannon, Preibus og Kuchner og endte med at John Kelly sommeren 2017 ble hentet inn for å rydde opp.

I det første halvåret var Michael Wolff tilstede i korridorene i det hvite hus og Steve Bannon, forfatterens hovedkilde, var en av de sentrale beslutningstagerne. "Siege - Trump Under Fire" tar historien videre frem til mellomvalget på slutten av 2018 og Mueller-rapporten som kom vinteren 2019. I perioden som beskrives er forfatteren kastet ut av korridorene og hovedkilden, Steve Bannon, er også havnet på utsiden og driver sin politiske påvirkningsbutikk fra "The Embassy" som ligger nær The Capitol i Washington DC.

Nettavisen Rolling Stone skriver i sin anmeldelse av boken, med overskriften "Michael Wolff’s ‘Siege’ Is Like His Last Book — But Worse", at det ikke er helt uproblematisk å stole på en fortelling som er basert på samtaler med folk forfatteren selv mener har et svært tvilsomt forhold både til fakta og til sannhet. Hvorfor skal man stole på det de har fortalt Michael Wolff? Derfor er mye i denne boken udokumenterte sladrehistrorier man må ha et kritisk forhold til.

Jeg mener likevel, og på tross av disse viktige forbeholdene, at denne boken er vel verdt å lese, av tre grunner. For det første fordi Michael Wolff skriver underholdende og godt om noen personer og en kultur han har vært tett på, i motsetning til stort sett alle andre som skriver slike bøker. For det andre mener jeg at nærheten til Steve Bannons politiske påvirkningsbutikk, og videreformidlingen av Bannons temmelig ufiltrerte beskrivelser av hvordan Trump-world og verden ellers henger sammen, er veldig interessant, både for å forstå Trump og det større politiske fenomenet Trump er en del av.

Og for det tredje består store deler av boken av beskrivelser av hvordan ulike økonomiske og forretningsmessige interesser i den nærmeste familien og i kretsen rundt, i følge Michael Wolff, er så sammenvevd med den politikken som føres, at det er umulig å skille det private og det politiske fra hverandre, ikke minst i utenrikspolitikken. Det er også flere ulike pågående etterforskninger av økonomiske og skattemessige forhorhold som fortsetter helt uavhengig av at Mueller-etterforskningen er avsluttet. 

Akkurat nå er den dagsaktuelle Ukraina-relasjonen som er gjenstand for høringer i kongressen, et tema som ikke er omtalt i denne boken. Men Fiona Hills redegjørelse for kongressen for noen dager siden om hvorfor det ikke er lurt å dra innenrikspolitisk skittentøyvask inn i utenrikspolitikken som føres overfor andre land, og særlig ikke i spørsmål som gjelder nasjonal sikkerhet, hadde passet inn godt inn i fortellingen. Fiona Hill formulerte forskjellen på hennes agenda og de politiske signalene fra toppen på slik da hun kommenterte oppdraget EU-ambassadør Sondland hadde fått i Ukraina:

"...he was being involved in a domestic political errand and we were being involved in national security and foreign policy, and those two things had just diverged. So, he was correct and I had not put my finger on it at the moment, but I was irritated with him and angry with him that he wasn’t fully coordinating. So I said to him, “Ambassador Sondland, Gordon, I think this is all going to blow up.” And here we are."

Kanskje kommer det en bok nummer tre om en stund fra Michael Wolff der historien inkluderer den siste tids utvikling, inkludert høringene i kongressen. Men også i "Siege" er det som sagt flere interessante beskrivelser av andre pågående utenrikspolitiske initiativer og relasjoner som minner om at det er klokt å huske forskjellen på landets interesser og egne interesser.

Love Will Tear Us Apart (8): Peter Hook and the Light

Det er på tide å bevege inn mot kjernen, i retning originalversjonen og de som laget den. En av disse var Peter Hook, bassist i både Joy Division og etterfølgerbandet New Order som ble etablert i 1980, og har, litt av og på riktignok, holdt det gående siden. Peter Hook hoppet av New Order 2007 og forfulgte egne bandprosjekter. Han har med jevne mellomrom snakket negativt om sine gamle bandvenner og gikk på et tidspunkt også til sak for å hindre dem i å bruke navnet New Order.

Men Peter Hook har også fått mye positiv omtale fordi han investerer i kulturlivet og utelivet i Manchester, og vært flink få løftet frem arven fra  80-tallets Factory Records, Hacienda Club og House-musikk og samtidig vært med på å løfte frem dagens artister og musikktalenter. En viktig ting New Order og Peter Hook har felles er at de ikke blir ferdige med å spille Joy Division-klassikere på konsertene sine. Ikke minst "Love Will Tear Us Apart". Her er Peter Hook and the Light, forsterket med kor, i Manchester Cathedral i 2011:

Love Will Tear Us Apart (7): Paul Young

Jeg har vært innom flere svært bra coverversjoner av  Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart". Flere av svært kjente artister, og noen av disse er likevel ganske obskure og bortgjemte. Og det jo noe av vitsen med en spalte som dette.

Men det finnes dessverre også noen veldig dårlige versjoner som burde blitt gjemt bort, men ikke er det. Mest kjent av disse er nok tenåringsidolet Paul Young som av helt uforklarlige grunner fant ut at han skulle spille inn sangen og gi den ut på singel i 1983, akkurat da stjernestatusen var på sitt høyeste. Bra er det ikke, tvert imot, men dette er en såpass minneverdig coverversjon at den likevel må nevnes:

Største hurtigmatkjeder i verden 1976-2019

Hvilken fast food, eller hurtigmatkjede, er størst i verden, målt i antall butikker? På listen finner vi McDonald's, Burger King, KFC, Taco Bell, Pizza Hut, Domino's, Subway, Starbucks og noen andre. Og da er naturligvis McDonald's størst av alle, tenker nok mange. Og slik var det i mange år, men ikke etter 2010. Denne videoen fra YouTube-kanalen "Data is Beautiful" viser hvordan det hele har utviklet seg gjennom over 40 år:

Wales til EM igjen

Det er heldigvis ikke bare store land som kvalifiserer seg til EM i fotball. Lille Wales med bare 3 millioner innbyggere er nok en gang klare for mesterskap etter kveldens seier 2-0 over Ungarn i Cardiff. I forrige EM i 2016 kom Wales helt til semifinale.

Små fotballand er ofte avhengige av noen få store stjerner for å lykkes. I Wales handler det om Gareth Bale som til daglig spiller i Real Madrid og Aaron Ramsey som avgjorde dagens kamp mot Ungarn med to mål, og som nå spiller i Juventus. I 2016 var han i Arsenal.

Ramsey og Bale har det problemet at begge ofte er skadet.De har ikke spilt landskamp sammen på over et år, og det så lenge mørkt i kvalifiseringen, men med begge på laget skjer det gjerne noe magisk. Og med en ny utgave av Ryan Giggs i Daniel James fra Manchester United så tror jeg Wales kan nå langt igjen. Kanskje Manic Street Preachers bør skrive en ny fotballsang også.

Ellers kan vi konstatere at både Sverige, Danmark og Finland er kare for EM, mens Norge må spille om en ledig plass i mars. Verken Wales eller de nordiske landene blant favorittene til å vinne EM. England, Belgia og Tyskland virker sterke. Og både Nederland og Italia har kommet grusomt tilbake etter en kort pause fra toppnivået. Det er bare å glede seg.

Det offentlige brukte 37 milliarder på miljø

Statistisk sentralbyrå (SSB) har noen svært interessante nyhetssaker om utgifter til miljløvern på nettsidene sine. Den ene viser at offentlige sektor, det vil si stat og kommune, brukte 36.8 milliarder kroner på miljøvern og klima i 2018. Det er en økning på syv prosent fra året får.

Når det gjelder hva disse pengene går til skriver SSB at:

"Det er de kommunale utgiftene som utgjør størsteparten av miljøvernutgiftene. Utgiftene til avløpsvann og avfall i kommunal sektor stod for 26 milliarder kroner, hele 70 prosent av de totale offentlige miljøvernutgiftene. I 2018 ble det investert for over 9 milliarder kroner i miljøvern i offentlig forvaltning. Det utgjorde 5 prosent av de samlede offentlige bruttoinvesteringene i fast realkapital og FoU. Hele 6 milliarder kroner, tilsvarende 70 prosent av de totale offentlige miljøverninvesteringene, gikk til avløpsnettet. Investeringene i avløpsnettet har økt med 47 prosent siden 2013, da de lå på drøye 4 milliarder kroner.

Den andre statistikken gjelder mijøtiltak i næringslivet i 2018 og viser at miljøutgiftene i næringene industri, bergverk og utvinning økte med 18.2 prosent fra året får til 7,6 milliarder kroner. Driftsutgifter til miljøvern i olje- og gassnæringen utgjorde 1 908 millioner kroner, en økning på 25,9 prosent fra 2017. 

Love Will Tear Us Apart (6): Holy Holy

Jeg vet ikke noe mer om Holy Holy enn at de er et australsk indie-band fra 2010-tallet, det vil si nåtiden. Og her på det australske coverversjon-radioprogrammet "Like a Version" gjør de en aldeles glimrende versjon av Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart":

Love Will Tear Us Apart (5): Thom Yorke

Som jeg har vært inne på er det fullt av coverversjoner av Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart" ute der på YouTube. Mange med kjente artister, noe som ikke er så overraskende med tanke på den betydningen Joy Division fikk for senere mer eller mindre alternative artister. Noen av disse klippene er nokså obskure og bortgjemte. Som denne videoen der selveste Thom Yorke, frontfiguren i Radiohead, fremfører en liveversjon av sangen på en konsert i USA i 2010:



Når det står Thom Yorke på klippet og ikke Radiohead mener jeg det er fordi bandet på den tiden var satt på pause og Thom Yorke holdt på med "supergruppen" "Atoms for Peace" sammen med noen andre kjente rockere, blant annet Flea fra Red Hot Chilli Peppers. Noe mer vet jeg ikke om bakgrunnen for dette klippet, men en bra cover er det i hvert fall:

IBM Think Summit - og Petter Stordalen

Torsdag var jeg invitert av IBM Norge til å innlede på åpningen på den store konferansen IBM Think Summit på splitter nye Clarion The Hub hotell på Jernbanetorget i Oslo. Med minst 800 deltagere som er opptatt av innovasjon og digitalisering og omstilling er jo det gøy.

Men før meg var det Petter Stordalen, hotellets eier, som skulle på scenen og snakke om hvordan han driver med omstilling. Det kan jo høres ut som en aldri så liten kulturkollisjon når et veldig digitalt publikum kommer for å høre mer om datasentere, tjenester i nettskyen, blokkjeder og kunstig intelligens, og blir utsatt for Petter Stordalens tanker om omstilling. Men det var naturligvis ikke noe problem, heller tvert imot.

Petter Stordalen brukte sine minutter til å snakke om forholdet mellom mennesker og teknologi, og om hvorfor det alltid er menneskene som er viktigst. Særlig i perioder med mye omstilling er det kvaliteten på kulturen, kompetansen og organisasjonen - menneskene som er der - som avgjør om du lykkes eller ikke. Stordalen slo fast at han garantert var den i rommet som kan minst om digitale teknologier, men at det er fullt mulig å slå konkurrentene likevel dersom man som toppleder alltid passer på å ansette de smarteste folkene, de som kan mye mer enn man kan selv.

I reiselivsnæringen der Stordalen er en av de største nordiske aktørene, har det de siste årene skjedd enorme endringer i hvordan digitale markedsføringskanaler, selvbetjeningsløsninger og arbeidsprosesser har tatt over for mer omstendelige løsninger, både papirbaserte, men også PC-baserte der ting ikke kommuniserer godt sammen. Nå er alt i endring, noe som er er bra for kunder og ansatte der endringene foregår, men med et katastrofalt utfall for de som for eksempel tviholder på en gammel butikkstruktur. Og aller enklest er det i følge Stordalen å få med de ansatte på disse endringene fordi de synes det er mer spennende å skape opplevelser og løse problemer for kundene enn å prøve å stave navn riktig i tunge manuelle it-systemer.

Jeg tenker at mange andre i både offentlig og privat sektor har mye å lære av denne tilnærmingen, Omstilling handler ikke om teknologien i seg selv,. Det handler om hva vi ønsker å oppnå av endringer og forbedringer, og sørge for å ha en organisasjon som både har den kulturen og den kompetansen som kreves for å få det til. Og konferansen utover resten av dagen, atter at jeg fikk sagt noen ord om regjeringens arbeid med blant annet en strategi for kunstig intelligens, handlet om alle de nye teknologiske mulighetene som er der og som en organisasjon med rett kompetanse og et ønske om å omstille kan ta i bruk.

Tolldagen 2019

Jeg er mye ut på ulike møter og konferanser for tiden og forteller om gjennomføring av vedtatt digitaliseringspolitikk og pågående arbeid med nye meldinger og strategier. Interessen for disse temaene er stor for tiden både i offentlig og privat sektor, og etterspørselen etter innledninger er på et hyggelig høyt nivå.

Det gjelder også ulike statlige etater som er i gang med viktige digitaliseringsprosjekter  i egen virksomhet og er opptatt av sammenhengen mellom disse og den overordnede digitaliseringsstrategien for offentlig sektor som vi la frem i juni i år. Den har allerede rukket å bli et viktig dokument som mange virksomheter tar utgangspunkt i når de skal lage egne planer og strategier for digitalisering.

I tillegg er mange interessert i å høre mer om bruk av nettsky, om kunstig intelligens, om politikk for digital kompetanse, om personvern og sikkerhet, om tilgjengeliggjøring og deling av data og om politikken for mobil og bredbånd i årene som kommer. Det siste temaet har regjeringen nylig besluttet av vi skal legge frem en egen melding til Stortinget om. De siste månedene har jeg snakket om disse temaene i ulike varianter i blant annet Oljedirektoratet, Uninett, Skatteetaten og Arkivverket, i tillegg til flere arenaer der digitaliseringsansvarlige på tvers av flere statlige etater møtes.

I dag var jeg så heldig å være invitert til Tolldagen 2019, en møteplass Tolletaten har laget for å møte sine viktigste brukere i næringslivet som transporterer mengder av varer inn i landet hver eneste dag og er avhengige av en mest mulig enkel og ubyråkratisk prosess. Jeg tror Norge må være et av de veldig få landene i verden der Tolletaten inviterer næringslivet til hyggelig og informativ konferanse på denne måten. Men jeg tror de har helt rett i at det er veldig smart å ha en god dialog og samarbeid med det seriøse og lovlydige flertallet i næringslivet, slik at man ta de kriminelle som frakter varer ulovlig inn i landet.

En viktig del av svaret på hvordan man legger bedre til rette for enkel og praktisk innførsel av varer til Norge er mer digitalisering, som var konferansens hovedtema i dag. Tolletaten har ikke vært blant som har ligget lengst fremme når det gjelder digitalisering, og et godt stykke bak sine kolleger i Skatteetaten, noe de også erkjenner. Men slik skal det ikke være lenger. Ambisjonene om å forenkle hverdagen for innbyggere og næringsliv er høye og de er i gang med flere konkrete prosjekter vi vil se effektene av i tiden som kommer.

Det var spennende å lære mer om hva de holder på med av ulike prosjekter og tiltak, og hvordan også organisasjonen er endret for å være bedre i stand til å jobbe på endra måter enn før. Her er en lenke til dagens program på Tolldagen 2019.

56 000 flere jobber siste året

Antall jobber i Norge øker. Det blir skapt flere nye jobber enn de som forsvinner. Mellom 3. kvartal i fjor og 3. kvartal i år har det i alt blitt 56 000 flere jobber, en økning på 1,9 prosent. Det viser en ny statistikk fra SSB.

Dette er gledelige tall og viser at det fremdeles går svært bra i norsk økonomi. Dykker vi litt dypere inn i denne statistikken ser vi at det er flere interessante ting som kommer frem.

 Et forhold det er lett å glemme når vi bare blir presentert for nettotallet for vekst eller nedgang i antall jobber, er at det bak dette tallet er store bevegelser i arbeidsmarkedet. Noen går ut av arbeidsmarkedet fordi de blir pensjonister, andre kommer inn for første gang. I noen bransjer er det vekst, mens andre er i tilbakegang. Og det største bevegelsen handler om at mange slutter i en jobb og begynner i en annen. Alt dette bidrar til stor mobilitet i det norske arbeidsmarkedet i løpet av et år. SSB skriver:

"Nye tall for arbeidskraftsstrømmer i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser at det for perioden 3. kvartal 2018 til 3. kvartal 2019 var nærmere 810 000 nyansettelser, mens antallet avsluttede ansettelser var i underkant av 754 000. Disse tallene viser dermed omfanget av de arbeidsmarkedsbevegelsene som ligger bak endringer i antall jobber. Arbeidskraftsstrømmene ga dermed en økning i antall jobber på i underkant av 56 000 (1,9 prosent) fra 3. kvartal 2018, til omtrent 2 970 000 i 3. kvartal 2019."

Et annet interessant forhold er om veksten i antall jobber først og fremst kommer i privat sektor, og skyldes vekst i omsetning og lønnsomhet der, eller om det først og fremst er vekst i offentlig sektor. Her er tallene svært tydelige. Det er i privat sektor jobbveksten er størst, mens den er lavest i statlig sektor. SSB skriver:

"I privat sektor og offentlig eide foretak økte antall jobber med 41 300 (2,1 prosent), mens økningen var henholdsvis 11 900 (1,8 prosent) i kommuneforvaltningen og 2 700 (0,8 prosent) i statsforvaltningen."

Love Will Tear Us Apart (4): Lewis Rainer

Nok en bortgjemt perle av en coverversjon av Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart", denne gangen hentet fra en spansk spillefilm fra 2017 som heter "The Girl From The Song". Hovedpersonen Eric, spilt av Lewis Rainer, spiller gitar, og mest klassisk musikk. Han er forelsket i den langt mer utagerende Jo, og filmen handler om hans forsøk på å vinne henne. Noe som etter hvert foregår i ørkenen i Nevada.

Men lenge før de kommer dit skal Eric opptre på en scene for første gang, og ser Jo i publikum med et Joy Division motiv på t-skjorten (Det legendariske coveret til albumet "Unknown Pleasures, som 40 år etter fortsatt fungerer meget godt som markør på kulturell kulhet). Eric åpner derfor med "Love Will Tear Us Apart":

Günter Schabowskis pressekonferanse 9. november og Berlinmurens fall

I november 1989 lå de kommunistiske regimene i Sentral og Øst-Europa i respirator. Økonomiene var i krise, teknologisk var de helt akterutseilt og USAs modernisering av forvaret under Ronald Reagan tydeliggjorde hvor langt i bakleksen de var kommet. Dessuten slo samholdet i øst sprekker da Ungarn begynte å gjennomføre liberale økonomiske reformer og opphevet utreisebegrensningene. De klippet ned grensegjerdene mot Østerrike sommeren 1989, noe mange øst-tyskere benyttet seg av til å flykte.

Men det at et regime og en hel ideologi er dødssykt betyr ikke at det vil gi opp uten kamp. Tvert imot skaper det en ekstremt farlig situasjon dersom de som klamrer seg til makten ikke ser noen andre alternativer enn å fortsette å klamre seg fast, og vet at alt er tapt om de gir fra seg maktmidlene som hele regimet bygger på, som bruk av vold når de blir utfordret eller ved å la folk reise ut av landet. Og hva ville skje dersom innbyggerne ga blaffen i truslene og presset på ved grensestasjonene, og krevde å få dra? Ville folk bli skutt på? Ville Berlin oppleve et blodbad, som i Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968?

Hele verden var opptatt av dette høsten 1989 og fulgte intenst med på dramaet fra dag til dag. Så skjedde det noe på en pressekonferanse kl 18:53 den 9. november som satte alt dette på spissen og skapte en av de mest spesielle og minneverdige kveldene de siste tiårene. Helt brått ble Europa forandret for alltid. Den ufrivillige hovedpersonen i dramaet den kvelden var pressetalsmannen i sentralkomiteen i kommunistpartiet, Günter Schabowski, som hadde forberedt seg for dårlig til kveldens pressekonferanse.

Her er en åtte minutter lang video fra YouTube som beskriver bakgrunnen for det som skjedde, og dramaet som fulgte, for nøyaktig 30 år siden i kveld:

Love Will Tear Us Apart (3): The Cure

Faktisk har også The Cure covret Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart", men den er ikke helt enkel å finne. The Cure og Joy Division slo igjennom omtrent samtidig i den svartkledde og introverte post-punk bølgen ved inngangen av 80-tallet. Ja, kanskje var det de som startet det hele. Vi som likte det ene bandet likte gjerne det andre også. Slik sett er det jo ikke så rart at The Cure ville covre Joy Division.

Men aldri på plate og heller ikke, såvidt jeg vet, på noen konsert. Det eneste kjente opptaket er laget backstage i forbindelse med en Cure-konsert i Australia i 2000. Ingen levende bilder, bare lyd. Men dette er en fantastisk versjon, som på typisk Cure-vis får det til å høres ut som en sang The Cure har skrevet selv.

Fyrlyktprisen delt ut på Nokios

Som bildet viser blir også de som gjennomfører viktige it-prosjekter i offentlig sektor veldig glade når de vinner priser.

Anledningen denne gangen var Fyrlykt-prisen som hvert år deles ut til en institusjon i offentlig sektor som fremstår som et forbilde for andre og synliggjør innovativ bruk av IKT. Prisen deles ut på NOKIOS - Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor - som arrangeres hvert år i Trondheim. Og i år var jeg så heldig å både være innleder der under åpningssesjonen og prisutdeler sammen med programleder Selda Ekiz.

Det var tre gode svært gode finalister på scenen. Politiets IKT-tjenester var der for sin mobilapp for digitalt forenklet forelegg, som politiet skriver ut ved trafikkforseelser og mindre lovovertredelser. Digitalt forenklet forelegg erstatter dagens blanketter som fylles ut og saksbehandles manuelt, og som i 2018 utgjorde 110 000.

Finalist nummer to var DSOP-samarbeidet, digitalt samarbeid offentlig privat, som jeg har vært innom her på bloggen før. Det er en portefølje av flere ulike forenklings- og digitaliseringsprosjekter som gjennomføres i er samarbeid mellom flere statlige etater og næringslivet. Prosjektporteføljen med 10 prosjekter, hvorav ett, samtykkebasert lånesøknad er levert og brukes av 120 banker, mens fire prosjekter skal i produksjon i løpet av høsten 2019.

Men vinneren ble Brønnøysundregistrene med felles datakatalog, et arbeid som ikke handler om digitalisering av en tjeneste, men om å legge grunnlaget for svært mange tjenester som forutsetter et samarbeid på tvers av ulike etater kan gjennomføres. På Nokios nettsider skriver de:

"Felles datakatalog (FDK) gir én inngang til beskrivelser av datasett, API, informasjonsmodeller og begrep. FDK gir støtte i prosessen med å oppdage, evaluere og ta i bruk data. FDK bidrar til: 1) bruk av en virksomhets data i offentlig og privat tjenesteutvikling (tverrsektoriell digitalisering), herunder operativ tilgangskontroll 2) virksomhetens eget behov for etterrettelighet; for innebygd personvern, langtidslagring og informasjonssikkerhet 3) samfunnets behov for regelverksutvikling herunder begrepsharmonisering, og forenkling."

Jeg fikk anledning til å hilse på og gratulere både vinner og finalister i Trondheim i forrige uke, men gratulerer gjerne en gang til her på bloggen.

Ny stortingsmelding om mobilnett og bredbånd

I nettavisen E24 kan vi i dag lese om at vi starter arbeidet med en egen stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon (ekom), det vil si tele-, mobil- og bredbåndsnett.

E24 skriver godt om hvorfor ekom blir stadig viktigere i samfunnet vårt når stadig flere samfunnskritiske og virksomhetskritiske tjenester er avhengig av disse nettene. Da er det viktig å drøfte hvordan vi sikrer nødvendig sikkerhet og beredskap, men også hvordan vi sikrer rammebetingelser for et fortsatt høyt investeringsnivå slik at vi både øker hastighetene og dekningsgraden.

Det aller meste av investeringene i mobil- og  bredbåndsnett, rundt 10 milliarder kroner i året, er det private selskaper som sørger for. Det er et høyt nivå i internasjonal sammenheng og bidrar til at vi har noen av de beste nettene i verden. Samtidig er det viktig å ha rammebetingelser som bidrar til konkurranse mellom flere aktører, noe som igjen bidrar til både lavere priser for kundene og mer innovasjon når det gjelder tjenester og innhold.

KMD skriver også om beslutningen om å starte arbeidet med en ny stortingsmelding om ekom. Arbeidet starter på et svært spennende tidspunkt. Tidligere politiske mål om hastigheter og dekningsgrad er i ferd med å bli nådd og fiberutbyggingen overgår tidligere prognoser (flere ser i dag TV via fiber enn via kabel). Samtidig har tilnærmet alle husstander i landet 4G-dekning, mens vi står foran en stor investering i nye 5G-nett, med langt høyere datakapasitet, som vi muliggjøre nye tjenester og samhandlingsløsninger. Dette er derfor et godt tidspunkt å beskrive veien videre.

Mindre inntekter fra bilavgifter

Statistisk sentralbyrå har en interessant sak på nettsidene sine om at inntektene fra bilavgifter har falt kraftig de siste årene, og hvorfor dette har skjedd. I alt kom det inn 46 millioner kroner fra avgifter på drivstoff og motorvogner i 2018. Det er seks milliarder kroner, eller 11,5 prosent, lavere enn i 2013.

Det er særlig to forklaringer på dette. Det ene handler om følge opp et viktig mål å vri skattleggingen fra det å eie bil og over til det å bruke bil, og særlig bilbruk som forurenser mye. SSB skriver:

"Engangsavgiften er den største av de ikke-bruksavhengige avgiftene og det er også her reduksjonen i innbetalte avgifter, målt i kroner, har vært størst. Siden 2013 har innbetalt avgift blitt redusert med 28 prosent, tilsvarende 5,6 milliarder kroner. Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av bilens egenskaper, hvor blant annet bilens utslipp av CO2 og NOx påvirker avgiftsberegningen. De kjøretøyene som har de høyeste utslippene må dermed betale mer i engangsavgift."

Her er SSB også inne på den andre forklaringen på at inntektene fra bilavgifter har gått ned: Den handler om at bilparken i løpet av noen år har blitt langt miljøvennlig en tidligere, med et stort innslag av elektriske biler, noe som bidrar til et bedre miljø, men reduserer avgiftsinntektene. Både inntektene fra avgifter på fossilt drifstoff, men også en engangsavgift der kjøretøyets CO2-utslipp er en stadig større komponent, går ned når utslippsfrie kjøretøyer blir stadig mer vanlige. 

I en artikkel tidligere i høst om utviklingen i sammensetningen av drivstofforbruket i transporsektoren skrev SSB dette om elektrisitetens plass i det samlede drifstofforbruket i Norge:

"En av årsakene til at CO2-utslippene har falt i de senere år er også at andelen elbiler har økt betydelig. I 2018 stod de for 7 prosent av antall personbiler. Beregnet strømforbruk til disse er imidlertid langt lavere enn samlet forbruk av biodrivstoff. Av totalt energiforbruk til veitransport stod elbilene for i overkant av kun én prosent. Dette har blant annet sammenheng med at elektromotorer er mer effektive og utnytter en langt større andel av energien enn en bensin og dieselbil gjør. Mens en elbil bruker om lag 2 kWh elektrisitet per mil, ifølge elbilforeningen, bruker en dieselbil cirka 7 kWh tilført mengde diesel, som da tilsvarer et forbruk på 0,7 liter per mil."

Love Will Tear Us Apart (2): U2

Dette liveklippet på YouTube er fra en U2-konsert i Paris i 1992 der de spiller sin egen monsterhit "With or Without You" i en ganske løssluppen utgave. Fra omkring 4:55 minutter inn i videoen kan man høre hvordan Bono nokså sømløst slår over til å synge Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart" og så veksler tilbake igjen til "With Or Withouut You", Ganske kult. Og en god påminnelse om at alle alternativ-bandene på den tiden, også de som ble globale superstjerner, vedkjenner seg inspirasjonen fra Joy Division:

Love Will Tear Us Apart (1): Dave Gahan

En av tidenes beste pop-låter heter "Love Will Tear Us Apart" og ble utgitt som singel av Joy Division i 1980. Den fikk brukbar suksess kommersielt, men ble likevel ikke med på noen av de to albumene bandet ga ut. Sangen fikk derimot plass på et par samlealbum som kom etter at bandet var oppløst.

Og fordi den har betydd så mye for andre artister er det mange kjente artister som har covret den opp gjennom årene. Så mange at det kan bli en bra serie i musikkspalten her på bloggen. Her er første versjon. David Gahan fra Depeche Mode som fremfører "Love Will Tear Us Apart" på en konsert i 2011: