Stortingsmelding om helsenæringen

I forrige uke la regjeringen frem en stortingsmelding om helsenæringen. Den er viktig både fordi den private delen av helse- og omsorgstjenester og -teknologi allerede er en stor og viktig næring, men i enda større grad fordi det dette er et marked i vekst der vi kan skape enda flere verdier. Både økonomiske og i form av høyere livskvalitet.

Både i livsvitenskapene og innenfor informasjonsteknologi, og ikke minst i skjæringspunktene mellom disse to områdene, forskes og utvikles det mye for å få frem nye produkter og tjenester. Når befolkningssammensetningen endres, og vi blir stadig flere eldre, vil vi måtte bruke mer ressurser på helse og omsorgsoppgaver, men vi må også bli mer innovative slik at vi øker kvaliteten på tjenestene, får mer effekt ut av ressursene vi setter inn og individtilpasser behandling og oppfølging av pasienter best mulig. Alt dette forutsetter er tett og godt samarbeid mellom offentlig sektor og helsenæringen.

Meldingens tittel er "Helsenæringen - Sammen om verdiskaping og bedre tjenester".  Før den går løs på selve målene og tiltakene gjør den en liten analyse av hva slags bransjer og virksomheter helsenæringen består av, og hvor stor del av norsk økonomi de utgjør. Bransjene som omtales er apotek og grossister e-helse, produksjon av helserelaterte varer (som omfatter både farmasøytisk industri og medisinsk utstyr) helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester i institusjon (både private og ideelle). Og selv om det innenfor helse- og omsorg i Norge er slik at offentlig sektor er svært dominerende, bidrar de private godt både i omsetning og i betydning. Meldingen slår fast at:

"Tallene fra SSB viser at helsenæringen hadde en verdiskaping på 79,2 mrd. kroner i 2016. Verdiskapingen i helsenæringen utgjør om lag tre pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Veksten i verdiskapingen i helsenæringen, målt i faste priser, har de siste årene vært høyere enn i fastlandsøkonomien samlet sett. I perioden 2008–2016 økte verdiskapingen i helsenæringen med 32 pst. Over samme tid var veksten i Fastlands-Norge på 13 pst. Helsenæringen sysselsatte om lag 100 000 personer i 2016, opp 18 pst. fra 2008."

Stortingsmeldingens utgangspunkt er likevel at helsenæringen kan vokse enda mer. Helsesektoren kan lykkes enda bedre i samspill med en innovativ og kunnskapsintensiv helsenæring. Og en helsenæring som lykkes er viktig ikke bare for helsesektoren i Norge, men den må også ha ambisjoner om å selge varer og tjenester globalt. Da vil den være en viktig del av det næringslivet som skal fylle rommet når olje- og gasseksporten avtar og vi trenger nye eksportsuksesser.

Derfor handler siste del av meldingen om politikken som skal bidra til disse nye norske suksessene. Kapittel 6 handler om hvem de ulike aktørene i helsesektoren er og hvordan de i dag arbeider for å bidra til innovasjon og hvordan de gjennom sin oppgaveløsning og samarbeidsarenaer bidrar til at næringslivet skal ha en plass. Kapittel 7 handler om de generelle næringspolitiske virkemidlene vi har for næringsliv i Norge, inkludert Innovasjon Norges og Forskningsrådets ulike programmer og virkemidler, der mange av dem er godt egnet for å støtte utviklingen av helsenæringen. 

Kapittel 8 går dypere inn i hvordan helse- og omsorgssektoren skal legge til rette for mer næringsutvikling og et bedre partnerskap, gjennom blant annet forskningssamarbeid, innovative offentlige anskaffelser, innovasjonspartnerskap, leverandørutvikling, kliniske studier av legemidler og testing av medisinsk utstyr. Men også mekanismer for spredning av løsninger som er utviklet, men som trenger et større marked, der velferdsteknologiprogrammet er nevnt som et godt eksempel. Norske helsedata er blant de beste i verden. Hvordan vi håndterer forskeres tilgang til disse slik at vi samtidig ivaretar sikkerhet og personvern er også et viktig tema.

I kapittel 9 er temaene tilrettelegging for kommersialisering av forskningsresultater og rammebetingelser for mer gründerskap innenfor helsenæring. Her beskrives forskningsmiljøenes teknologioverføringskontorer (TTO) og deres rolle i å få frem nye produkter og nye bedrifter, og hvordan programmet Forny 2020 i Forskningsrådet bidrar. Erfaringsmessig er det mye helse i selskapene som springer ut av TTOene. I meldingen står det at:

"For den samlede perioden utgjorde helserelaterte lisensavtaler om lag 60 pst. (374 avtaler) av totalt inngåtte lisensavtaler (641 avtaler). Andelen har vært stigende i perioden og i 2017 utgjorde denne 73 pst. (58 inngåtte avtaler var helserelaterte). Kartleggingen viser at halvparten av lisensavtalene er inngått med norske eller norsk-registrerte bedrifter. Et antall av disse kan også omfatte norske datterselskaper i globale konsern. Av 260 bedriftsetableringer gjennom TTOsystemet i perioden, var 64 helserelaterte. Om lag én fjerdedel av disse er avviklet. Av bedrifter som fortsatt er aktive i 2018 (om lag 45) er TTOen inne på eiersiden i 75 pst."

Det forskes mye på helse i Norge. Driftsutgiftene til forskning innenfor medisin og helsefag var i 2017 på omlag 9 milliarder kroner, der 8 milliarder kom fra offentlige kilder. I helseforetakene ble det forsket for 4,3 milliarder kroner og på universitetene for 3,9 milliarder innenfor medisin og helsefag. Så selv om det kommer mye spennende nye bedrifter, produkter og tjenester ut av TTOene, er påstanden i meldingen at det er et potensial for å få til enda mer. Og at de tiltakene som trekkes opp i meldingen, når de blir ytterligere konkretisere og deretter gjennomført, vil legge grunnlaget for en viktig norsk fremtidsnæring.