Disse veldig spørsmålene har Statistisk sentralbyrå noen veldig interessante svar på i artikkelen "Mindre innvandring gir større flyttetap for mange kommuner", der de innleder med å skrive at:
"Høy innvandring har i noen år kompensert for innenlands flytteunderskudd i mange utkantkommuner. Nå som innvandringen minker får de innenlandske flyttingene igjen stadig større betydning for sentraliseringen."
Det er mange interessante tall og sammenhenger i disse statistikkene, men jeg vil trekke frem to ting. Det ene er at innvandring ikke bidrar til en så sterk sentralisering som mange kanskje tror. Det er faktisk slik at når kommunen blir delt i fem grupper etter grad av "sentralitet" er det like stor andel innvandring pr 1000 innbyggere i de 8 mest sentrale kommunene som det er i de 101 minst sentrale kommunene. I begge gruppene er nettoinnvandringen 4,7 per 1000 innbyggere, mens den er nede i 3 per 1000 i gruppene av de nest mest sentrale og tredje mest sentrale kommunene. SSB skriver:
Derfor får også størrelsen på nettoinnvandringen også konsekvenser for om mange små og mellomstore kommuner opplever tilflytting eller fraflytting. Kartet over illustrerer dette på en veldig god måte. I 2018 hadde 127 kommuner en positiv befolkningsutvikling uavhengig av innvandring til Norge. 226 kommuner hadde en negativ befolkningsutvikling uavhengig av innvandring. Men i de lysegrønne kommunene på kartet over, i alt 69 kommuner, ble en nedgang snudd til en befolkningsøkning som et resultat av netto innvandring til kommunen fra andre land.
Med lavere innvandring har denne gruppen kommuner som har gått i pluss på tross av innenlandsk befolkningsnedgang blitt færre, mens antall kommuner med befolkningsnedgang har økt. SSB skriver:
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar