Lang musikk til lange feriedager (41)

Er Suede britpop? De ble i hvert fall lansert som popmusikkens redning av musikkavisene i 1993 da humørløse amerikanere i rutete flanellsskjorter preget albumlistene med noe de kalte grunge. Og de fikk, sammen med Pulp, æren for å ha startet britpopen, før Oasis og Blur.

At verden trengte noe annet enn grunge på den tiden er det liten tvil om. Suede var som andre engelske gitarband åpenbart inspirert av The Smiths, men var også mye mer inspirert av David Bowie og T-Rex enn av The Beatles. Om de var britpop var de i så fall britpopens glamrockere, fulle av angst, klaging, romantikk og pompøsitet. Til tider like ungdommelig sutrete og forurettet som Aftenpostens SiD-spalte, men gjennomført med høye stilkarakterer og noen veldig bra sanger, i hvert fall til å begynne med.

Hvor finner man så en god innføring til Suedes musikk? Det var lenge to samlinger der ingen av dem helt tilfredsstilte helheten. The Singles med 21 sanger som kom i 2003 er en bra utgivelse, men nettopp en samling av singlenes a-sider, noe som betød at mange av Suedes beste sanger, både albumlåter og b-sider, ikke ble med. Og Suede hadde faktisk så mange bra b-sider på singlene sine i starten at de allerede i 1997 ga ut dobbel-CDen "Sci-Fi Lullabies", en samling med bare b-sider og der sangene ikke hadde vært på noe album. Særlig den første CDen er utrolig bra, minst like god som de ordinære albumene, men her er problemet det motsatte: Når a-sidene mangler. er heller ikke dette god noen helhetlig innføring..

Men det finnes et bedre svar. I 2010 kom samlealbumet "The Best of Suede" som forener behovene. Den har 35 låter, litt i underkant av det jeg har som minimum i denne spalten med lang musikk, men den forsvarer sin plass fordi det ikke er noe svakt fyllstoff her, men bare sanger som er valgt ut fordi de er de beste. Samlingen kombinerer tre ting: Den samler hitlåter og andre singler. Den har i tillegg med de beste albumlåtene, slik en "best of"-samling skal gjøre, Det handler i Suedes tilfelle mest om de to første albumene. Og den har med det beste av b-sider og annet som ikke finnes på albumene, som i hovedsak er det beste fra "Sci-Fi Lullabies".

Sangene kommer ikke i kronologisk rekkefølge, men er organisert slik at første halvpart (den første CD-en i CD-utgaven) består av singlene. Dette er i hovedsak de samme singlene som på "The Singles", men latt være å ta med noen av de svakeste, noe som bare er en fordel. Blant de 18 som er med finner vi alle de tidlige høydepunktene som "Animal Nitrate", "So Young", "The Wild Ones" og "We are the Pigs", og den albumløse singelen "Stay Together". Her finner vi også singlene fra det tredje albumet Coming Up, da Suede hadde sin største kommersielle suksess og alle fem singlene fra albumet ble topp 10-plasserte på hitlistene i UK, "Beautiful Ones", "Trash", "Lazy", "Saturday Night" og "Filmstar" . Glam-pop som fortsatt er hørbart.

Men den andre halvparten av samlingen er enda mer interessant. Den består av resten, det vil si albumlåter og b-sider, som fortjener plass. De som har plukket låter har heldigvis vært kritiske og konsentrert seg om debutalbumet og ikke minst om det mørke andrealbumet "Dog Man Star"  fra 1994 der nesten hele er med. Blant annet "Heroine", "This Hollywood Life" og den nesten ti minutter lange "The Asphalt World", der Bowie-inspirasjonen er veldig tydelig. Og så er det disse b-sidene. Den allerede nevnte albumløse singelen "Stay Together" hadde for eksempel to albumløse b-sider, som er minst like sterke "My Dark Star" og "The Living Dead". Og nevnes må også b-siden "Europe is our Playground", en stor personlig favoritt, som jeg også blogget om her.

Tidligere episoder i serien "Lang musikk til lange feriedager":

Trykk her for lenke til alle tidligere og alle fremtidige episoder i denne serien.