tirsdag 25. juli 2017

Stor nedgang i antall bostedsløse

I venstresidens valgkampretorikk frem mot strortingsvalget vil vi høre ofte at de skal redusere forskjeller og bekjempe fattigdom. De tar det gjerne for gitt at ting går i feil retning og at flere faller utenfor under en borgerlig regjering enn når de selv styrer landet. Men er det virkelig slik?

Vi fikk rett før sommeren en interessant forskningsrapport fra by- og regionsforskningsinstituttet NIBR om antall bostedsløse i Norge. Dette er en svært viktig indikator på fattigdom og utenforskap i samfunnet. Rapporten heter "Bostedsløse i Norge 2016 - en kartlegging". Den viser at det ikke er riktig at problemet øker. Tvert imot har det, etter en jevnt økning frem til 2012, vært en kraftig nedgang i antall bostedsløse på 36 prosent de siste fire årene. På nettsiden til forskningsmagasinet til Høyskolen i Oslo og Akershus oppsummerer de funnene i den siste undersøkelsen slik:

"En fersk kartlegging gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA viser at antallet bostedsløse i Norge har gått ned 36 % de siste fire årene. Kartleggingen gjøres hvert fjerde år på vegne av Husbanken. Kartleggingen utgjør et øyeblikksbilde over antallet bostedsløse i Norge, som i uke 48 i 2016 omfattet 3 909 personer. Det tilsvarer 0,75 bostedsløse per 1 000 innbyggere. Personer som oppholder seg midlertidig i Norge, og er bostedsløse, er ikke inkludert i dette tallet. Ved den forrige kartleggingen, uke 48 i 2012, var tallet på bostedsløs 6 259, noe som da tilsvarte 1,26 per 1 000 innbyggere. – Det vil si at det har skjedd en nedgang som tilsvarer 36 prosent fra 2012 til 2016. Dette er den største reduksjonen i antall bostedsløse i Norge siden den første kartleggingen ble gjennomført i 1996, sier forsker og prosjektleder Evelyn Dyb ved NIBR."

Nedgangen har kommet i alle typer kommuner, både storbyer, mellomstore byer, mindre kommuner og små kommuner. Forskningsrapportens mål har vært å få frem korrekte tall og å undersøke hvordan de bostedsløse bor og sammenhengen mellom bostedsløshet og andre utfordringer. De viser blant annet hvordan det for veldig mange er en nær sammenheng mellom det mangle eget bosted og det å ha rusproblemer og psykiske problemer.

Rapporten har ikke hatt som mål å forske seg frem til årsakene til nedgangen, men forfatterne velger likevel på slutten av rapporten å drøfte dette kort. De peker på at årsaken til nedgangen dels handler om en bred satsing over tid på boligsosialt arbeid gjennom Husbanken og de peker spesielt på strategien Bolig for velferd 2014-2020 som dagens regjering står bak. Det er fem departementer som samarbeider om strategien og den utmerker seg ved at forankring i kommunene er bedre og ved at tiltakene er mer målrettet mot dem som trenger dem. I slutten av rapporten skriver forskerne dette om innretningen på denne nye satsingen:

"Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2013 – 2020’ er en pågående satsing. Strategien utpeker barnefamilier og unge bostedsløse som viktige målgrupper. Den relativt større nedgangen i antall bostedsløse i disse gruppene er sannsynligvis både et resultat av strategien og av en mer langvarig satsing på å redusere bostedsløshet blant unge og barnefamilier."

Som tallene viser er det ikke slik at alle problemer er løst. Det er fortsatt mange som er bostedsløse. Det er viktig å sørge for at dagens politikk med målrettede tiltak kan fortsette. Men vi må være fornøyd med at antall bostedsløse nå er betydelig lavere enn  det var for fire år siden. Politikk virker.