Verktøy for innovasjon i helsetjenestene

Bedre helsetjenster med Step Up

Vi trenger mer innovasjon i helse- og omsorg. Sjelden har dette blitt så tydeliggjort som da den regjeringsoppnevnte Helsepersonellkommisjonen i fjor la frem sine analyser og regnestykker som viser hvordan vi er kommet i en situasjon der vi ikke lenger kan fremskrive trendene og tenke at neste år kommer alt til å bli litt bedre enn i år. For fremskrivingen går ikke lenger opp. 

Mens brukerne av tjenestene blir stadig flere fordi antall eldre øker, er det langt vanskeligere å rekruttere mange flere personer til å levere tjenestene. Vi er ganske fullmobiliserte i arbeidsmarkedet, særlig i den utdanningsintensive delen. Og når det ikke er utsikter til mange flere ansatte, blir mer innovasjon og digitalisering det opplagte svaret. 

Innovasjon er bra også av andre grunner. Det kan gi mer helhetlige og sammenhengende tjenester og mer fornøyde brukere. Men det er altså også nødvendig for å få det fremtidige ressursregnestykket til å gå opp. Hvis de helseansatte ikke skal løpe veldig mye fortere enn i dag eller jobbe mange flere timer enn i dag, ja kanskje hele døgnet, så må vi organisere oss smartere og bruke teknologi til oppgaver teknologi kan løse bedre. 

Dette er ting det er lett å si, men veldig vanskelig å gjøre i praksis i travle organisasjoner som har dagene fulle av krevende operative utfordringer og for lite tid til å rekke alt. Det som haster nå kommer alltid i veien for det som egentlig burde vært prioritert for å fungere mer effektivt på lang sikt. Helsesektorens innføring av store ikt-systemer har ikke akkurat vært noen reklameplakat for teknologisk innovasjon heller. Men det er heller ikke noe bærekraftig alternativ å la være å være innovativ eller la være å ta i bruk ny og bedre helseteknologi eller bedre måter å bruke data. 

Er det så noe en helsevirksomhet kan gjøre for å gjøre det lettere å lykkes med innovasjon? Tiltak som reduserer risikoen ved i sette i gang med krevende innovasjonsprosjekter? Som skaper en mer felles virkelighetsoppfatning rundt utfordringer, hindringer og muligheter i organisasjonen, og som involverer de som må være med, både ledere og ansatte. Og som sørger for at innovasjon og omstilling ikke er noe abstrakt og uklart langt der fremme, men noe konkret i form av nytteverdi og gevinster som skal realiseres. 

Hadde det ikke vært fint om virksomheten, en kommune, en helse- og omsorgsavdeling eller et sykehus, kunne ha tilgang til et felles metodeverk og noen konkrete verktøy, som det er overkommelig å sette seg inn i, for å legge et mer solid fundament for jobben skal gjøres?

Og svaret er at, ja, dette finnes. Det heter Step Up og er utviklet av C3 - Senter for fremtidig helse, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ledet av Kari Kværner, som nå går mot sin avslutning. Deres forskning har blant annet handlet om å forske på hva som fremmer og hva som hindrer innovasjon i helsesektoren. Men i stedet for å slå seg til ro med å bare produsere forskningsrapporter om hva som fungerer, har de tatt det et skritt videre og laget et verktøy som tar tak i det som er utfordringene med å få til forandringer i komplekse organisasjoner der skalerbarhet og gevinstrealisering er vanskelig og der det er mange hindringer som skal navigeres forbi.

På nettsidene til Nasjonalt senter for e-helseforskning, et forskningssenter i Tromsø med et nasjonalt nedslagsfelt, har de nylig skrevet en flott artikkel om Step Up, der de skriver at:

"Med dagens metoder må en løsning være tatt i bruk før man kan måle hvor god effekt den har. Det har ført til at tvilsomme – og ikke minst kostbare – innovasjoner har blitt implementert, mens gode innovasjoner aldri når frem til pasientene. C3 Senter for fremtidig helse har forsket på hvordan tidlig metodevurdering kan brukes til å vurdere nytte underveis. En slik vurdering gjør det mulig for innovatører å justere kursen og avvise ineffektive løsninger på et tidlig tidspunkt. Det sparer både tid og ressurser, og hjelper å velge løsningen som har størst gevinst. Forskningen har resultert i Step Up, en åpent tilgjengelig metode for alle som er opptatt av innovasjon og tjenesteutvikling i helsesektoren. Metoden består av fire deler, som steg for steg tar et innovasjonsprosjekt fra idé til en faktisk endring."

C3 Senter for fremtidig helse er det samme forskningsmiljøet som tidligere i år ga ut "Håndbok i helseinnovasjon", som jeg tidligere har skrevet om her på bloggen, en bok med mye forskningsbasert kunnskap om innovasjon og innovasjonsprosesser, men også en håndbok i ordets rette forstand som gir anvendbare råd og tips om hvordan man går fram helt konkret. I Step Up er det tatt et skritt lenger med en pakke med både metodehåndbok, aktivitetsark og en arbeidsbok som er åpent tilgjengelige og nedlastbare. 

Halogen var med på å redigere "Håndbok i helseinnovasjon" sammen med C3 Senter for fremtidig helse, og vi har også vært så heldige å få bidra i utviklingen av materialet som brukes i Step Up, og som nå er gjort tilgjengelig for alle. Håpet er at denne ressursen ikke forsvinner igjen nå com C3 er avsluttet, men virkelig blir tatt i bruk bredt i både spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Jeg vet at Helse Nord og kommunene i den helseregionen har store ambisjoner, men drømmen er at Helsedirektoratet og KS tar ansvar for å forvalte og videreutvikle Step Up som en offentlige fellesressurs for mer og bedre helseinnovasjon. Ja, kanskje kan det også kan bli en anbefalt metode å bruke når man skal i gang med  innføring av ny og innovativ teknologi, for eksempel gjennom den nye søkbare Helseteknologiordningen, som blant annet erstatter Velferdsteknologiprogrammet, 

PS: På BIs nettsider skriver Kari Kværner om Step Up og hvordan det brukes i praksis. Det er ikke så rart at BI er opptatt av helseinnovasjon fordi BI har dette som en sentral del av sine programmer i helseledelse som har blitt et viktig bidrag til å løfte ledelseskompetansen i hele helsesektoren, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.