Kunstig intelligens og produktivitetsvekst

NHOs nettsider om rapporten

Vil bruk av kunstig intelligens øke verdiskapingen i Norge? Og gir det mening å tallfeste hvor mye, for eksempel i form av et regnestykke for hvor mye mer effektive og produktive vi blir når vi tar i bruk KI-verktøy i jobben?

Det er dette NHO, Abelia, Finans Norge og Nelfo har bedt Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) om å gjøre, og resultatet ble presentert i form av en rapport om om økt verdiskaping frem mot 2040 basert på produktivitetsvekst fra bruk av kunstig intelligens i forbindelse med NHOs årskonferanse. Tallet er i følge rapporten 5 600 milliarder kroner ekstra verdiskaping frem mot 2040,

 Jeg tenker at selve tallet er det minst viktige. Tallet er rett og slett en konsekvens av forutsetningene som er puttet inn modellen. Med andre forutsetninger får du et annet tall. Langt viktigere er derfor en diskusjon om disse forutsetningene som ligger bak er riktige, og hvordan de påvirkes av ulike ting vi kan gjøre noe med, eller av ting vi ikke kan gjøre noe med. 

Noen tenker nok at tallet virker veldig høyt. Det er omkring tre statsbudsjetter i ekstra verdiskaping på bare 15 år. Så kan man også innvende at tallet virker veldig lavt og utrykker en forventning om en temmelig slapp økonomisk utvikling framover, og som bare blir litt bedre med mer digitalisering og bruk av kunstig intelligens. 5 600 milliarder er tross alt bare litt over en tredjedel av markedsverdien av det norske oljefondet. Og i følge forrige regjerings perspektivmelding  er norsk finansformue bare 10 prosent av nasjonalformuen, mens verdien av fremtidig arbeidsinnsats og kompetanse utgjør 75 prosent. Og det er jo verdien av arbeidet vårt som skal fyres opp med kunstig intelligens.

Men tallet er som sagt ikke det viktigste. Det rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) gjør svært bra er å koble to problemstillinger som for sjelden sees i sammenheng: en drøfting av konkrete positive muligheter når det gjelder å ta i bruk kunstig intelligens til å løse ulike oppgaver, som til vanlig diskuteres av teknologene. Og en analyse av hvordan økt produktivitet i arbeidslivet gir gevinster for hele samfunnet, blant annet i form av et mer bærekraftig velferdssamfunn, en diskusjon som gjerne føres av samfunnsøkonomer. En god forståelse av denne koblingen er viktigere enn selve tallet,

Selve rapporten har som nevnt beregnet produktivitetsveksten som kan oppnås ved å ta i bruk kunstig intelligens til 5 600 milliarder kroner. Av dette kommer 2000 milliarder fra produktivitetsøkninger gjennom bruk av generativ kunstig intelligens fordi verktøy som Chat GPT, Copilot osv, vil bli tatt i bruk bredt i næringsliv og offentlig sektor. Det utløser gevinster i form av spart tid og høyere kvalitet når tekst, illustrasjoner, skriving av programkode og andre både kreative og analytiske prosesser, og sammenkobling av ulike data, gjøres maskinelt. En ytterligere gevinst på 3600 milliarder kommer fra annen digitalisering, også den med store innslag av kunstig intelligens, og gjerne i kombinasjon med automatisering, robotisering, autonome innretninger, stordata, droner, sensorer og masse annet spennende som vil gi oss teknologianvendelser og tjenester vi ønsker oss, og ting vi ikke har tenkt på enda.

Så sier rapporten at gevinstene naturligvis kan bli en del lavere fordi vi av ulike grunner ikke klarer å komme raskt nok  i gang med å ta i bruk de nye mulighetene, eller fordi det er hindringer eller flaskehalser som står i veien, for eksempel mangel på rett kompetanse, som hindrer oss i å få full effekt. Eller det kan være tilsiktede eller utilsiktede regulatoriske hindringer som står i veien for å hente ut gevinstene. Men gevinsten kan også bli mye høyere fordi denne type innovasjon kan utløse ulike dynamiske effekter som vanskelig lar seg planlegge eller beregne i forkant (eller i etterkant). For hva var egentlig produktivitetsgevinsten av internett? 

Jeg slutter meg helt til det Bente Sollid Storehaug, en dyktig og erfaren teknologileder, skrev på Linkedin etter en liten panelsamtale både hun og jeg var med på hos NHO da rapporten ble presentert. Der skriver Bente at:

"Vi har så lett for å snakke om gradvis og lineær vekst, og har en tendens til å glemme at nye sterke teknologier skaper eksponentiell vekst, en vekst som ofte er utenfor vår fatteevne. Nye teknologier skaper også disrupsjon. Det er noe annet enn gradvis innovasjon og mer effektive arbeidsprosesser. Alle bør ha som mål å ta ut gevinster, men problemene for næringslivet oppstår når disrupsjon endrer verdiskapningen. Mer kompetanse vil øke mulighetene for å retenke og digitalisere verdikjeder og forretningsmodeller og ikke minst løse de store oppgavene som ligger i den doble omstillingen."

Så når rapporten av ulike miljøer har blitt kritisert både for å være "tenk på et tall", for å være for lite dynamisk når det gjelder å beskrive hvordan teknologi-innovasjon, -spredning og -bruk faktisk skjer, og også for å være for nøktern når det gjelder veksttallene, så kan det stemme alt sammen. Det er avhengig av hva bedriftene, deres ansatte og ikke minst styrene og lederne klarer å få til, og av hva de ikke klarer å få til.

Jeg må innrømme at det aller først jeg reagerte på da jeg så disse beregningene til Samfunnsøkonomisk Analyse av produktivitetesveksten de neste 15 årene ikke var tallfestingen av veksten kunstig intelligens og digitalisering kan bidra med, men resten av produktivitetsveksten. Den veksten som ikke skyldes digitalisering og kunstig intelligens. For den er omtrent null. Eller litt mer presist, produktivitetsveksten er beregnet til 0,1 prosent i året. Så fra å ha hatt en gjennomsnittlige årlig produktivitetsvekst (målt som endringer i verdiskaping i faste priser per time) i Norge på 1980-tallet på 2,8 prosent pr år, på 1990-tallet på 2,7 prosent pr år, på tidlig 2000-tall, før finanskrisen, på 1,1 prosent pr år og i årene 2015-2022 på bare 0,6 prosent pr år, er  beregningen for årene som kommer helt nede på 0,1 prosent pr år uten bidraget fra digitalisering. Det er ikke mye å skryte av, og i hvert fall ikke noe som vil gi verken bedre velferdstjenester eller høyere reallønn fremover.

Derfor er et viktig hovedbudskap i denne rapporten at vi rett og slett må lykkes godt med å digitalisere mer  og ta i bruk kunstig intelligens, ellers blir det ingen vekst å fordele. Med avansert digitalisering og ikke-generativ KI er det beregnet relativt beskjedne 0,6 prosent produktivitetsvekst pr år. Lykkes vi med generativ KI blir summen litt høyere, i gjennomsnitt 1,1 prosent totalt, men heller ikke det er høyt når vi ser på historien. Så nok en gang: Det er ikke selve tallet som er det viktigste, men at vi legger til rette for at vi får på plass forutsetningene og rammebetingelsene som gjør at vi kan lykkes. Både den delen politikk kan legge til rette for, for eksempel innenfor forsknings og kompetansetiltak. Men aller viktigst er den jobben den enkelt virksomhet må gjøre når det gjelder å finne og ta i bruk de teknologiske mulighetene. Det er summen av alt det alle virksomhetene gjør som avgjør hva tallet blir. Så enkelt og så vanskelig.