Denne bokens fulle tittel er "Håndbok i helseinnovasjon - forskningsbaserte råd og verktøy for å forme fremtidens helsetjeneste". En flott tittel på en bok som først og fremst har som målgruppe ledere og medarbeidere som holder på med innovasjon, eller lurer på hvordan de skal igangsette innovasjonsaktiviteter i helsetjenestene. Men det er en bok som også vil være nyttig og verdifull for alle som interesserer seg for innovasjon innenfor helseområdet, enten de er helseledere, embetsverk, kommuneadministrasjon, akademikere, politikere eller jobber i virkemiddelapparatet.
Boken er redigert av Kari Kværner og Thomas Hoholm. Kari Kværner har de siste åtte årene har vært senterleder på C3, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor helse, finansiert av Norges Forskningsråd og en person jeg kjenner som en av de viktigste pådriverne for innovasjonssatsinger i helsesektoren gjennom mange år. Thomas Hoholm er førsteamanuensis i innovasjon på Handelshøyskolen BI og forsker på innovasjon som foregår på tvers av offentlige og private virksomheter. De to har selv bidratt til flere kapitler i boken, men dette er en håndbok der mange flere har bidratt med artikler. C3 blir nå avsluttet etter 8 år som et SFI, men for å forstå boken så kan det være nyttig å kjenne til formålet med denne spissede innovasjonssatsingen, slik nettsiden beskriver den:
"Senter for fremtidig helse C3 forsker på personrettet og integrerte helsetjenester gjennom design, anskaffelser og skalering. Vårt hovedfokus er avstandsoppfølging og hjemmesykehus. Vi har som visjon å utvikle, teste og nyttiggjøre nye løsninger som setter pasienten i stand til å ta styring over egen helse og behandling. Dette gjør vi i samarbeid med kommuner, sykehus og næringslivet. Kunnskap og verktøy for implementering og skalering av gode helsetjenester er C3s viktige fokus."Når man leser Helsepersonellkommisjonens nylige rapport om hvilke utfordringer helsetjenestene vil bli konfrontert med i årene som kommer, ekspertutvalget som har sett på utfordringene i fastlegeordningen eller utvalget som har sett på sykehusenes rolle, organisering og kapasitet fremover, skjønner man at raskt at dette henger sammen. C3 har kommet opp med forskningsbasert kunnskap, metoder og verktøy vi trenger langt mer av for å kunne løse de store utfordringene disse utvalgene trekker opp, ikke minst det å flytte flere tjenester ut til kommunene og til brukernes egne hjem.
Det er ut at dette miljøet, og basert på disse innsiktene, boken har oppstått. Og jeg må passe på å fortelle at jeg ikke er helt nøytral når jeg nå skal gi denne boken masse skryt. Jonathan Romm og Frida Almqvist som har skrevet artikler i boken er kolleger av meg i Halogen og har doktorgrader fra AHO. Åsmund Eikenes og Eline Prytz Andersen som har bidratt i bokprosjektet med tekstarbeid, redigering og ferdigstillelse er også kolleger i Halogen. Jeg må også nevne at jeg fikk et eksemplar av boken fra redaktørene og har deltatt på den flotte konferansen på BI nylig som markerte avslutningen av C3-senteret etter 8 år og der lanseringen av boken ble en slags oppsummering av læringen som har kommet ut av dette arbeidet. En læring som det nå er viktig å bruke videre i en helsesektor som opplever eldrebølge, rekrutteringsutfordringer og et enormt innovasjonsbehov.
"Håndbok" kan høres ut som et rart begrep når helseforskere skriver artikler som endringer og endringsbehov i helsetjenestene, men det er faktisk en bra begrep. For artiklene er relativt korte og handlingsrettede, og flere av dem er utstyrt med prosessveiledninger og maler som det er meningen at folk som jobber med helseinnovasjon skal kunne hente rett ut og ta i bruk. Kunnskapen her er forskningsbasert og erfaringsbasert, men det som først og fremst slår en i mange av artiklene er at de er oppskrifter på hvordan man kan bruke tjenestedesign og systemdesign i praksis for å skape delbare og skalerbare innovasjoner i helsetjenestene.
Jeg må nevne noen eksempler: Betina Riis Asplin og Thomas Hoholm skriver i kapitlet "Kraften i brukermedvirkning" om "syv ulike måter å involvere og inkludere brukere på", der de får frem at for å få en god brukermedvirkning må man reflektere over hva man ønsker å oppnå og hvordan man skal få det til. Mye som kalles brukermedvirkning er det bare i navnet. Kari Kværner har en god artikkel om ledelse av innovasjonsprosesser og hvordan innretningen av lederskapsutøvelsen må utvikles og endres fra oppstartsfasen og gjennom utviklings og implementeringsfasen. Hun har også to artikler sammen med Linn Støme som går dypere inn i metoder og verktøy som egner seg i helseinnovasjonsprosjekter.
Og så må jeg trekke frem designernes bidrag i denne boken. Jonathan Romm skriver om "En veileder for å etablere midlertidige laboratorier for tjenestedesign i helseorganisasjoner", som gir en trinnvis gjennomgang, først av fire innledende trinn for å etablere et slik laboratorium og deretter tre dimensjoner i det å drive et slikt laboratorium inne i en operativ helseorganisasjon, et laboratorium som så skal flytte sin innsikt og sine prototyper inn i driften i virksomheten rundt seg. Frida Almqvist har skrevet en gjennomgang av hvordan man bruker veikart som verktøy for å implementere innovasjoner, med en oppskrift på hva et slikt veikart kan inneholde og hvordan man lager det.
Det er mye annet interessant og nyttig her. Noen artikler tar tak i den sosiale og verdimessige konteksten endringene som foregå i, og beskriver metoder for å ta høyde for disse, for eksempel "kartlegging og drøfting av helsetjenestenes ulike logikker" der helsetjenestenes liv i spenningsfeltet mellom profesjonslogikk, markedslogikk og offentlig styringslogikk er tema. Det er flere artikler i boken om offentlige anskaffelsesprosesser og innovasjon. Mye av det helsesektoren trenger for å fungere, ikke minst på det teknologiske området, kommer fra private leverandører. Måten vi innretter regelverk, strategier og partnerskap for anskaffelser er derfor helt sentralt for handlingsrommet for innovasjon i og med den dominerende rollen offentlige beslutninger og budsjetter har i helsesektoren.
Boken er herlig fri for troen på at helsefeltets kompleksitet kan trylles bort gjennom enkle vedtak. Den innrømmer at det både kreves mye kunnskap, gode ledelse og hardt arbeid for å lykkes, men avslutter med å antyde noen retninger, eller "resepter for innovasjon" for å ta det gode arbeidet i C3 inn i en ny fase. Det pekes for det første på behovet for insentiver, regelverk og finansieringssystemer som fjerner hindringer og gjøre det lettere og mer lønnsomt å drive med innovasjon. For det andre må man langt mer systematisk enn i dag bruke tjenestedesign og systemdesign for å identifisere muligheter og hindringer, bygge partnerskap på tvers av virksomheter og mellom offentlig og privat sektor. Og det må jobbes bedre med å hente ut gevinster, også økonomiske, for å kunne opprettholde handlingsrommet for omstilling og innovasjon. Helsetjenestene våre vil ikke kollapse over natten uten innovasjon, men de risikerer å forvitre, tynget av eldrebølge, arbeidskraftsmangel og trangere budsjetter dersom vi ikke evner å få til mer.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar