Helhetlig innsats for inkludering av barn og unge - et designbidrag

Hvordan ser resultatet ut når system- og tjenestedesignere blir satt til å oppsummere eksisterende kunnskap, finne og vise sammenhenger, avdekke hull, svakheter og manglende resultatoppnåelse, og antyde bedre måter å angripe problemene på? Og bruke pedagogiske og visuelle virkemidler for å ytterlig tydeliggjøre denne kunnskapen? Det kan bli riktig interessant.

Et fint eksempel på hvordan det kan bli er Halogens rapport "Utfordringer og behov knyttet til helhetlig innsats for inkludering av barn og unge" som både er en interessant og god rapport i seg selv om veier til mer sammenhengende tiltak mot utenforskap blant barn og unge. Og den er også et godt eksempel på hvordan man tilnærmer seg en slik oppgave og hvordan det kan presenteres. Som i dette tilfellet handler om bruk av tjeneste- og systemdesignmetodikk i en tidlig fase av et arbeide som skal løse tverrektorielle og komplekse utfordringer og trenger en kartlegging og et kunnskapsgrunnlag å bygge videre på.

Litt kontekst: Det har vokst frem en mye større forståelse både i Norge og i mange andre land om at det å løse noen av våre mest komplekse samfunnsutfordringer, som store kutt i klimagassutslipp, omlegging av transport og energisystemer, velferdsstatens bærekraft i møte med demografiske endringer og frafall og utenforskap blant barn og unge, krever en annen tilnærming enn tradisjonell sektorstyring, faglige ekspertutredninger og regel- og rettighetsbaserte offentlige systemer som deler opp utfordringene i små og håndterbare biter og løser dem bit for bit.

Derfor snakker man om "målrettede samfunnsoppdrag" (omtalt som "missions" i EU) som en form for overbygning over tverrgående arbeid med å løse komplekse samfunnsutfordringer der man ikke kan ekspertutrede seg frem til et riktig svar, men må finne nye måter å å jobbe sammen på for å finne flere svar som skal virke sammen.  (En god generell innføring i hva målrettede samfunnsoppdrag er og hvor det egner seg som arbeidsform, finnes i NIFUs rapport "Målrettede samfunnsoppdrag i Norge") 

Forskningsrådets nettsider beskriver hvordan samfunnsoppdraget "Inkludering av barn og unge" er satt opp. Det har vært i en utformingsfase i 2023 og vil i 2024 fastsette en organisering og sette operative mål for arbeidet, basert blant annet på denne Halogen-rapporten Simon Sandoval og Maria Traasdahl har utarbeidet. Det har de gjort i et tett samarbeid med folkene og virksomhetene som i dette arbeidet heter Operativ gruppe, som ledes av Forskningsrådet og der representanter fra DOGA, Utdanningsdirektoratet (Udir), Helsedirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), NAV), KS, Barne-, ungdoms –og familiedirektoratet (BufDir), og Kulturtanken deltar.

Rapporten handler om ansvar, samarbeid og tiltak når det gjelder inkludering av barn og unge. Utenforskap skyldes gjerne sammensatte årsaker, der det kan handle om skole, helse, familiesituasjon, dårlig økonomi, funksjonsnedsettelser, barnevern, kriminalomsorg, mobbing eller rus, og ulike koblinger mellom disse. Der det er viktig at tiltakene som settes inn virker sammen og i hvert fall ikke motarbeider hverandre. 

Så kan man spørre seg om dette med å finne måter å løse tverrsektorielle utfordringer bedre er så veldig nytt? Har det ikke vært en rekke initiativer og prosjekter og tverrgående satsninger som har forsøkt dette før? Svaret er naturligvis ja. Det er ikke nytt at utenforskap blant barn og unge har sammensatte årsaker og ikke kan løses av et tiltak eller en sektor alene. Det er heller ikke nytt at man prøver å sette opp store og tverrsektorielle satsinger. Det er gjort flere ganger og på ulike måter, som i områdesatsninger i områder med store levekårsutfordringer og i det såkalte 0-24 samarbeidet der mange departementer og etater har vært med. 

Det denne rapporten gjør er å ta det et skritt lenger når gjelder hvordan man bør tenke om ansvar, roller og bedre koblinger. Rapportens styrke er at den kobler kunnskapen vil har om utenforskaputfordringene fra forskningen, det praksisnære, og den erfaringsbaserte og skjønnsmessige klokskapen vi har opparbeiddet. Og kobler dette til tilsvarende kunnskap og erfaringer med sektorvise og tverrsektorielle tiltak, virkemidler og rammebetingelser som i dag ikke fungerer godt nok (for eksempel dokumentert i FAFOs rarpport "Trøbbel i grenseflatene".) Rapporten fra Halogen beskriver 34 forskjellige helt eller delvis sektorovergripende satsinger som er relevante. og som bidrar til å å belyse hva som virker og ikke virker. 

Basert på dette er det trukket noen konklusjoner i form av 5 hovedfunn og 23 delfunn, fra utfordringer i på det operative nivået i slike prosjekter til systemmessige utfordringer i form av styrings- og ledelseskultur, pengestrømmer og rammebetingelser for å kunne levere på det som er lovet. Rapporten har ikke alle svarene på hva man kan gjøre med dette, det skal det jobbes videre med fremover, men den vil være et rammeverk for forståelsen av problemet og et viktig diskusjonsgrunnlag når man skal finne bedre svar.

Rapporten fra Simon og Maria skal også ha skryt for å ha tatt inn et kapittel på slutten om "Sentrale teorier og begreper" (fra side 59 i rapporten") som beskriver ulike perspektiver på innovasjon, forklarer systemtenking og hva det vil si å ha et systemperspektiv på innovasjon. Den beskriver noen metoder og verktøy som kan brukes i endringsprosesser som dette der man ikke blir noe målrettet samfunnsoppdrag uten at man får til at mange og mangfoldige aktører får bygget en felles virkelighetsoppfatning når det gjelder hva som ikke fungerer godt nok og hvilke retning man må gå i.

Dersom det var et departement som gjennomførte en utredning med denne type tematisk blikk på en større og ganske flokete samfunnsutfordring ville men nok kalt det en områdegjennomgang, og hatt Finansdepartementet med som en av oppdragsgiverne. Og så ville hatt et støtte budsjett slik at man kunne grave dypere i pengestrømmer og budsjettsystemer. Hvordan gevinstene kommer et annet sted enn der tiltakene må gjennomføres, slik at man risikerer å underinvestere i tiltak som egentlig er lønnsomme. Hvordan de digitale systemene for å dele og koble data henger samme - men ofte ikke henger sammen. Og hvordan sektorlovgivning kan hindre gode helhetsløsninger. For å gjøre en slik områdegjennomgang som går en del dypere kreves det et større budsjett. 

Men kanskje kan denne rapporten fra Halogen være til inspirasjon for de som skal lage fremtidige områdegjennomganger og tilvarende brede utredninger av tverrsektorielle utfordringer. Der man kan kombinere designernes blikk og formidlingsevne når det gjelder sammenhengre og koblinger som virker, og ikke virker, og kombinere både domenekunnskapen og den andre kompetansen som må inn for å komme videre - på økonomi, regelverk og digitalisering.