Lang musikk til lange feriedager (61)

Det er blitt sommerferiesesong, sol og badevær, i hvert fall noen steder. Og derfor på tide å ta opp igjen spalten med lang musikk til lange feriedager som har gått her på bloggen helt siden 2009. Altså musikkutgivelser som er lange og passer til utforskning når man har god tid, som på en lang dag i fint vær på badestranden. 

Denne spalten har hatt det litt turbulent de siste tre årene, med et toppår i 2019 med 6 bidrag, omtrent ingenting i pandemiårene 2020 og 2021 med norgesferie med mye bil og lite badestrand, men hele 6 bidrag igjen i fjor sommer. Og i år satser jeg på omtrent like mange. Forholdene der jeg er på solkysten i Spania ligger godt til rette for det.

Jeg minner om reglene: Spalten handler om god musikk i digitalt format. Det må være det som i tilsvarende fysisk format gjerne kalles "box sets", samlealbum eller fleralbumutgivelser med samme artist. Det må være minst 40 sanger, gjerne mange flere. Om det er "greatest hits", "rariteter og b-sider" eller tidligere ikke-utgitte ting spiller ingen rolle. Ja, i noen tilfeller har også "samlede verker" fra hele eller deler av karrieren sluppet til. Poenget er at det må være bra musikk og langt nok til å holde en dag på en badestrand, enten den tilbringes i Norge, eller et varmt sted lengre sør.

Dagens bidrag er en samleutgivelse fra Suede som dekker alle årene fra første singel i 1992 og til denne samleutgivelsen "Beautiful Ones" (Spotify lenke) kom ut i 2018. Og egentlig et perfekt, men litt uvanlig eksempel på hva denne spalten handler om fordi den er en slags kombinasjon av greatest hits, b-sider og rariteter og noen nyere låter som kom ut på Suedes album et par tiår etter storhetstiden, men som også er vel verdt å utforske. 

Suede er fra London og blir ofte kategorisert som de mest sentrale innen "britpop" sammen med Blur, Oasis og Pulp. Men egentlig ble de store litt i forkant av de andre, var fraværende da Blur og Oasis utkjempet "the battle of britpop" i 1995, og dessuten var de kanskje ikke helt britpop heller. Suede hadde hørt både på David Bowie, T-Rex og The Smiths og fremsto som en slags dekadente romantikere. Tekster om ungdom, fest og kjærlighet, noen ganger veldig pompøst, men stort sett med en mørk undertone med mye angst.

Så kan man innvende at Suede allerede er godt dekket av gode samlealbum. A-sidene fra singlene finnes på "Singles" som kom i 2003, en samle-CD som gikk mye i familiebilen vår i mange år etter at den kom. Og b-sidene som ikke var på noe album kom ut på det fantastiske dobbeltalbumet "Sci-Fi Lullabies" i 1997 der den første CDen er minst like bra som de tre første ordinære albumene. Og de tre albumene bør man jo også høre på. Men det var jo litt dumt å ikke ha et samlealbum som dekket både a-sider, albumsanger og albumløse b-sider, så i 2010 kom "Best of Suede" ut som fyller dette gapet. Jeg blogget om den her. Bare 35 sanger, men som jeg skrev den gang fylte den et viktig tomrom.

Hva skal man da med en ny samleutgivelse? Jeg tenker det er tre gode grunner til at denne 56-sangs samlingen er verdt å bruke tid på der to av dem også svares ut på Best of Suede, men svares ut enda litt bedre her fordi 56 sanger gjør jobben bedre enn 35 sanger. Og den tredje grunnen, som jeg kommer tilbake til, handler om at Suede gjorde comeback og har laget fire nye album fra 2013. Så det er "Beautifyl Ones" som er den mest komplette samlingen nå. Så blir det litt individuelt hvilke av de tre grunnene som er viktigst. I den videre beskrivelsen av disse tar jeg utgangspunkt i at CD-versjonen av min digitale versjon er delt inn i fire CDer, to med a-sidene på singlene til Suede i mer eller mindre kronologisk rekkefølge og deretter to CDer med b-sider , noen albumspor og litt andre ting, i mer eller mindre kronologisk rekkefølge. 

Første grunn er at man får alle de aller mest kjente sangene, det vil si alle a-sidene på singlene, på rekke og rad. På første CD er de fire fra albumet "Suede", blant annet Animal Nitrate og So Young, ikke-album-singelen Stay Together i sin lang versjon, så de tre singlene fra albumet "Dog Man Star", blant annet We are the Pigs og New Generation, og deretter hele fem sanger fra albumet "Coming Up" i 1997 da Suede slo tilbake mot kritikerne og leverte sitt mest kommersielle og britpoppete album. Med er blant annet "Trash" og "Beautiful Ones". Så var de to neste albumene til Suede ganske ujevne og skuffende, men på starten av CD2 på denne samlingen blir vi minnet på at det også her var noen sanger det var verdt å høre på.

Andre grunn, og som for mange vil være enda viktigere, er å få hørt alle disse b-sidene. Mange av dem var aldri med på noe ordinært album, for i likhet med for eksempel The Smiths skrev Suede mange flere sanger enn de som fikk plass på albumene, og særlig i forbindelse med de to første albumene var det et noen sanger som er blant de beste Suede har laget som bare finnes på senere samlealbum. På slutten av det som tilsvarer CD3 kommer for eksempel en stripe sanger som ble spilt inn i Dog Man Star-perioden, men der bare noen fant veien til albumet. Rekken med My Dark Star, The Living Dead, Killing of a Flashboy, Heroine og a Hollywood Life er ikke bare Suede på sitt beste, men rockemusikk på sitt beste. Mørkt, sårt og vakkert. Og noen sanger senere kommer den monumentale Europe is our Playground.

Men det finnes en tredje grunn som for meg er den viktigste i og med at jeg har et forhold til disse andre sangene fra før. Den er at ingen andre samlealbum dekker perioden etter at Suede ble gjenforent igjen omkring 2013. De hadde vært oppløst siden 2003, nedkjørte og i en kreativ krise. Siden har et også kommet fire nye album. Tre som også er representert her på samlingen, mens enda et album har kommet helt nylig. Og fra de tre albumene er det både singler og andre sanger Jeg må innrømme at jeg ikke har det samme forholdet til Suede etter comebacket, så for meg er denne samlingen blitt en fin anledning til å bli oppdatert og sammenligne Suede før og nå. Den unge angsten er jo ikke der lenger. Det er mindre pompøst. Dette er modne menn med betydelig mer livserfaring, og det preger også musikken, men bandet er  til å kjenne igjen. Både singeldelen med singler som Barriers, It Starts and Ends with You, Life is Golden og Wastelands er strålende og det er også den andre delen med sanger som Snowblind, Pale Snow, Tightrope og Flytipping.

------

Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.

En god veileder om kunstig intelligens

Er du i ferd med å ta i bruk kunstig intelligens for å løse oppgaver internt i virksomheten eller som del av en tjeneste du vil tilby kunder eller brukere? Eller er du selv i ferd med å utvikle et kunstig intelligens-system for å løse bestemte oppgaver, og lurer på hva som gjelder av lover, regelverk og ting det er viktig å huske på, slik at du ikke gjør noe galt?

 Digitaliseringsdirektoratet har nettopp laget en ny veileder for kunstig intelligens. Eller mer presist "Veiledning for ansvarlig bruk og utvikling av kunstig intelligens" fordi veiledning forteller at dette består av flere deler. Og at det vil endres og oppdateres i tråd med både teknologi- og tjenesteutviklingen og nye behov for råd og tips. Og så vil det utvilsomt være noen erfaringer og erkjennelser som gjøres på dette området fremover som vil rope på nye og bedre svar, og som vil påvirke hvordan fremtidige versjoner av denne veiledningen vil bli.

Denne veiledningen er laget for virksomheter i offentlige sektor, og enkelte ting er spesifikke for offentlige etater, som for eksempel forvaltningslovens bestemmelser, men jeg tror dette er en veiledningspakke veldig mange, også i privat sektor, vil ha stor nytte og glede av å lese og bruke. Det er rett og slett en svært god samling av veiledning, nyttige råd, regelverk, standarder og henvisninger og lenker til andre informasjonskilder. En god  beskrivelse av det nye EU-regelverket for kunstig intelligens er det også, et regelverk, som også vil gjelde i Norge.  

Hoveddelen heter "Råd for ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor" og er laget som "åpen beta" der de ber om synspunkter og innspill, og skriver at:

"Denne siden er i «åpen beta». I tiden fremover ønsker vi tilbakemeldinger og innspill til innholdet som presenteres her. Det betyr at rådene du finner på denne siden kan bli endret. Har du innspill til oss vil vi gjerne høre fra deg! Ta kontakt med oss på Datalandsbyen så sikrer vi at innholdet her blir best mulig."

Veilederen har en fin pedagogisk oppbygging og åpner med å minne om at kunstig intelligens (KI) verken kommer inn i et samfunn uten lover og regler eller får bryte lovene og reglene som allerede finnes. Tvert imot skal det i bruk i et samfunn som har en rekke lover og regler om menneskerettigheter og innbyggerrettigheter som gjelder like mye for bruk av kunstig intelligens som for alt annet av tjenester og teknologier. Veilederen viser til hvordan innbyggernes rettigheter er beskyttet av Grunnloven, EUs personvernforordning, internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, forvaltningsloven, likestillings- og diskrimineringsloven og en rekke andre lover og regler. Dessuten har de ulike sektoren i samfunnet vår: helse, sosial, veitrafikk, finans, bygg og alt mulig annet, sine lover, rettigheter og tilsyn som passer på en rekke viktige hensyn.

Men så sier Digitaliseringsdirektoratet noe viktig: Den vanskelige utfordringen ligger ikke i å håndtere situasjoner der lover og regler gir helt klare svar på hva som er lov, men problemstillinger der ulike rettigheter og målsettinger står i motstrid til hverandre, der man for eksempel må balansere myndighetenes behov for å se ulike personopplysninger i sammenheng med behovet for å beskytte personvernet, eller der rikets sikkerhet kommer i konflikt med individuell frihet. 

Og i mange situasjoner handler det om å vurdere og håndtere risiko. Ting vi gjør som normalt går bra, men der det er en viss sjanse for at det kan gå galt. Der vi har regler for å beskytte oss (trafikkregler, brannvern), men ikke kan unngå negative hendelser helt. Hvor mye risiko kan vi akseptere i samfunnet? Kunstig intelligens vil tilføre andre typer risiko, og i noen tilfeller kanskje nye typer risiko som må vurderes og håndteres. Digitaliseringsdirektoratet skriver:

"Hvorvidt og hvordan du skal ta i bruk kunstig intelligens handler om risiko. Bruk av kunstig intelligens kan innføre nye eller andre typer risiko. Hvorvidt en virksomhet skal ta denne risikoen, beror på en avveining mellom risikoens størrelse og den mulige gevinsten."

Veilederen til Digdir gir noen gode tips og lenker til verktøy og rammeverk som kan brukes til slike risikovurderinger av KI-systemer. Og minner om at den viktige forskjellen mellom korrelasjon og kausalitet. KI-systemene driver gjerne med prediksjon, der man ikke svarer på entydige årsak-virkning sammenhenger. Det betyr at man må håndtere resultatene med en annet type varsomhet enn der svaret er helt entydig.

Kunstig intelligens er avhengig av data for å virke. Uten data, ingen mulighet for å lage noen ting. Men når det gjelder data er det også flere utfordringer. For eksempel nødvendige vurderinger knyttet til om noe i dataene er beskyttet av immaterielle rettigheter, personvernbestemmelser, taushetsbelagt informasjon eller er gradert informasjon. Alt dette må vurderes og Digdir gir flere konkrete råd om hvordan man går frem for å sikre dette.

En annen problemstilling knyttet til data er faren for at datasettene ikke er representative og at de til og med kommer i konflikt med likestillings- og mangfoldsidealer vi har i samfunnet, og i verste fall bryter diskrimineringsbestemmelser i lovverket. Brukt riktig kan kunstig intelligens bidra til mer likestilling og mindre diskriminering fordi den kan gjøre objektive vurderinger, men ikke hvis dataene i seg selv er diskriminerende. Og noen ganger er det slik at historiske data, for eksempel og kvinner og menns yrkespreferanser, er riktige, men likevel ikke i tråd med en ønsket samfunnsutvikling i mer likestilt og mangfoldig retning. Da gjelder det å være bevisst denne fallgruven og gjøre konkrete vurderinger av hva man ønsker å oppnå med bruk av kunstig intelligens.

Et lengre avsnitt handler om "åpenhet og forklarbarhet" i bruken av KI, en viktig problemstilling som må vies stor oppmerksomhet, ikke minst i offentlig sektor som denne veiledningen gjelder for. Når det tas beslutninger i forvaltningen som gjelder den enkelte innbygger har vi rett til å vite både begrunnelsen for beslutningen og rett til å klage. Da kan ikke være slik at det har skjedd en saksbehandling inne i en "sort boks" med kunstig intelligens, men som ingen i ettertid kan forklare hvordan kommer frem til konklusjoner. Det er i strid med viktige samfunnsprinsipper om åpenhet og forklarbarhet. Og også i strid med dagens forvaltningslov og andre rettsikkerhetsbestemmelser. 

Digitaliseringsdirektoratet har laget en egen side om åpenhet og kunstig intelligens som går ganske grundig gjennom hva som egentlig menes med åpenhet og forklarbarhet og de har også fått Inga Strümke til å spille inn noen korte og pedagogiske videoer som forklarer ulike modeller som finnes og som man kan bruke for å oppnå forklarbarheten som er ønskelig når man bruker KI-modeller.

På samme måte er det avsnitt om hvordan man går frem for å håndtere sikkerhet og personvern når man skal ta i bruk eller utvikle kunstig intelligens. Her er det en god del lovgivning og regelverk på plass allerede, ikke minst på EU-nivå, men også her skaper KI noen nye utfordringer, og det er lenket til  verktøy som kan benyttes som en del av disse vurderingene. Det er også lagt inn lenker til Datatilsynets veiledere og ikke minst til Datatilsynets utmerkede arbeid med regulatorisk sandkasse for KI som har medført at det allerede finnes gode eksempler på hvordan problemstillinger knyttet til personvern og KI kan håndteres i praksis.

Det begynner å komme en flere bra veiledere og strategier for bruk av kunstig intelligens, både fra offentlige myndigheter, internasjonale organisasjoner og standardiseringsvirksomheter, og jeg skal få laget en egen oversikt her på bloggen med lenker når jeg får tid. Dette bidraget fra Digitaliseringsdirektoratet er et godt bidrag i en slik oversikt.

Innvandrerandel i interaktivt kommunekart

 Som et bidrag til folkeopplysningen om hvor i Norge det bor mange innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn har SSB laget et fint interaktivt kart der man kan denne informasjonen både på et norgeskart og også i form av en liste med alle kommunene.

Og ikke bare det: Man kan sortere listen etter om man er interessert i alle innvandrere, om man vil ha med norskfødte med innvandrerbakgrunn i tillegg eller om man bare er interessert i noen utvalgte grupper innvandrere som innvandrere fra EU/EØS-land eller innvandrere fra Afrika, Asia og Latin Amerika. Eller man kan få oversikter som viser antall innvandere i Norge fra bestemte land. 

I skjermbildet jeg har klippet ut over er det for eksempel en liste over andel innvandre i kommunene der kan ikke har med de som er født i Norge. Her er det ikke Oslo, Lørenskog og Ullensaker som er på topp (de er nr 5,6 og 7), men Gamvik, Båtsfjord, Træna og Frøya, noe jeg antar har med et arbeidsmarked i disse kommunene knyttet til fiske og havbruk, og der det er stor etterspørsel etter utenlands arbeidskraft. Andre kommuner som ofte omtales som innvandrerkommuner, som Lillestrøm, Drammen, Nannestad og Rælingen ligger her på plass 10-13.

Ender vi listen slik at den har med både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er det Lørenskog som er på topp med 37 prosent foran Oslo og Ullensaker med 34 prosent og Båtsfjord med 32 prosent. 

Velger vi å konsentrere oss om innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn av utviklingsland i Asia, Afrika eller Latin Amerika, er det stort sett de samme landene i toppen: Lørenskog 27 prosent, Oslo 24, Ullensaker 22, Lillestrøm og Drammen 21 prosent. Nederst på denne listen med andelen innvandrere fra eller med familiebakgrunn fra utviklingsland finner vi Kautokeino, Rindal, Lesja, Kåfjord, Lom, Nord-Odal, Tydal, Lierne og Selbu, alle med omkring 2,5 prosent eller lavere andel innvandrere.

Hva så med EU/EØS-innvandringen? Hvor er det de utgjør den største delen av befolkningen? Her kan det virke som kommuner med suksess og særlig høy etterspørsel etter arbeidskraft innenfor reiseliv og havbruk topper listen. Øverst er Frøya med 24 prosent EU/EØS innbyggere. Så kommer Gamvik, Hemsedal Træna og Båtsfjord rett bak og godt over 20 prosent, mens Hasvik og Moskenes ligger på 20 prosent. Det kan se ut som EU/EØS-innvandring er særlig viktig for distriktskommuner med behov for arbeidskraft. Først på 13. plass finner vi Nannestad som har 15 prosent EU/EØS-innvandrere. 

Logistikkjedene tilbake til normalen - men ikke prisene

Da samfunnet kom i gang igjen for fullt etter pandemien ble det raskt mangel på både folk og transportkapasitet, og prisene på mange varer gikk opp. Nå er det ikke lenger slike kapasitetsproblemer. Men likevel går ikke prisene ned igjen. Det er ganske bekymringsfullt.

Det er The Economist som skriver om denne sammenhengen mellom globale forsynings- og logistikkjeder og prisvekst. Tidlig i pandemien var det frykt for knapphet på både dopapir og medisinsk utstyr og mye annet, men det ble ingen omfattende forstyrrelser i de viktigste forsyningskjedene. Nedstengning skapte færre problemer enn fryktet. 

Gjenåpning derimot ble imidlertid vanskeligere, av ulike grunner og det var både personellknapphet og for lite transportkapasitet i forhold til behovet. Men er det fortsatt slik at vi sliter med slike kapasitatsproblemer? Nei, sier The Economist i artikkelen "Supply chains are back to normal. Why is inflation still so high?":

"Today, the same index has fallen back to pre-pandemic levels and even shows some spare capacity in supply chains (see chart). Companies are no longer stockpiling resources the way households hoarded toilet paper. Transport costs have also come down and staff shortages are less severe. Firms largely report that they can get what they need. This is a global pattern: supply-chain stress has eased in Europe, Asia and North America alike."

Men når forsyningskjedeproblemene som skapte stor uforutsigbarhet og høyere prisstigning er over, så burde vel prisstigningen gå tilbake til et normalt nivå? Ja, normalt burde den naturligvis det. Det er slik en markedsøkonomi skal fungere. Når noe faller bort så er det noen andre tilbydere som kan komme inn og fylle gapet. Men noen ganger utvikler det kortsiktige seg til å bli et strukturelt og langsiktig problem det er vanskelig å bli kvitt:

"The question now is whether the supply-chain disruptions and energy-price spikes have led to persistent pressure on prices—and higher wages—that could set off a rare wage-price spiral. Central bankers, and consumers, will hope that they have not."

The great global baby bust

Det er ikke så veldig lenge siden en av de største bekymringene i verden var at det ble født for mange barn. Da jeg gikk på skolen på 70-tallet var kanskje ikke barneflokkene i Italia lenger så store som myten ville ha det til, men det var et stort fødselsoverskudd i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Og langt ut på 2000-tallet var det en frykt for at utflatingen av veksten kommer for sakte.

Denne frykten er det ikke noen grunn til å ha lenger. Fødselstallene går raskere ned enn tidligere antatt. The Economist skriver i sin artikkel (med veldig illustrerende grafikk) om "The great global baby bust is under way". Baby bust er vel det motsatte av baby boom. 

"Across the world, birth rates are declining more rapidly than expected. That worries pensioners and policymakers. In 2010, there were 98 nations and territories with fertility rates below 2.1 (known as the replacement rate) according to the United Nations. In 2021, that number had risen to 124, or more than half the countries for which data were available. The world’s 15 largest economies all have fertility rates below the replacement rate. As the proportion of children declines, average ages are rising, particularly as old people live longer (...) Some long-running demographic trends are changing, too. Educated women have for decades tended to have fewer children. But fertility among the less educated is now falling. On a global level the link between national incomes and fertility rates has also weakened. India’s fertility rate, for example, fell below 2.1 in 2020."

USA og India

Noen uker har The Economist ulike forsider i forskjellige deler av verden. som denne uken der Risi Sunaks planer for satsing på kunstig intelligens er på forsiden i Europa, ambisjoner The Economist ikke er helt sikre på om de skal tro på. Mens det i resten av verden er en forside som handler om at India og USA er i ferd med å bli nye bestevenner, i hvert fall nesten.

Neste uke bli det et toppmøte mellom Joe Biden og Indias statsminister Narendra Modi. Forventningene er skrudd kraftig opp i forkant. Dels handler det om hvor viktig India er i ferd med  å bli. Og dels handler det om at både USA og India historisk har valgt bort det å ha et særlig tett forhold, både av ideologiske og geostrategiske grunner.

Historisk har USA ved viktige korsveier valgt å støtte Pakistan og ikke India, noe som har gjort at India har fremstått som mer Russland-vennlige enn de strengt tatt har vært, ut fra en slags "min fiendes venn er min fiende"-logikk. Og samtidig er India opptatt av at å ikke underkaste seg noe vestlig lederskap. 

Men når India nå ikke lenger bare er verdens største demokrati, men også verdens største land, er det mange gode grunner til å ha et ryddig og godt forhold til både vesten og USA. og en av de viktigste av disse heter Kina. Men det er også andre. The Economist skriver:

"America and its allies should be realistic about where India’s sympathy lies—with its interests, not theirs—and creative in their efforts to find overlaps between the two. That means layering the relationship with common endeavours. The Biden administration’s efforts to accelerate technology transfer to India seem a promising example. By boosting India’s defence industry, America hopes to wean it off dud Russian weapons and provide an affordable new source of arms for other Asian democracies. Other areas of co-operation could include clean energy and tech, where both seek to avoid relying on China."

30 prosent av drikkevannet lekker

Det gode nyheten er at det er høy vannkvalitet i Norge. I følge Statistisk sentralbyrås drikkevannsstatistikk leverer de kommunale vannverkene høy kvalitet:

"I 2022 fikk 99 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning drikkevann av tilfredsstillende hygienisk kvalitet når det gjelder E. coli-bakterier. Dette er på nivå med året før.
Samtidig fikk 98 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning vann med
tilfredsstillende vannkvalitet med tanke på farge, mens 97 prosent hadde vann med tilfredsstillende surhetsgrad (pH)."

Det som  ikke  er så bra er at vannet lekker fra vannrørene. Det er 52 400 kilometer vannrør i Norge og fornyelsesgraden regnet som et treårig glidende gjennomsnitt er 0,6 prosent i året. Det betyr at når omkring 30 prosent av vannet går til spille så tar det tid å redusere dette tapet:

"I 2022 ble 622 millioner kubikkmeter med drikkevann fra kommunale vannverk sendt ut på ledningsnettet. Beregninger viser at i underkant av hver tredje liter forsvant ut gjennom lekkasjer i rørnettet på vei til vannkranen. Lekkasjetapet på 30 prosent tilsvarer om lag 3,8 kubikkmeter med vann per meter ledningsnett. Dette er en nedgang på nesten 2 prosentpoeng sammenliknet med 2021. Videre går 44 prosent av vannet til hus og hjem, og i underkant av 2 prosent brukes på hytta eller i fritidsboligen. For husholdningene gir dette et vannforbruk per person på 171 liter vann i døgnet."

Håndbok i helseinnovasjon

Denne bokens fulle tittel er "Håndbok i helseinnovasjon - forskningsbaserte råd og verktøy for å forme fremtidens helsetjeneste". En flott tittel på en bok som først og fremst har som målgruppe ledere og medarbeidere som holder på med innovasjon, eller lurer på hvordan de skal igangsette innovasjonsaktiviteter i helsetjenestene. Men det er en bok som også vil være nyttig og verdifull for alle som interesserer seg for innovasjon innenfor helseområdet, enten de er helseledere, embetsverk, kommuneadministrasjon, akademikere, politikere eller jobber i virkemiddelapparatet.

Boken er redigert av Kari Kværner og Thomas Hoholm. Kari Kværner har de siste åtte årene har vært senterleder på C3, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor helse, finansiert av Norges Forskningsråd og en person jeg kjenner som en av de viktigste pådriverne for innovasjonssatsinger i helsesektoren gjennom mange år. Thomas Hoholm er førsteamanuensis i innovasjon på Handelshøyskolen BI og forsker på innovasjon som foregår på tvers av offentlige og private virksomheter. De to har selv bidratt til flere kapitler i boken, men dette er en håndbok der mange flere har bidratt med artikler. C3 blir nå avsluttet etter 8 år som et SFI, men for å forstå boken så kan det være nyttig å kjenne til formålet med denne spissede innovasjonssatsingen, slik nettsiden beskriver den:

"Senter for fremtidig helse C3 forsker på personrettet og integrerte helsetjenester gjennom design, anskaffelser og skalering. Vårt hovedfokus er avstandsoppfølging og hjemmesykehus. Vi har som visjon å utvikle, teste og nyttiggjøre nye løsninger som setter pasienten i stand til å ta styring over egen helse og behandling. Dette gjør vi i samarbeid med kommuner, sykehus og næringslivet. Kunnskap og verktøy for implementering og skalering av gode helsetjenester er C3s viktige fokus."

Når man leser Helsepersonellkommisjonens nylige rapport om hvilke utfordringer helsetjenestene vil bli konfrontert med i årene som kommer, ekspertutvalget som har sett på utfordringene i fastlegeordningen eller utvalget som har sett på sykehusenes rolle, organisering og kapasitet fremover, skjønner man at raskt at dette henger sammen. C3 har kommet opp med forskningsbasert kunnskap, metoder og verktøy vi trenger langt mer av for å kunne løse de store utfordringene disse utvalgene trekker opp, ikke minst det å flytte flere tjenester ut til kommunene og til brukernes egne hjem.

Det er ut at dette miljøet, og basert på disse innsiktene, boken har oppstått. Og jeg må passe på å fortelle at jeg ikke er helt nøytral når jeg nå skal gi denne boken masse skryt. Jonathan Romm og Frida Almqvist som har skrevet artikler i boken er kolleger av meg i Halogen og har doktorgrader fra AHO. Åsmund Eikenes og Eline Prytz Andersen som har bidratt i bokprosjektet med tekstarbeid, redigering og ferdigstillelse er også kolleger i Halogen. Jeg må også nevne at jeg fikk et eksemplar av boken fra redaktørene og har deltatt på den flotte konferansen på BI nylig som markerte avslutningen av C3-senteret etter 8 år og der lanseringen av boken ble en slags oppsummering av læringen som har  kommet ut av dette arbeidet. En læring som det nå er viktig å bruke videre i en helsesektor som opplever eldrebølge, rekrutteringsutfordringer og et enormt innovasjonsbehov.

"Håndbok" kan høres ut som et rart begrep når helseforskere skriver artikler som endringer og endringsbehov i helsetjenestene, men det er faktisk en bra begrep. For artiklene er relativt korte og handlingsrettede, og flere av dem er utstyrt med prosessveiledninger og maler som det er meningen at folk som jobber med helseinnovasjon skal kunne hente rett ut og ta i bruk. Kunnskapen her er forskningsbasert og erfaringsbasert, men det som først og fremst slår en i mange av artiklene er at de er oppskrifter på hvordan man kan bruke tjenestedesign og systemdesign i praksis for å skape delbare og skalerbare innovasjoner i helsetjenestene.

Jeg må nevne noen eksempler: Betina Riis Asplin og Thomas Hoholm skriver i kapitlet "Kraften i brukermedvirkning" om "syv ulike måter å involvere og inkludere brukere på", der de får frem at for å få en god brukermedvirkning må man reflektere over hva man ønsker å oppnå og hvordan man skal få det til. Mye som kalles brukermedvirkning er det bare i navnet. Kari Kværner har en god artikkel om ledelse av innovasjonsprosesser og hvordan innretningen av lederskapsutøvelsen må utvikles og endres fra oppstartsfasen og gjennom utviklings og implementeringsfasen. Hun har også to artikler sammen med Linn Støme som går dypere inn i metoder og verktøy som egner seg i helseinnovasjonsprosjekter.

Og så må jeg trekke frem designernes bidrag i denne boken. Jonathan Romm skriver om "En veileder for å etablere midlertidige laboratorier for tjenestedesign i helseorganisasjoner", som gir en trinnvis gjennomgang, først av fire innledende trinn for å etablere et slik laboratorium og deretter tre dimensjoner i det å drive et slikt laboratorium inne i en operativ helseorganisasjon, et laboratorium som  så skal flytte sin innsikt og sine prototyper inn i driften i virksomheten rundt seg. Frida Almqvist har skrevet en gjennomgang av hvordan man bruker veikart som verktøy for å implementere innovasjoner, med en oppskrift på hva et slikt veikart kan inneholde og hvordan man lager det.

Det er mye annet interessant og nyttig her. Noen artikler tar tak i den sosiale og verdimessige konteksten endringene som foregå i, og beskriver metoder for å ta høyde for disse, for eksempel "kartlegging og drøfting av helsetjenestenes ulike logikker" der helsetjenestenes liv i spenningsfeltet mellom profesjonslogikk, markedslogikk og offentlig styringslogikk er tema. Det er flere artikler i boken om offentlige anskaffelsesprosesser og innovasjon. Mye av det helsesektoren trenger for å fungere, ikke minst på det teknologiske området, kommer fra private leverandører. Måten vi innretter regelverk, strategier og partnerskap for anskaffelser er derfor helt sentralt for handlingsrommet for innovasjon i og med den dominerende rollen offentlige beslutninger og budsjetter har i helsesektoren.

Boken er herlig fri for troen på at helsefeltets kompleksitet kan trylles bort gjennom enkle vedtak. Den innrømmer at det både kreves mye kunnskap, gode ledelse og hardt arbeid for å lykkes, men avslutter med å antyde noen retninger, eller "resepter for innovasjon" for å ta det gode arbeidet i C3 inn i en ny fase. Det pekes for det første på behovet for insentiver, regelverk og finansieringssystemer som fjerner hindringer og gjøre det lettere og mer lønnsomt å drive med innovasjon. For det andre må man langt mer systematisk enn i dag bruke tjenestedesign og systemdesign for å identifisere muligheter og hindringer, bygge partnerskap på tvers av virksomheter og mellom offentlig og privat sektor. Og det må jobbes bedre med å hente ut gevinster, også økonomiske, for å kunne opprettholde handlingsrommet for omstilling og innovasjon. Helsetjenestene våre vil ikke kollapse over natten uten innovasjon, men de risikerer å forvitre, tynget av eldrebølge, arbeidskraftsmangel og trangere budsjetter dersom vi ikke evner å få til mer.

4 prosent inflasjon i USA

Det er interessant å se hvordan den høye prisstigningen avtar eller ikke avtar i ulike land for tiden. I Norge var mange eksperter overrasket over at prisstigningen fortsetter å være svært høy. Tallene for mai viste 6,7 prosent vekst i konsumprisindeksen det siste året.

De siste tallene fra USA viser at prisstigningen der er på vei nedover og at veksten på årsbasis nå er nede i 4 prosent. New York Times skriver:

"Federal Reserve officials received an encouraging inflation report on Tuesday as a key price index slowed more than expected in May, news that could give policymakers comfort in pausing interest rate increases at their meeting this week. The Consumer Price Index climbed 4 percent in the year through May, slightly less than the 4.1 percent economists had expected and the slowest pace in more than two years. In April, it had climbed 4.9 percent. While that remains about twice the rate that was normal before the onset of the coronavirus pandemic in 2020, it is down sharply from a peak of about 9 percent last summer."

Næringsrettet støtte til forskning og innovasjon

En interessant tabell fra Statistisk sentralbyrå som viser hvordan de nærings- og forskningspolitiske virkemidlene  utviklet seg mellom 2016 og 2022. I sum økte støtten fra 11,7 milliarder til 13,7 milliarder kroner, en vekst på 17,5 prosent. 

Ser vi på de ulike virkemidelen hver for seg var det noen som økte mye mer enn andre. Støtten gjennom Enova økte fra 2,1 milliarder til 3,4 milliarder kroner, næringsrettet støtte gjennom programmene til Norges forskingsråd økte fra 1,6 til 1,7 milliarder, noe som tilsvarer omkring 22 prosent  vekst. 

Og her er det også viktig å merke seg at den største ordningen av alle til næringsrettet FoU, Skattefunn, økte fra 5,5 til 5,8 milliarder kroner, en vekst på 6,7 prosent fra 2016. Men her er det viktig å huske at det var en betydelig økning i Skattefunn tidlige i perioden til den forrige regjeringen.

Tjenestedesign for en bedre veterinærtjeneste

På den den utmerkede bloggen til  Digitale Helgeland, en samarbeidsarena for 16 kommuner på Helgeland, den sørligste delen av Nordland fylke, er det postet et par innlegg nylig om hvordan de bruker tjenestedesign i arbeidet for bedre veterinærtjenester. Prosjektet har som mål å skape bedre innsikt i hvordan veterinærtjenesten fungerer i dag og beskrive hvordan en ønsket fremtidig brukerreise ser ut. Der målet er å peke på hva som kan og bør gjøres noe med for å forbedre tjenesten. Halogen har vært samarbeidspartner med Digitale Helgeland i dette prosjektet.

Det er nå skrevet en rapport fra arbeidet i innsiktsfasen som beskriver hvordan veterinærtjenesten fungerer for brukere, veterinærer og kommunene, og hva som bør gjøres fremover. Men som en viktig bonus har rapporten i tillegg en veldig fin beskrivelse av arbeidsformen og metodene som ble brukt i dette prosjektet. Hvordan de  benyttet en tjenestedesignprosess for å skaffe innsikten og jobbet sammen med Caroline Odden og Eila Rishovd fra Halogen i gjennomføringen, sammen med Digitale Helgeland og kommunene.

Underveis i arbeidet er det gjort intervjuer med bønder, veterinærer, kommunene og fagmiljøene i Animalia og Landbruksdirektoratet. Det er gjennomført feltarbeid med veterinærer på jobb for  å få bedre innsikt i hvordan arbeidet deres foregår. og det er gjennomført workshops for å validere og videreutvikle denne innsikten. Basert på denne kunnskapen er det laget en visuell fremstilling av den nåværende brukerreisen og en fremstilling av en fremtidig brukerreise, som etablerer en felles forståelse og et samtalegrunnlag for å identifisere sammenhenger og forbedringer. 

Hva er så utfordringene veterinærtjenesten og brukerne sliter med og som det ikke uten videre er enkle svar på hvordan man skal løse? Rapporten peker blant annet på en utvikling der færre veterinærer velger å jobbe med stordyr. Flere av de som i dag utdanner seg til veterinærer kommer fra byer,  betalingsviljen blant hunde- og katteeiere er høy, arbeidstiden er mer stabil, og man har et større faglig nettverk rundt seg. Det gjør at det er færre som vil jobbe med store dyr og veterinærene i distriktene er mer alene i møte med bønder og kommunen, og man er sårbare når det er sykefravær. 

Det finnes heller ingen tilgjengelig oversikt over vikarer, noe som kan gjøre det arbeidskrevende og dyrt for kommunene å få tak i den kompetansen de trenger for å oppfylle de lovfestede kravet de har til å sikre veterinærtjenester hele døgnet. Og enda mer grunnleggende er sannsynligvis den langsiktige rekrutteringsutfordringen til denne delen av veterinærtjenesten, med lange reiseavstander, mye bilkjøring og utfordringer med å skape gode areaer for faglig utvikling. 

Det er nettopp disse utfordringene de har gått løs på i prosjektet og blant annet sortert mellom tiltak som best håndteres gjennom et bedre samarbeid lokalt og tiltak som må løftes til det regionale eller nasjonale nivået dersom de skal kunne virke, for eksempel bedre digitale løsninger for vaktlister og for å dekke vikarbehov. 

Digitale Helgelands nettsted og blogg gir for øvrig en flott oversikt også over andre prosjekter og aktiviteter i et regionalt digitalt samarbeid mellom kommuner som er et stykke unna de største byene i Norge, men der de har kommet langt i å bruke digitale verktøy for å løse viktige utfordringer sammen.

Lana Del Rey: Say Yes To Heaven

Det sies at Lana Del Rey har en stor mengde innspilte, men ikke utgitte sanger liggende. Et kreativt overskudd som ikke fikk plass på albumene, og noen stor utgivelse av "outtakes", rariteter og uutgitte låter slik Bob Dylan og Bruce Springsteen har hatt så stor suksess med, har foreløpig ikke kommet fra Lana Del Rey. Men vi får håpe, for det er noen lekkasjer på YouTube som kan tyde på at sangene som ikke kom med i mange tilfeller er minst like bra som de som kom med. Hør for eksempel "Angels Forever" som jeg blogget om her tilbake i 2015, og som fortsatt ikke er gitt ut noe sted.

Et nytt eksempel på dette som ligger på lager fikk vi nå for et par uker siden da Lana plutselig slapp sangen "Say Yes to Heaven" digitalt. Den er fra 2013 og ble spilt inn da sangene på albumet "Ultraviolence" ble spilt inn i studio, men kom ikke med. Og den har foreløpig ikke fått noen egen musikkvideo heller, men dette lydsporet er i hvert fall lagt ut på Lanas egen Youtube-kanal:

Far Rob Grant og datter Lana Del Rey

 Lana Del Rey har gitt ut sangen og musikkvideoen "Lost at Sea" med sin far Rob Grant. Og om noen dager kommer det et album med samme navn, gitt ut av Rob Grant. Vi må anta at Lana Del Rey, som vokste opp som Lizzie Grant, er med på flere sanger. Og i motsetning til Lana, som har gitt ut flere album tidligere, er dette første gang Rob Grant gir ut musikk. 

Nye boliger 5,6 prosent dyrere

Det siste året, fra 1. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023 har nye boliger steget i pris og er blitt 5,6 prosent dyrere. SSB skriver:

"Prisene på nye boliger økte med 5,6 prosent fra 1. kvartal 2022 til samme kvartal 2023.(...) 

Prisene på nye blokkleiligheter og småhus økte med 6,0 prosent fra 1. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023. Sammenlignet med 4. kvartal 2022 økte prisene med 7,1 prosent. Det var en nedgang i prisene på 3,4 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal i 2022. Dette kan ha bidratt til at oppgangen i prisene nå i 1. kvartal blir stor. Nye eneboliger hadde en prisvekst på 4,8 prosent fra 1. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023. Sammenlignet med forrige kvartal falt prisene på nye eneboliger med 1,4 prosent."