Tjenestedesign for en bedre veterinærtjeneste

På den den utmerkede bloggen til  Digitale Helgeland, en samarbeidsarena for 16 kommuner på Helgeland, den sørligste delen av Nordland fylke, er det postet et par innlegg nylig om hvordan de bruker tjenestedesign i arbeidet for bedre veterinærtjenester. Prosjektet har som mål å skape bedre innsikt i hvordan veterinærtjenesten fungerer i dag og beskrive hvordan en ønsket fremtidig brukerreise ser ut. Der målet er å peke på hva som kan og bør gjøres noe med for å forbedre tjenesten. Halogen har vært samarbeidspartner med Digitale Helgeland i dette prosjektet.

Det er nå skrevet en rapport fra arbeidet i innsiktsfasen som beskriver hvordan veterinærtjenesten fungerer for brukere, veterinærer og kommunene, og hva som bør gjøres fremover. Men som en viktig bonus har rapporten i tillegg en veldig fin beskrivelse av arbeidsformen og metodene som ble brukt i dette prosjektet. Hvordan de  benyttet en tjenestedesignprosess for å skaffe innsikten og jobbet sammen med Caroline Odden og Eila Rishovd fra Halogen i gjennomføringen, sammen med Digitale Helgeland og kommunene.

Underveis i arbeidet er det gjort intervjuer med bønder, veterinærer, kommunene og fagmiljøene i Animalia og Landbruksdirektoratet. Det er gjennomført feltarbeid med veterinærer på jobb for  å få bedre innsikt i hvordan arbeidet deres foregår. og det er gjennomført workshops for å validere og videreutvikle denne innsikten. Basert på denne kunnskapen er det laget en visuell fremstilling av den nåværende brukerreisen og en fremstilling av en fremtidig brukerreise, som etablerer en felles forståelse og et samtalegrunnlag for å identifisere sammenhenger og forbedringer. 

Hva er så utfordringene veterinærtjenesten og brukerne sliter med og som det ikke uten videre er enkle svar på hvordan man skal løse? Rapporten peker blant annet på en utvikling der færre veterinærer velger å jobbe med stordyr. Flere av de som i dag utdanner seg til veterinærer kommer fra byer,  betalingsviljen blant hunde- og katteeiere er høy, arbeidstiden er mer stabil, og man har et større faglig nettverk rundt seg. Det gjør at det er færre som vil jobbe med store dyr og veterinærene i distriktene er mer alene i møte med bønder og kommunen, og man er sårbare når det er sykefravær. 

Det finnes heller ingen tilgjengelig oversikt over vikarer, noe som kan gjøre det arbeidskrevende og dyrt for kommunene å få tak i den kompetansen de trenger for å oppfylle de lovfestede kravet de har til å sikre veterinærtjenester hele døgnet. Og enda mer grunnleggende er sannsynligvis den langsiktige rekrutteringsutfordringen til denne delen av veterinærtjenesten, med lange reiseavstander, mye bilkjøring og utfordringer med å skape gode areaer for faglig utvikling. 

Det er nettopp disse utfordringene de har gått løs på i prosjektet og blant annet sortert mellom tiltak som best håndteres gjennom et bedre samarbeid lokalt og tiltak som må løftes til det regionale eller nasjonale nivået dersom de skal kunne virke, for eksempel bedre digitale løsninger for vaktlister og for å dekke vikarbehov. 

Digitale Helgelands nettsted og blogg gir for øvrig en flott oversikt også over andre prosjekter og aktiviteter i et regionalt digitalt samarbeid mellom kommuner som er et stykke unna de største byene i Norge, men der de har kommet langt i å bruke digitale verktøy for å løse viktige utfordringer sammen.