Færre arbeidsledige, flere ledige jobber, flere arbeidsforhold og flere lønnstagere

Der går bra i Norge. Økonomien er i vekst og næringslivet ansetter flere folk. Men hva vil det egentlig si at det går bedre i økonomien og i arbeidsmarkedet? Hva er det vi måler? Og hvor finner man tall og statistikk som kan bekrefte at det virkelig er slik?

I løpet av den siste tiden har det kommet nye arbeidsmarkedstall både fra NAV og fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som gir oss fire ulike viktige indikatorer på om det går bedre eller dårligere enn før:

Den første og kanskje vanligste indikatoren er å måle arbeidsledigheten i landet. NAV offentliggjør hver måned tall som viser hvor mange registrerte ledige det i landet. Tallene som kom ved forrige  månedskifte viste en fortsatt nedgang i ledigheten og NAV oppsummerte tallene slik:

"Ved utgangen av oktober var det registrert 61 500 helt arbeidsledige hos NAV, en nedgang på 4 500 sammenliknet med oktober i fjor. Ledigheten har dermed gått ned fra 2,4 prosent av arbeidsstyrken for ett år siden til 2,2 prosent i oktober i år.(...) Til sammen var 76 500 personer registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos NAV (bruttoledigheten). Det er 8 900 færre enn i oktober i fjor, og tilsvarer 2,8 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,1 prosent i fjor."

Når færre personer er uten jobb må man anta at konkurransen om å få tak i folk til å fylle ledige stillinger er blitt hardere enn før. Og at det i en del tilfeller tar lang tid å få tak å finne folk med den rette kompetansen slik at flere jobber blir stående ledige. Og SSBs statistikk over ledige stillinger viser nettopp dette. I 3. kvartal 2018 var det i alt 71 500 ledige stillinger, som er 2,5 prosent av alle stillinger. SSB skriver:

"Frå 2. til 3. kvartal 2018 auka talet på ledige stillingar med 2 100, justert for sesongvariasjonar. Varehandelen sto for det meste av auken. I løpet av dei par siste åra har det stort sett vore oppgang i talet på ledige stillingar. Figur 1 viser at det sesongjusterte talet over ledige stillingar har hatt ein positiv utvikling i heile perioden frå 3. kvartal 2017, og trendtalet har vore positivt heilt sidan 1. kvartal 2016."

En tredje måte å måle utviklingen i arbeidsmarkedet er å måle utviklingen i antall arbeidsforhold, det vil si hvor mange jobber som finnes. Også dette har SSB kommet med oppdatert statistikk på i løpet av de siste dagene, og også her er det en positiv utvikling. 

"Fra 3. kvartal 2017 til samme kvartal 2018 økte antall arbeidsforhold i Norge med 1,9 prosent til 2,9 millioner. Bak nettoøkningen på i underkant av 56 000 arbeidsforhold ligger rundt 320 000 nye arbeidsforhold, mens rundt 264 000 er blitt borte, viser nye tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Veksten i antall arbeidsforhold var 2,4 prosent blant menn og 1,5 prosent blant kvinner."

En fjerde og siste måte å måle utviklingen på er å måle antall lønnstagere i Norge. Nå skal det jo i prinsippet være en ganske nær sammenheng mellom antall arbeidsforhold og antall lønnstagere, men fordi noen lønnstagere har mer enn et arbeidsforhold er antall arbeidsforhold litt høyere. Det er 2,9 millioner arbeidsforhold og 2,7 millioner lønnstagere.. Men også antall lønnstagere vokser og det skjer i samme tempo som antall arbeidsforhold øker og ledigheten faller:

"Det var i underkant av 2,7 millioner lønnstakere i Norge i 3. kvartal 2018, som er nesten 43 000 (1,6 prosent) flere lønnstakere enn i samme kvartal året før. Veksten i antall lønnstakere blant menn var 2,1 prosent, mens kvinner hadde en vekst på 1,2 prosent."

Hvor der det så denne veksten er sterkest og svakest? SSBs tall viser at veksten i antall lønnstakere var størst innenfor teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, med 4 prosent. Innenfor offentlig sektor var det svak vekst innenfor statsforvaltningen mens det i kommunal sektor, og spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren har blitt flere jobber det siste året. SSB skriver:

"Statsforvaltningen hadde den laveste relative veksten både i antall lønnstakere og i antall arbeidsforhold (begge 0,9 prosent) fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018.(...) Den høyeste relative veksten i antall lønnstaker og antall arbeidsforhold var i kommuneforvaltningen, med henholdsvis 1,8 prosent og 2,7 prosent. Det meste av økningen var innenfor helse- og sosialtjenester."