2017: Mikrobryggerienes år i Europa

Man kan si mye bra om 2017. En av tingene The Economist peker på er den kraftige veksten antall mikrobryggerier. I en tid der ølsalget i Europa har flatet ut, og salget av øl i de mest øltørste landene faktisk har falt de siste årene (de drikker stadig mer vin), selges det stadig mer øl fra mikrobryggerier. The Economist skriver:

"But beneath this seemingly uneventful surface, change is, well, brewing: smaller and craft producers have been gaining market share at the expense of established brands. During the past six years, the number of microbrewing businesses in Europe has nearly tripled, surpassing the 7,000 mark for the first time in 2016."

Mens det for 10-15 år siden virket som om forbrukerne fikk stadig mer avanserte vinvaner, og satt pris på mangfold og særpreg, ble ølet mer og mer likt og kjedelig. Og de store globale kjedene kjøpte opp flere og flere slå lokale bryggerier. Men, som The Economist peker på, har dette endret seg kraftig. Bare i Storbritannia er det nå blitt 2200 mikrobryggerier. Og som kartet over viser er det på de britiske øyer, i Norden, i Sveits og i Tsjekkia det er flest mikrobryggerier i forhold til folketallet. Verden går fremover. 

Norske bedrifter henter innovasjonspenger i EU

EU-programmet Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. En del av dette programmet er innrettet mot små og mellomstore bedrifter. I følge en gladsak på Innovasjon Norges nettsider hevder norske bedrifter seg godt i konkurransen om disse EU-midlene til forsknings og innovasjon:

"12 bedrifter har hentet 210 millioner kroner i støtte til fase 2 i SMB-programmet i Horisont 2020 i år. Det er en dobling fra i fjor, og viser at Norge hevder seg godt i EUs «Champions League» for små og mellomstore bedrifter. - Norge gjør det i år like bra som Storbritannia, Irland og Sverige, og bedre enn Finland, Nederland og Israel, sier direktør for privat og offentlig innovasjon, Mona Skaret."

Nyhetssaken på Innovasjon Norges nettsider omtaler flere spennende norske bedrifter som har kommet igjennom nåløyet og får tilgang til EU-midler i SMB-programmet i Horisont 2020. det gjelder Trondheimsbedriften Signicat som er ledende i Norden på elektronisk identifisering. Signicats tjenester gjør det mulig å bekrefte identitet ved hjelp av e-ID eller digital verifisering av papir-ID. 

Drammensbaserte Piql tilbyr ultrasikker, langtids-datalagring på film, der data verken kan hackes, manipuleres eller slettes.  De sier dette om hva de vil gjøre med EU-støtten:

- Teknologien, utviklet med støtte fra Eurostars og SMB-programmet, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge, er allerede på plass. Med denne finansieringen fra EU vil vi kunne gå til markedet med tjenester som er solid forankret i kundens behov, sier Rune Bjerkestrand, administrerende direktør i Piql.

Tocircle Industries AS i Glomfjord utvikler og produserer kompressorer og turbiner, som blant annet anvendes i næringsmiddelindustrien til fritering og tørking og kan gi store besparelser i energibruken. Og de skriver om Kolberg Caspary Lautom som har produksjonsvirksomheten i Horten og skal utvikle YawSTOP, en enhet som  kobles til heisekraners løftekrok for rotasjon og posisjonering av hengende last og gjør løfteoperasjoner tryggere og mer effektive.

Norge deltar i dette EU-programmet på linje med EUs medlemsland. Det betyr at norske bedrifter kan søke, delta i konkurransen og motta støtte på samme måte som bedrifter i EU. I dette SMB programmet er det to faser. I fase 1 kan bedrifter motta 50 000 euro til markedsavklaring. De omtalte bedriftene har fått støte i fase 2 i programmet, som innebærer at de kan motta inntil 2,5 millioner euro går til gjennomføring og testing. Nåløyet er trangt, men som vi ser klarer norske bedrifter seg godt i konkurransen om disse forsknings- og innovasjonsmidlene.

500 milliarder i offentlige innkjøp

Offentlig sektors samlede kjøp av varer og tjenester fra private bedrifter har for første gang passert 500 milliarder kroner. Det utgjør omkring 17 prosent av BNP. Det viser Statistisk Sentralbyrås nye statistikk. De skriver at:

"I statsforvaltningen vokste de totale innkjøpene med i underkant av 6 prosent. Blant sektorene i staten med sterkest vekst var Jernbaneverket, Politietaten og Kriminalomsorgen. I tillegg var investeringene betydelige i universitetssektoren, blant annet som følge av utbyggingen i forbindelse med samlokaliseringen av Veterinærinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet."

Ser vi litt grundigere på tabellen med hovedtallene ser vi at statlig forretningsdrift utgjør 75 av disse milliardene. Det inkluderer 63 milliarder i oljesektoren der deler omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser. I 2013 stod oljesektoren for 76 milliarder.

Selve den offentlige forvaltningen kjøpte varer og tjenester for 425 milliarder kroner i 2016,. Statlig forvaltnings andel av dette var 206 milliarder kroner, noe som blant annet skyldes investeringer i jernbane, politi, fengsler og styre byggeprosjekter i høyere utdanningssektoren.  

Kommunesektoren har hatt god økonomisk vekst de siste årene, del på grunn av økt kommunerammer på statsbudsjettet og dels på grunn av høyere skatteinntekter. Dette slår også ut i at kommunenes kjøp av varer og tjenester øker. SSB skriver:

"Bruttoinvesteringene i kommunal og fylkeskommunal forvaltning økte med om lag 12 prosent fra 2015 til 2016. Dette bidro til at veksten i de samlede innkjøpene i hele offentlig forvaltning oversteg 6 prosent i samme periode. Det var særlig på områdene vannforsyning, institusjoner i pleie og omsorgssektoren, kommunale boliger og kultur- og idrettsbygg at veksten i investeringene var sterk."

Samordning av innsigelser blir fast ordning

Det har siden 2013 blitt gjennomført forsøk med å samordne statlige etaters innsigelser mot kommunale planvedtak ved mange av fylkesmannsembetene. Denne samordningen blir nå en varig ordning og vil gjelde hele landet når 18 fylkesmannsembeter blir 10.

Når kommunene lager sine arealplaner etter plan- og bygningsloven er det slik at 21 statlige instanser har såkalt innsigelsesmyndighet og kan protestere på vedtaket. Ordningen med innsigelse skal sikre at nasjonale interesser blir ivaretatt i kommunale planer. Eksempler på slike begrunnelser er miljøinteresser,  hensyn til vei, jernbane, jordvern eller sikkerhet og beredskap.

Hvis det ikke blir enighet mellom kommunene og myndigheten som fremmer innsigelsen blir saken endelig avgjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette er en viktig mekanisme som sikrer at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt, men hvis statlige sektormyndigheter er overivrige risikerer vi at svært mange saker løftes til departementet. Det bidrar til å svekke lokaldemokratiet. Dessuten er det slik at mange slike saker bidrar til mer byråkrati og fører til at det tar lengre tid å gjøre viktige beslutninger. 

Et av flere tiltak som er gjennomført for å sikre at innsigelsesprosesser er så raske og effektive som mulig, og ikke brukes unødig og tar for lang tid, er forsøk med samordning av statlige innsigelser som har vært gjennomført siden 2013. Fylkesmennene har hatt som oppgave å samordnet innsigelser innenfor eget ansvarsområde og fra statlige etater som Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Forsvarsbygg og NVE. 

Fylkesmennene har også fått myndighet til å avskjære innsigelser som ikke er tilstrekkelig begrunnet. Målet med samordningsforsøket har også vært å få til et bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter. Evalueringer viser at forsøket har bidratt til dette.

Regjeringen innfører nå dette som en fast ordning fra 2018. Ordningen gjelder i første omgang de 11 fylkesmennene som har deltatt i samordningsforsøket. Dette er fylkesmannen i Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. I tillegg omfattes Nord-Trøndelag og dermed det nye sammenslåtte Trøndelag av den faste ordningen fra 2018. 

Fylkesmennene i Hedmark, Oslo og Akershus, Østfold, Sogn og Fjordane og Finnmark vil bli omfattet av ordningen fra 2019 når den nye strukturen for fylkesmannsembetene er på plass og 18 fylkesmenn blir til 10.

Sia: Everyday is Christmas

Det er mange kjente artister som har gitt ut album med julemusikk i løpet av karrièren. Det er langt mindre vanlig at disse julealbumene inneholder annet enn gamle klassikere. Men av og til prøver noen seg med helt nye julesanger. Og slik er det med australske Sia som i høst ga ut julealbumet Everyday is Christmas. Der er samtlige 10 sanger er skrevet av Sia selv og Greg Kurstin. Første singel fra albumet var "Santa's Coming for Us"

The World Cup of Christmas Songs

Vi har fått et resultat i World Cup of Christmas Songs. Det kom i stand da Twitter allierte seg med programleder Richard Osman og har gjennomført The World Cup of Christmas Songs for å få folkets hjelp til å kåre verdens beste julesang.

32 låter kvalifiserte seg til turneringen. De spilte gruppespill med åtte grupper med fire sanger i hver der de to beste gikk videre. Så en ny runde med fire grupper med fire sanger. der de to beste gikk videre. Deretter kvartfinale, semifinale og finale. I det andre gruppespillet forsvant klassikere som Happy X-mas (War is over), Santa Claus is Coming to Town, Rocking Around the Christmas Tree og Driving Home For Christmas. 

Kvartfinalene begynte med en irsk duell der The Pogues vant en knusende sier over Bob Geldorfs Do They Know It's Chrismas. Last Christmas vant over White Christmas,  Mariah Careys All I Want For Christmas is You vant over Winter Wonderland og Wizzards I Wish it Could Be Christmas Every Day slo, svært overraskende, ut Slades Merry X-mas Everybody., begge fra 1973.  I to svært jevne semifinaler slo Pogues ut Wizzard mens George Michaels "Last Christmas" vant med et nødskrik over Mariah Careys All I Want For Christmas is You.

En million stemmer ble avgitt underveis for å få fram de to finalistene. Og i en svært jevn finale vant The Pogues "Fairytale of New York" med 51 prosent av stemmene over "Last Christmas". Et helt utmerket resultat i en konkurranse med mange gode kandidater. Her er vinneren:

Christmas Duets med Elvis

Elvis Presley bør man lytte til når man feirer jul. Han spilte inn en rekke klassiske julesanger i versjoner som fortsatt fungerer helt utmerket.

Men det som er litt spesielt med Elvis og jul er at et av hans mest kjente julealbum, "Christmas Duets", kom ut i 2008, over 30 år etter at han døde. Det er ikke snakk om gamle innspillinger av duetter som er hentet frem fra arkivet, for flere av artistene var ikke en gang født da Elvis døde. Det de gjorde var å spille inn låtene på nytt i studio med de kvinnelige vokalistene og nye musikere, og så la de opptakene av Elvis originale vokalspor inn.

I et tilfelle, "Blue Christmas" med Elvis Presley og Martina McBride laget de en video der hun ble klippet inn i et gammelt konsertopptak (jeg blogget om den her). Carrie Underwood er blant artistene som ikke var født i 1977 da Elvis døde, men hun er også med på platen. Her er "I'll Be Home for Christmas"

Nedgang i klimagassutslipp

Norske klimagassutslipp faller. I en ny statistikk på Statistisk Sentralbyrås nettsider ser vi at utslippene var en prosent lavere i 2016 enn året før og seks prosent lavere enn toppåret 207 De skriver på nettsiden at:

"Det ble i 2016 sluppet ut totalt 53,3 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium. Dette er drøyt 1 prosent mindre enn året før og bekrefter utviklingen i de foreløpige tallene som ble publisert i mai. Veitrafikk hadde den største utslippsreduksjonen fra 2015 til 2016 med 3,6 prosent. Også for olje- og gassutvinning, industri og energiforsyning var det en nedgang, mens det var en økning for øvrige utslippskilder."

Det vi må huske på her er at vi produserer stadig mer varer og tjenester. Når det er en absolutt nedgang i utslippene i en tid der norsk økonomi vokser betyr det at utslippene pr produsert enhet faller enda raskere. I en egen tabell fra SSB kan vi se at mens verdiskapingen målt i BNP er 104 prosent høyere i 2016 enn i 1990 mens sysselsettingen i årsverk er 37 prosent høyere. I denne perioden er den såkalte utslippsintensiteten for klimagasser, det vil si hvor høye utslipp målt i CO2-ekvivalenter vi har pr BNP-enhet, 55 prosent lavere i 2016 enn i 1990. Og utslippsintensiteten for klimagasser har falt med 2,6 prosent fra 2015 til 2016.

Det er med andre ord ikke slik at økonomisk vekt automatisk gir høyere utslipp av klimagasser. Norge er blant landene som viser at denne sammenhengen er blitt brutt. En grønnere vekst er ikke bare mulig, det skjer i virkeligheten også.

Kommune-Kari og Digifrid

Jeg har en teknologispalte på Etterbørs-sidene i Dagens Næringsliv omkring hver åttende fredag. Sist fredag var temaet mitt automatisering, roboter og kunstig intelligens. Og om dette er i ferd med å ta jobbene våre. Her er det jeg skrev:

Våre nye digitale medarbeidere

Tidligere i år begynte Digifrid å jobbe som saksbehandler i Bergen kommune. Litt senere begynte Kari å svare på spørsmål fra innbyggerne i Sandefjord om kommunens tjenester. Det spesielle med disse to nye medarbeiderne er at de ikke er mennesker, men programvarebaserte roboter.

Kari og Digifrid er begynnelsen på en teknologisk utvikling som vil gi store muligheter for bedre informasjon, bedre tjenester og mer effektivisering. Sandefjord kommunes kommune-Kari treffer man øverst på kommunens nettside. Hun svarer på tekstbaserte spørsmål. Da jeg spurte: "Hva slags spørsmål kan du svare på?", svarte hun umiddelbart: "Du kan spørre meg om det meste, men jeg svarer best på spørsmål om kommunale tjenester". I praksis vil hun hjelpe deg med å finne frem til faktiske opplysninger, men vise deg hvor du finner rett nettsted, avdeling eller søknadsskjema. Det vil spare mye tid for både innbyggere og ansatte.

Dette er del av en større trend der roboter overtar og effektiviserer arbeidsoppgaver. I vareproduksjon kan programmerbare industriroboter og 3D-printere utføre stadig mer avanserte oppgaver. Det nye er at kontorroboter gjøre stadig mer komplekse ting innenfor informasjonssortering og saksbehandling.

Er dette noe å være redd for? Før man blir alt for urolig er det lurt å huske på at det ikke er nytt at vi stoler mer på datamaskiner enn på mennesker når viktige ting skal fastsettes. Maskiner holder orden på pengene våre i banken, hva vi skal betale i skatt og hvor mye vi skal ha i pensjon. Vi ville vært mye mer urolige om noen satt på et kontor og regnet på dette manuelt.

Det nye nå er at programvarebaserte roboter er flinkere enn før til å finne mønstre og sette sammen data fra ulike kilder. Mye taler for at maskinene er minst like overlegne her. Mennesker glemmer ting og sliter når det kommer for mye informasjon på en gang, mens datamaskinene har en helt annen evne til å huske alt de har lært, gjengi det raskt og presist og presentere resultater på en pedagogisk måte, for eksempel gjennom fine visualiseringer.

Er dette kunstig intelligens? I følge den ferske boken til Andrew McAfee og Eric Brynjolfsson, "Machine Platform Crowd", er svaret både ja og nei. Datamaskiner er egentlig stokk dumme. Det er to måter å lære dem opp. Den ene er å programmere inn all kunnskapen slik at de ved å bruke enorme datamengder og algoritmer kan sette sammen det som er lagt inn, men de vil ikke kunne noe mer enn de har lært. Det er slik Digifrid, Kari og de fleste av dagens roboter virker. Raskt, presist og imponerende, men med noen klare begrensninger.

Den andre måten å få kunnskap inn i en datamaskin er at den lærer opp seg selv, ved å prøve ut nye ting og finne ut hva som virker. Sjakk-datamaskinen AlfaZero, en slektning av Googles DeepMind brukte fire timer på å lære å spille sjakk, og slo nettopp den regjerende verdensmesteren Stockfish 8 over 100 partier. Den gamle mesteren hadde mest regnekraft og var proppfull av historiske sjakkdata. Den nye mesteren har mer menneskelige egenskaper, i den forstand at den lærer av sine feil. Men den lærer mye raskere enn mennesker. Og på mange områder, som sjakk og andre komplekse regelbaserte spill, er den helt overlegen når det gjelder hvor raskt den kan lære og hvor god den kan bli. Derfor vil denne teknologien både true arbeidsplasser og gi oss noen store etiske utfordringer.

Jeg er likevel optimist. Nettopp i behovet for nye typer samspill mellom mennesker og maskiner ligger det muligheter. Maskinene trenger mennesker minst like mye som mennesker trenger maskinene. De må håndtere etikk, samfunnsansvar og prioriteringer. De er håpløse når det gjelder kroppsspråk, ironi og budskap som er skrevet mellom linjene. De kan håndtere stor kompleksitet, men ikke den type kompleksitet en menneskehjerne behersker best.

Vi gjør derfor lurt i å bruke maskinene til det de gjør bedre enn oss. Da må vi også utvikle kompetansen til våre menneskelige medarbeidere slik at vi blir gode lærere og samarbeidspartnere for Digifrid, Kari og de andre digitale hjelperne våre.

Nordisk, baltisk og europeisk digitalisering

Som nevnt her på bloggen for noen dager siden var jeg i Brussel i uken som gikk for å innlede på en stor konferanse som markerte avslutningen på Estlands periode som formannskapsland i EU Hovedtemaet var hva de har oppnådd når det gjelder realiseringen av det digitale indre markedet i EU. Konferansen ble presentert slik på hjemmesiden til arrangøren CEPS:

"Estonia is synonymous with transparent and efficient e-services - and the Estonian Presidency of the European Council aims to accelerate the adoption of a digital Europe. Since June, Estonia has lead negotiations on a series of important digital issues and hosted an extensive range of digital events, culminating in this high level summit in Brussels."

Estland har hatt veldig høye ambisjoner for sitt EU-formannskap på det digitale området og de har også fått til veldig mye av det de hadde ambisjoner om å gjennomføre. På konferansen var både Estlands statsminister Jüri Ratas og EU-kommisjonens visepresident Andrus Ansip blant åpningsinnlederne, og jeg hadde gleden av å være på podiet sammen med dem da konferansen åpnet. Her er en fin sak på regjeringens nettsider om hva som ble diskutert på konferansen. 

Konferansen dekke flere ulike områder der digitalisering er et sentralt tema og Norge var også representert ved skattedirektør Hans Christian Holte som innledet sammen med sin estiske kollega om samarbeid om forenkling og digitalisering av skatteinnkrevingen. Og også det norske e-helsedirektoratet var på konferanseprogrammet. Konferansen ble også støttet av det som kalles EEA Norway Grants, det vil si den støtten EØS-landene gir til økonomisk og sosial utvikling i EU-land, blant annet de baltiske landene. 

Min rolle på konferansen var å snakke om det nordisk-baltiske samarbeidet i Digital North, der vi har planer om å vise vei når det gjelder å gjennomføre digitale forenklinger og forbedringer i praksis, slik det ble omtalt i erklæringen fra Oslo-møtet i april og fulgt opp i et ministermøte for de norske og baltiske digitaliseringsministrene i desember. Leser man EU-landenes Ministerial Declaration on eGovernment - the Tallinn Declaration fra oktober, der Norge også var med, vil man kjenne igjen mange av de samme temaene og målsettingene.

I mitt innlegg vektla jeg blant annet hvordan de nordiske og baltiske landene kan ta på seg lederrollen når det gjelder å gjøre det enklere for innbyggerne i Norden å få tilgang til digitale tjenester på tvers av landegrensene. Blant annet ved å legge rette for at nordiske borgere kan bruke egne sikre elektronisk IDer som pålogging på offentlige nettsteder i andre land. 

Norden har jo lange tradisjoner når det gjelder å fjerne praktiske hindringer for kontakt på tvers av landegrensene. Vi innførte en nordisk passunion, der man slipper å vise pass når man krysser grensene, og et felles nordisk arbeidsmarked allerede på 1950-tallet. Lenge før EU gjorde tilsvarende ting gjennom det indre markedet. I en tid der vi er opptatt av å legge til rette for økt digital kommunikasjon, også på tvers av grensene, er det spennende om vi i Norden og Baltikum kan ha en lederrolle når det gjelder å utvikle og ta i bruk de praktiske og teknologiske løsningene som gjør dette mulig.

Bortgjemte musikalske perler (76)

Bruce Springsteen spør noen ganger publikum om å komme med ønsker om låter. Med den enorme sangkatalogen han har kan det by på både overraskelser og utfordringer. Men enda mer utfordrende er det når noen i publikum ber om å høre en annens sang. Som her i Tyskland i 2013 der noen i publikum ba Springsteen spille Chuck Berrys "You Never Can Tell" fra 1964, en sang som kanskje er aller mest kjent som filmmusikk i "Pulp Fiction" i 1994. Her ser vi hvordan bandet løser oppgaven på en helt imponerende måte:

På verdenstoppen i julemusikk pr innbygger

I julen hører vi på musikk som har med jul å gjøre. Men hvor stor andel av musikken vi kjøper og strømmer er egentlig julemusikk nå i desember? Og hvor i verden er det man er mest glad i musikk som handler om jul?

The Economist har funnet svarene på dette. De har fått statistikk fra Spotify fra 35 land for hva som ble spilt de to månedene frem til første juledag i 2016. Den viser at de 13 mest populære julemelodiene i alt ble avspilt en milliard ganger:

"The 13 most popular Christmas songs on Spotify, a music-streaming service, have amassed 1bn plays between them. The most popular of them, “All I Want for Christmas Is You”, written in 15 minutes and recorded by Mariah Carey in 1994, accounts for 210m of those plays. It has earned over $60m in royalties since its release."

Tallene viser at det er ganske stor variasjon mellom ulike land når det gjelder hvor stor andel av musikken vi hører på som har julen som tema.  Norge og Sverige ligger i den internasjonale verdenstoppen:

"The data demonstrate that music lovers in Sweden and Norway listen to festive tunes most frequently. One in every six songs they streamed on Spotify during December last year received this classification (the list includes some 1,500 Christmas songs performed in English and local languages). By contrast, during the same period in Brazil—a country with a comparable proportion of Christians—just one song in 150 was Christmas-themed."

Ser man på grafen over ser man at det i Sverige (og jeg antar at det er ganske likt i Norge) er slik at det gjennom hele desember er slik at over 10 prosent av alle sanger som strømmes på Spotify har juletema. Og på julaften og i dagene rund er vi oppe i over 20 prosent. Til sammenligning ligger land som Frankrike og Spania på godt under 5 prosent gjennom det meste av desember og kommer bare så vidt over på julaften.

Gode møter i Brussel

I anledning en stor konferanse i Brussel på torsdag som markerer avslutningen på Estlands halvårlige formannskapsperiode i EU (som jeg kommer tilbake til her på bloggen),  brukte jeg onsdagen på å ha en rekke møter med sentrale folk som jobber med oppfølgingen av EUs digitale agenda og gjennomføringen av EUs digitale indre marked.

Norge deltar aktivt i diskusjonene om og utformingen av ulike deler av det digitale indre markedet i EU, noe som gjør at vi alltid blir tatt godt imot og har gode diskusjoner om temaer der vi har felles utfordringer og interesser. Dessuten har vi svært dyktige folk på EU-delegasjonen vår i Brussel som har god oversikt over alt som foregår i EU og ivaretar norske interesser på en utmerket måte, og også er gode til å sette sammen tettpakkede møteprogrammer av høy kvalitet. Trond Helge Bårdsen var derfor til stor støtte og hjelp.

Jeg møtte blant annet generaldirektør Gertrud Ingestad i DG Digit, som har mye av gjennomføringsansvaret når EU vedtar felles digital politikk, Carl-Christian Buhr som er nestleder i kabinettet til EU-kommisær Marya Gabriel som har ansvaret for Digital Economy and Society. Og også et spennende møte med representanter for det påtropppende bulgarske formannskapet EU som tar over fra nyttår og som er opptatt av å følge opp alt det Estland har oppnådd på digitaliseringsområdet. Men jeg møtte også uavhengige kommentatorer og eksperter på det som skjer i EU nå, som norgesvennene Robert Madelin, som har vært i Norge flere ganger da han ledet digitaleringsdirektoratet DG Connect, og William Echikson (til høyre på bildet over) fra den frittstående tenketanken CEPS.

Godt personvern i samferdselssektoren

Datatilsynet har presentert en ny strategi for godt personvern i samferdselsektoren  (her i pdf-versjon). Den er overlevert samferdselsminister Ketil Solvik Olsen, som på departementets nettside sier han mener strategien både er riktig og kommer til riktig tid.

Så vil kanskje den kritiske leser av denne bloggen lure på om det ikke er å overdrive å ha en egen personvernstrategi for samferdsel? Og svaret på det er at, nei, det er store teknologiske endringer i denne sektoren nå at det er lurt å være tydelig på hva utfordringene består i og hvordan vi ønsker å ha det.

Bilene er i ferd med å bli internettilkoblede datamaskiner med hjul, som etter hvert vil kunne kjøre seg selv. Billettene våre på tog og buss og registrering av bompasseringer er digitale, og holder orden på hvor vi er. Og selve byene er i ferd med å bli "smarte", blant annet i den forstand at det i omgivelsene våre er stadig flere sensorer som holder oversikt over trafikk, miljø og mennesker.

Det er veldig mye bra for oss innbyggere ved denne utviklingen, men den vil utfordre personvernet om vi ikke har tenkt igjennom hvordan vi håndterer personopplysninger. Det Datatilsynet anbefaler helt overordnet i sin strategi er at:

"Vi mener at det er et særlig stort potensiale innenfor samferdselsområdet for å benytte teknologien og framveksten av nye digitale løsninger og tjenester til personvernets beste, samtidig som de funksjonelle behovene ivaretas. Derfor er det viktig å ha en aktiv dialog med de sentrale aktørene slik at ny teknologi blir tatt i bruk på en god måte. Datatilsynet vil arbeide for at registreringen av folks ferdsel begrenses til det nødvendige, og at når det skjer en registrering gjøres det så lite inngripende som mulig. Dette skal vi blant annet gjøre ved å kjenne til etableringen av nye prosjekter, sørge for at vi har tilstrekkelig kontakt med de sentrale aktørene, og bidra til at nye tiltak utformes på en personvernvennlig måte."
Det liberale prinsippet om "retten til å være anonym"er vanskelig å ivareta fullt ut i alle sammenhenger, men det å begrense registreringen av hva folk gjør til det nødvendige er i hvert fall et godt utgangspunkt. Kort oppsummert er det dette strategien sier at Datatilsynet vil arbeide for:

• at den enkelte skal kunne bevege seg og foreta reiser uten at det blir foretatt unødvendige registreringer.
• at aktørene i sektoren aktivt benytter teknologien til å ivareta personvernet fremfor å utfordre det.
• at innebygd personvern og personvern som standardinnstilling kommer på plass i sektoren.
• dataminimalisering der det er nødvendig å registrere data om ferdsel som kan knyttes til individer ut fra vektige samfunnsinteresser eller berettigede private eller kommersielle interesser.
• åpenhet og informasjon om hvordan personopplysninger lagres ved ferdsel i samfunnet.
• god og dokumentert informasjonssikkerhet i alle informasjonssystemer som registrerer data om ferdsel som kan knyttes til enkeltindivider.

Bortgjemte musikalske perler (75)

Å forsøke seg på en coverversjon av Bruce Springsteens "Born To Run" fra 1975 er naturligvis risikosport, men det er faktisk flere som har prøvd og klart seg svært godt. Blant annet Frankie Goes to Hollywood, og Amy MacDonald. Og er her en veldig kul versjon med Suzy Quatro. Hun hadde sin musikalske storhetstid midt på 70-tallet, men spilte inn denne coverversjonen på 90-tallet, i en litt senere fase av karrièren.

Om denne videoen egentlig har noe med saken å gjøre vet jeg faktisk ikke, men det er den som følger med på YouTube. Og det er bedre enn ingen video.

Åttitallet vender tilbake (11)

Også Roxette, som virkelig var blant de største på sent 80-tall, har holdt det gående til ganske nylig. Og det til tross for at Maria Fredriksson fikk en kreftdiagnose tilbake i 2002 og måtte fjerne en svulst i hjernen. Men hun og Per Gessle kom tilbake og har gitt ut tre studioalbum og vært på flere konsertturneer etter det. Her er de live i 2012 med "Listen To Your Heart", som ble en suksess i Sverige i 1988 og gikk helt til tops i USA da den ble gitt ut i resten av verden i 1989:

Enklere og billigere å bygge bredbånd og strømnett

I juni blogget jeg om  at forenklinger i regelverket for å grave ned ledninger i grunnen var sendt på høring. Og om hvordan forenklingene kan bidra til å spare milliardbeløp, blant annet for de bedriftene som investerer i bredbåndsnett.

Problemet er at gravekostnadene gjerne utgjør hele 70–80 prosent av kostnadene for fremføring av bredbånd i offentlig vei. Og at det har vært ulik praksis og forskjellige gebyrregimer forbundet med å legge ned ledninger som strøm og bredbånd under veistrekninger i kommunal vei. Dette har gjort det både unødvendig byråkratisk, tidkrevende og dyrt å bygge ut bredbånd, fiber og elektrisitetsnett.

Nå er dette arbeidet med å forenkle reglene og reduserer kostnadene avsluttet og det er besluttet noen viktige endringer i regelverket for ledninger under bakken . Endringer som vil gjøre det både enklere og billigere å bygge bredbåndsnett og strømnett. Det er gjort endringer i det som populært er blitt kalt graveforskriften, og som egentlig heter ledningsforskriften. Regjeringens nettsider omtaler endringene slik:

"Endringene vil gjøre det enklere og billigere å etablere ledningsanlegg som strømnett og bredbånd i hele landet. Samtidig skal endringene bidra til å klargjøre hvilke plikter ledningseiere har i forbindelse med anleggsarbeidene og hvilke kostnader vegmyndigheten kan kreve å få dekket i forbindelse med saksbehandlingen. Det er også lagt stor vekt på å sikre vegens og trafikantenes behov. I regelverket som nå er vedtatt, innføres klarere regler for ledningseieres rett til å legge ledning i offentlig vei. Det blir felles regler for gravedybde, og det legges til rette for moderne gravemetoder som "microtrenching" der dette er mulig."

Endringene i ledningsforskriften skal gjelde fra 1. januar 2018.

Sterk fremgang i norske leseferdigheter

Norge deltar i flere internasjonale undersøkelser som sammenligninger elevenes ferdigheter på ulike områder. Mest kjent fra debatten er PISA og TIMSS, som jeg har blogget om ved et par anledninger før. Tirsdag kom resultatene fra en annen viktig undersøkelse, PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) som sammenligner 10-åringenes leseferdigheter.

Og resultatene i denne undersøkelsen viser at det går rett vei med de norske resultatene. NRKs nettsider skrev dette om fremgangen de siste årene:

"– Jeg har gledet meg til denne dagen, for jeg har gode resultater å komme med, sier forsker Egil Gabrielsen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, som presenterer funnene i PIRLS (Progress in Reading Literacy Study). Undersøkelsen måler leseferdighetene til elever på 4. og 5. trinn. Norge fikk dårlige resultater på den internasjonale leseundersøkelsen i 2001 og 2006. I 2011 så man forbedring, og i dag varslet Gabrielsen ytterligere fremgang. Norske elever fortsetter fremgangen både på femtetrinn og fjerdetrinn, og kommer på andreplass i Norden. Bare Finland gjør det bedre. Mens 52 prosent av de norske femteklassingene lå over middels mestringsnivå i 2011, ligger andelen i 2016 på 58 prosent."

En grundigere omtale av disse resultatene kan man finne på Utdanningsdirektoratets nettsider, der det også der en lenke til en PDF-versjon av den norske utgaven av rapporten, med tittelen "Godt nytt! Norske resultater fra PIRLS 2016" . Der kan vi lese at rundt 50 land deltar i undersøkelsen. 8500 norske elever på 4. og 5. trinn har deltatt. Tabellene viser at Norge er blant ladene som gjør det best.

Nytt av året er det at også digitale leseferdigheter er undersøkt. 14 av landene deltok i denne undersøkelsen, og Norge hevder seg helt i toppen. I rapporten skriver de dette i innledningen om norske resultater i ePIRLS-undersøkelsen:

"Norske elever gjør det også svært godt i den digitale leseundersøkelsen ePIRLS, som er ny av året, og som måler lesing på internett. I Norge har 5.-trinnselevene deltatt i ePIRLS. Av de 14 landene som deltok i denne valgfrie tilleggsundersøkelsen, ligger Norge på andre plass, bare forbigått av Singapore. Hele 63 prosent av norske femteklassinger ligger på høyt eller avansert ferdighetsnivå i ePIRLS."

EUs eGovernment-rapport

Som en del at arbeidet med å øke Europas digitale konkurranseevne og realisere et digitalt indre marked i EU, er de opptatt av å måle, sammenligne og beskrive hvor godt landene i Europa gjør det. For kort tid siden kom rapporten "eGovernment Benchmark 2017 - Taking stock of user-centric design and delivery of digital public services in Europe". EU-kommisjonens nettsider sier dette om den digitale tilstanden som kommer frem i rapporten:

"The latest eGovernment benchmark report shows significant improvement on cross-border availability of digital public services and accessibility of public websites from mobile devices in EU Member states. The study also indicates a need for improvement in transparency of public services delivery and use of supporting technology like eIDs or eDocuments."

Rapporten omhandler de 28 EU-landene, men også Norge, Island, Sveits, Montenegro, Serbia og Tyrkia, i alt 34 land. Ikke-EU-landene får ikke være med i alle oversiktene, men rapporten konkluderer innledningsvis slik når det gjelder landene som gjør det best:

"The eGovernment benchmark 2017 report reveals that the top 5 overall performers are Malta, Denmark, Sweden, Estonia and Norway. These countries lead the way forward to fulfil Europe’s ambition of creating a Digital Single Market."

Måten EU-kommisjonen har kommet frem til de ulike analysene og rangeringene i rapporten er å vurdere hvor langt landene har kommet når det gjelder fire ulike hovedområder: Den første er "user centricity", som har med i hvor stor grad offentlige tjenester er brukervennlige. Det vil si om de finnes digitalt i det hele tatt, om de er brukervennlige i utformingen og om de er lett å bruke på mobiltelefon. 

Det andre hovedområdet er "transparency", det vil si at det finnes åpen informasjon om de offentlige virksomhetenes ansvar og virkemåte og informasjon om selve saksprosesssene, for eksempel hvor lang tid det tar å behandle en sak. Her er det også en egen indikator om hvordan myndighetene behandler personopplysninger. Det tredje hovedområdet er "cross border service delivery", som handler om hvor lett det er å bruke offentlige digitale tjenester i et annet land, for eksempel når det gjelder pålogging på nettsteder med eID eller overføring av dokumenter digitalt.

Og det fjerne og siste hovedområdet har de kalt "Key technological enablers", som rett og slett handler om nødvendige teknologiske forutsetninger som eID, e-dokumenter og felles digitale registre er på plass. Her er det interessant at EU har introdusert en ny indikator for om land har på plass en løsning for sikker digital post.

Det er også verdt å merke seg at den utvidede versjonen av hovedrapporten inkluderer omtale i rammetekster av 77 eksempler på "good practice" på det digitale området i offentlig sektor. Fire av disse omtalene i rapporten handler om digitale tjenester i norsk offentlige sektor: Vitnemålsregister for å lette godkjenning av utdanning på tvers av land, digital sykemelding og sykefraværsoppfølging, e-signaturtjeneste for å kunne signere digitalt og samtykkebasert tilgang til data i AltInn, for eksempel ved søknader om boliglån.

En interessant side ved denne undersøkelsen er at resultatene ikke bygger på omtale i offisielle dokumenter eller spørreskjemaer utfylt av myndighetene, men av bruker, såkalte "mystery shoppers" som tester ut de digitale tjenestene anonymt:

"In order to assess all indicators, the current benchmark uses Mystery Shoppers who are trained and briefed to observe, experience, and measure a (public service) process. Mystery Shoppers act as prospective users and follow a detailed, objective evaluation checklist. Mystery Shopping was the method of choice for the assessment of all top level benchmarks under review this year. After the Mystery Shopping exercise, results are validated by Member States. This is an intense collaborative process with participating countries representatives. Member States are included at the start and at the end of the evaluation: at the start in order to validate the sample and to identify key characteristics of the services under assessment; at the end to validate the research results in collaboration with the responsible organisations in a country and possibly correct obvious erroneous findings."

Min lille oppsummering er naturligvis ikke nok for de som virkelig vil grave dypere i dette materialet og studere hvilke land som har kommet langt på de ulike områdene. Derfor noen lenker til mer utfyllende informasjon:

EU-kommisjonens nettside som omtaler undersøkelsen og har lenker til rapportene finnes her. Hovedrapporten på litt over 40 sider i PDF-format er her. En utvidet versjon av rapporten med masse figurer, tabeller og good-practice-eksempler er her. Og en gjennomgang med faktaark for alle landresultatene er her.

Thåström: Bluesen i Malmö

Da Joachim Thåströms nye album Centralmassivet plutselig kom i slutten av september i år, blogget jeg om at han, til tross for den ikke ubetydelige nostalgien rundt Ebba Grön og Imperiet, aldri har vært så jevnt god som han har vært de siste ti årene. Men jeg skrev også at den første videoen som ble gitt ut fra det nye albumet ikke var en av de beste sangene. Det er derimot den sangen som er sluppet på YouTube nå, Bluesen i Malmø.

Arbeidsledigheten fortsetter å falle

Arbeidsledigheten i Norge fortsetter å falle. NAV presenterte tallene for november i dag og skriver på nettsidene sine at:

"Ved utgangen av november var det registrert 64 200 helt arbeidsledige hos NAV, en nedgang på 13 900 sammenlignet med november i fjor. Andelen helt ledige har dermed gått ned fra 2,8 prosent til 2,3 prosent. (...) Ledigheten er nå lavere enn i november i fjor for alle yrkesgrupper. Nedgangen er størst innen ingeniør- og ikt-fag med 34 prosent færre helt ledige, fulgt av industriarbeid med 31 prosent færre."

Fra å ha en krevende situasjon med uvanlig høy ledighet, i hvert fall i deler av av landet, har vi nå hatt fall i ledigheten i mange måneder på rad. Og mange steder er ledigheten på historisk lavt nivå. Dette er også noe mange av dagens nettavisoverskrifter peker på:

Nettavisen: Ledigheten faller for 12. måned på rad - laveste på ni år

Adresssa: Har ikke sett lavere ledighet på 30 år

High North News: Historisk lav ledighet i nord

Dagbladet: Ledigheten videre ned - faller nesten over alt