onsdag 13. august 2014

Skipsbygging som indikator

Nettutgaven til The Economist hadde for noen dager siden en fascinerende graf som viser hvilke land som har dominert verdens skipsbygging fra starten på 1900-tallet og frem til i dag. Som en ser har det skjedd enorme endringer i styrkeforholdet i denne industrien. Men det kan være på sin plass med noen ord om skipsbygging som indikator på suksess:

På den ene siden er det utvilsomt en sammenheng mellom økt økonomisk styrke, politisk makt og verftsindustriens størrelse. Ved inngangen til forrige århundre bygget Storbritannia over halvparten av skipene i verden. Ved utgangen av århundret bygget Japan og Sør Korea til sammen omkring 70 prosent av skipene. I årene som har gått etter 2000 har Japans andel krympet, mens Kina nå står for 35 prosent av byggingen. Underveis har Storbritannia, Europa og USA (først og fremst under verdenskrigene) gått fra store andeler til nesten null.

Det problematiske med skipsbygging som indikator på industriell suksess er at industrien har vært så utsatt for proteksjonisme og subsidier fra statskassene at det ikke nødvendigvis måler hvem som har den mest konkurransedyktige industrien og burde vunnet konkurransen om oppdragene. Skipsbygging er fremdeles ganske arbeidsintensivt og det å ha full fart på verftene kan gi så en politisk gevinst som er såpass stor at det er fristende å oppnå det på andre måter enn å la næringslivet delta i en konkurranse på like vilkår.

Dette er langt fra noe nytt fenomen.. The Economist skriver i en artikkel om temaet at også Adam Smith var bekymret for mye proteksjonisme og manglende konkurranse innenfor skipsbygging:

"Protectionism in shipping is centuries old.(...) a system of subsidies developed under Elizabeth I. Rewards were based on tonnage of ship, and included “bounties” paid to fishing boats heading for the North Sea in search of herring. Adam Smith provided an early economic analysis in “The Wealth of Nations”, lamenting: “It has, I am afraid, been too common for vessels to fit out for the sole purpose of catching, not the fish, but the bounty.” The handouts distorted the shipbuilding industry, resulting in an oversize fishing fleet and a misallocation of resources. Far from avoiding the distortion Smith spotted, governments have been keen to nurture it."

Så selv om grafen sier ganske mye om flytting av økonomisk makt i verden og om en eventyrlig velstandsutvikling i Asia, sier den også noe om at WTO og alle vi andre som er opptatt av en rettverdig verdenshandel, gjennom likere rammebetingelser og mer frihandel, fortsatt har en stor jobb å gjøre.