Kunstig intelligens i forsvaret av Norge

Jeg kan ikke huske at det har blitt annonsert på forhånd, men plutselig var den der på fredag, en egen "Strategi for kunstig intelligens for forsvarssektoren", et 35-siders dokument utstyrt med riksløve og et forord skrevet av forsvarsministeren.

Så kan man sikkert synes at det er litt overraskende at den eneste sektorstrategien for KI som finnes i Norge, ut over den nasjonale strategien for kunstig intelligens (som kom under forrige regjering), handler om forsvaret. Men når vi ser på verden rundt oss er det ikke så rart likevel. I en tid med flere trusler og større usikkerhet må forsvarets teknologiske og kompetansemessige utfordringer og behov få større oppmerksomhet.

I forsvarsminister Bjørn Arild Grams forord gjør han det klart allerede i første line i første avsnitt at Russlands invasjon av Ukraina er et viktig bakteppe for forsvarets satsing på kunstig intelligens, og at dette dreier seg om å ha et teknologisk forsprang. Enten er vi på det laget som har et forsprang, eller så er våre motstandere overlegne, og vi blir veldig sårbare. 

Strategien forteller at i forsvaret av Norge vil kunstig intelligens bli tatt i bruk på et bredt spekter av ulike oppgaver, alt fra datainnsamling og analyser av det store bildet til våpensystemer, logistikk og støttefunksjoner. Forsvarsministeren skriver:

"Vi ønsker å bruke det enorme potensialet kunstig intelligens har for å effektivisere analyse og tolkning av store datamengder. Ambisjonen vår er også å forbedre kapasiteten til forebyggende sikkerhetstiltak, bedre situasjonsforståelse og etterretning samt forbedre egenskapene til våpensystemer."

Når det gjelder hovedpunktene i strategien er de oppsummert innledningsvis i form av tre målsettinger og i alt 11 "ambisjoner" tilknyttet de tre målene. Første mål handler om å identifisere behov og muligheter når det gjelder bruk av KI i forsvarssektoren. Her er man særlig opptatt av at KI ikke virker uten store mengder data slik at det må legges til rette både datafangst og systemer som bruke data på andre måter enn i dag. Samtidig er det spesielle sikkerhetsutfordringer knyttet til å beskytte forsvarssystemenes data som må håndteres. En annen utfordring er at det er et stort kompetansegap mellom det som finnes i dag og det som trengs fremover, slik det også er i andre sektorer. Behovet for  internasjonalt samarbeid er stort, det samme er behovet for å bygge nye samarbeidsmodeller mellom forsvaret og privat teknologiindustri og med norske og internasjonale forskningsmiljøer.

Andre målsetting er litt annerledes og forteller at dette er en strategi som må inkorporeres og bli en sentral del av forsvarets øvrige strategier, prosesser og prioriteringer. Vi har verken penger eller folk til å gå løs på alle muligheter som virker spennende på en gang, så en disiplinert og mest mulig rett på sak tilnærming er helt nødvendig:

"Forsvarssektoren skal prioritere anvendelse av KI der den gir størst operativ effekt, både indirekte og direkte. Forsvarsektoren skal dernest prioritere anvendelser som krever lite tilpassing på kort sikt og tiltak med stort potensiale på lang sikt."

Her handler det om at KI-strategien i forsvaret ikke er noe som skal være helt på siden av det forsvaret driver med ellers, men det som omtales som "KI-strukturen" i forsvaret mål inngå i investeringsstrategier, anskaffelsesregimer og må legges til rette for i forsvarets prosjektmodeller. Ja, strategien sier rett ut at systemer og materiell som ikke kan fungere inn i denne større KI-strukturen skal utfases eller nedprioriteres for  skape handlingsrom for det som kommer. 

Den tredje målsettingen handler om at den norske forsvarssektoren skal bli ledende kompetansemessig og teknologisk på utvalgte anvendelsesområder og bli en foretrukket samarbeidspartner for partnere på disse områdene. Her handler det om å bruke fortrinn Norge har i form av ledende industri- og forsknings- og innovasjonsmiljøer og bruke denne attraktiviteten for å bygge samarbeid med våre allierte. Norge er ikke forskningsmessig og industrielt stort nok eller sterkt nok til å være ledende på alt. Vi må prioritere.

Dokumentet er ikke veldig langt. Det er godt skrevet og vel verdt å lese for alle som interesserer seg for hvordan myndigheter bør tilnærme seg kunstig intelligens, og kan helt sikkert være nyttig å se på for andre sektorer som lurer på hvordan de skal tilnærme seg dette. Etter de nevnte innledende sidene som går rett på sak når det gjelder overordnede mål og ambisjoner, er det noen korte kapitler som handler om hva KI er og hva det betyr for forsvarssektoren, hva KI gir av ulike type utfordringer, ikke minst behovet for å være tydelig på etiske og folkerettslige prinsipper og forpliktelser. Det vises til både den nasjonale strategien og EUs prinsipper om lovlighet, ansvarlighet, forklarbarhet og sporbarhet og pålitelighet og sikkerhet. Og det løftes frem hvordan menneske-maskin interaksjonen ved bruk av denne type systemer må forholdes seg til slike overordnede prinsipper. Det er tross alt systemer som håndterer liv og død.

Kapittel 7 i strategien er kalt "Forutsetninger for å ta i bruk KI i forsvarssektoren", og handler om det som sannsynligvis er det mest krevende å få til. Hvordan Forsvaret må samarbeide både mer tverrfaglig og med teknologimiljøer utenfor den tradisjonelle forsvarsindustrien. Det er ikke slik at denne type teknologi og systemer utvikles i forsvaret først og så sprer seg til andre sektorer, slik mye elektronikk og kommunikasjonsteknologi spredde seg i resten av samfunnet fra forsvaret i den tidlige etterkrigstiden. Her handler det tvert imot om å finne frem til partnerskapsmodeller med ledende forskningsmiljøer og teknologibedrifter som jobber med andre bransjer og sektorer, men som har produkter, kompetanse og teknologi forsvaret trenger. '

Datafangst, dataforvaltning og datadeling trekkes frem som en viktig forutsetning og det samme gjør tilgang til en kompetanse som er sterkt etterspurt også i andre deler av samfunnet. FoU og innovasjon, internasjonalt samarbeid og nasjonalt samarbeid med miljøer utenfor det tradisjonelle forvarssamarbeidet er beskrevet som krevende, men nødvendige forutsetninger for å lykkes med KI i forsvaret. Og så avsluttes dette kapitlet med en erkjennelse av at dagens regimer for investeringer, anskaffelser og prosjektgjennomføring ikke er gode nok, men må oppdateres og tilpasses til en virkelighet der innovasjon og teknologisamarbeid skjer på andre måter enn før. Ting må skjer raskere og det må skje i samarbeidsmodeller som er mer åpne, men likevel ivaretar nødvendige sikkerhetsbehov.

Kapittel 8 heter "Fokusområder". Det handler om å beskrive hvilke deler i forsvarets oppgaver og prosesser der KI vil være særlig relevant og viktig, alt fra datatilfanget og analysen som gir den store situasjonsforståelsen og beslutningsstøtte på overordnet nivå, via KI brukt i forsvaret av Norge mot digitale trusler mot mennesker og materielle verdier, til logistikksystemer,  støttefunksjoner og ikke minst selve våpensystemer i forsvaret. Dette er ikke veldig konkret beskrevet i denne overordnede strategien, men det er interessante beskrivelser av hvordan man ser for seg at "KI-strukturen" vil inngå som en forutsetning for veldig mye fremover.

Det er med andre ord ikke ulikt andre sektorer der KI både vil utvikles til å bli et viktig som verktøy i det store og overordnede, når man skal forstå konteksten man står i bedre, og ned til de helt konkrete og operative systemene som brukes av den enkelt i det daglige. Fortsettelsen blir en spennende, men også svært krevende, reise. Jeg tenker at det inne i et ganske nøkternt språk, uten svulstige formuleringer om teknologisk transformasjon, ligger et budskap om et her må det komme veldig mye forandring. Fordi mye av det vi gjør nå ikke er tilpasset det vil skal lykkes med fremover.