Ukrainere påvirker norsk bosettingsmønster

Jeg har tidligere skrevet her på bloggen om hvordan ukrainske flykninger som kom til Norge bidro til at det som ellers ville blitt en lav befolkningsvekst i 2022, på grunn av lave fødselstall, i stedet ble den største befolkningsveksten på 10 år. Men det er ikke bare folketallet som blir påvirket. 

Også bosettingsmønsteret blir påvirket av innvandring fra Ukraine. Det er nemlig slik at mange asylmottak ligger i noen av de minst sentrale kommunene og SSBs statistikker viser hvordan innvandringen pr innbygger nå ser størst i de minste kommuenene. SSB skriver:

"I antall var det størst nettoinnvandring til de mer sentrale kommunene. Som andel av folketallet var likevel innvandringsoverskuddet størst i de to minst sentrale gruppene. Grunnen at mange periferi-kommuner har tatt imot mer enn sin andel av flyktninger fra Ukraina."

Så er det imidlertid ikke sikkert at dette vil utgjøre noen varig befolkningsvekst for små periferikommuner med asylmottak. Tallene viser at de kommunene som har størst vekst også har størst fraflytting. SSB skriver at:

"Framtiden vil vise hvor mange av dem som blir værende og hvor mange som på sikt ønsker å bo mer urbant. Denne utflyttingen har allerede begynt, da flere av kommunene med flest innvandringer i 2022 også hadde stor innenlands utflytting i 2022. I mange tilfeller er dette flyktninger som har flyttet ut av asylmottak."

I en tabell på SSBs nettside med denne nyhetssaken har de tatt inn en egen tabell med kommuner som hadde spesielt stor vekst i innvandringen i 2022. Her kan vi se tall for innvandringen i 2021 og 2022 og også tall for innenlandsk utflytting i 2021 og 2022. Og her er det en helt klar sammenheng både i store og små kommer. I tabellen er det blant annet tall for små kommuner som Evje og Hornes, Våler, Kvæfjord, Engerdal, Vang, Lødingen, Rauma og Nesna, som alle har tatt imot 150-300 innvandrere i 2022 og som alle har hatt omkring like høy utflytting i 2022, og noen av dem langt høyere.