Stadig lavere fødselstall

Rekordfå nyfødte (NRK)

Som tidligere meldt fra Statistisk Sentralbyrå i en foreløpig oversikt, og også nevnt her på bloggen, er fødselstallet i Norge relativt til befolkningen det laveste noen gang. I løpet av 2022 ble det født 51 480 barn, mens det 10 år tidligere, i 2012, ble født over 60 000 barn. Dette er en rekord mange medier har slått stort opp i dag, naturlig nok.

Men som faste lesere av denne bloggen vil vite så er jeg ikke bare opptatt av den demografiske utviklingen og fødselstall i Norge som helhet, men minst like interessant er det hva som skjer i ulike deler av landet,  og ikke minst befolkningsendringene i hver enkelt kommune. Det er jo der folk bor, jobber og bruker offentlige tjenetilbud. 

En føljetong her på bloggen har derfor vært å undersøke om det kom noe nyttårsbarn i alle norske kommuner før Sankthans. Mens man i de største byene kan oppleve konkurranse om hvilket barn som blir født først når klokken har passert midnatt, er det i noen kommuner sånn at nyttårsbarnet ikke blir født før påske. Eller ikke før sankthans. Eller før høstferien. Men er det noen kommuner der det rett og slett ikke blir født noe nyttårsbarn i det hele tatt før neste nyttårsaften? Et helt år uten nye barn. Da slipper i hvert fall kommunen å bruke så mye penger på barnehager og skoler fremover.

Svaret på spørsmålet finner man i statistikkbanken til statistisk sentralbyrå, i statistikken over befolkningsendringer i kommuner og fylker 1951-2023. Vi kan først ta for oss kommunene med flest fødsler. Her er Oslo på topp med  8407 fødte barn. Deretter følger Bergen med 2962. Trondheim med 2148, Stavanger med 1407, Bærum med 1200 og Kristiansand med 1125 barnefødsler. Også i Drammen, Sandnes, Lillestrøm og Asker kommune ble det født over 800 barn i fjor, mens størst i Nord-Norge var Tromsø med 777 barnefødsler. Felles for alle disse kommunene er imidlertid at det er født langt færre barn enn i 2021.

I den helt motsatte enden av skalaen er det mange kommunene der det er født veldig få barn. Ja i to kommuner i Norge ble det ikke født noen barn i det hele tatt i løpet av 2022. Utsira kommune i Rogaland og i Røyrvik i Trøndelag. I Utsira ble det heller ikke født noen barn i 2021, mens Røyrvik har gått fra 2 til 0. I Kvitsøy og Træna  ble det født ett barn i 2022.  I Modalen, Sollund, Namsskogan og Loppa ble det født 2 barn. I Gamvik 3 barn, I Fedje, Tydal. Leka og Røst 4 barn og i Rollag, Bygland, Hyllestad, Vevelstad og Beiarn ble det født 5 barn. I avdelingen for kommuner der det ble født 6 barn, i snitt et barn annenhver måned, finner vi enda flere kommuner: Osen, Lierne, Høylandet, Rødøy, Værøy, Moskenes, Ibestad, Dyrøy, Måsøy og Nesseby.

Er det slik at lavere fødselstall også betød lavere befolkningsvekst i 2022? Nei, ikke for landet som helhet. I mange av kommunene med lave fødselstall var det samtidig både fødselsunderskudd (flere døde enn fødte) og netto fraflytting (flere flyttet ut av kommunen enn inn). Men for landet som helhet er det fortsatt et lite fødselsoverskudd. Og i 2022 var det også høy innvandring, først og fremst flyktninger som kom fra Ukraina. Så i alt gikk folketallet i Norge opp med 63 700 personer i 2022 (32 600 flyttet hit fra Ukraina), den største økningen i folketallet i Norge siden 2012. Jeg blogget om det her.