Innovasjonsbrems i offentlig sektor

Nettavisen Digi.no kan i dag presentere en trist nyhet fra innovasjonsfronten i offentlig sektor. Den handler om at Arkivverkets regulatoriske sandkasse for å teste ut nye og innovative løsninger for bedre arkiv- og saksbehandlingssystemer blir lagt ned.

Jeg var selv med på å klippe snoren (dokumentert på video her) på dette viktige, men ikke spesielt kostbare virkemiddelet for innovasjonsprosjekter innenfor arkivområdet. Jeg tror denne snorklippingen foregikk våren 2021. Men nå er det blitt trangere rammer, lovpålagte oppgaver må komme først i køen, og innovasjon og utvikling må vente.

Så er naturligvis fristende å spørre: Men er det ikke slik at kombinasjonen av bedre teknologi, modernisert lovregulering og smartere organisering gjør at vi burde få til mer med mindre ressursinnsats? Og sånn er det naturligvis, men det krever at noen forutsetninger er på plass. For eksempel må det investeres i nye løsninger før gevistene kan hentes ut og gevinstene kommer ofte andre steder enn der investeringen må gjøres.

Og her det ikke så dumt mer litt kontekst. Arkivverket selv har bedt om å få være en pådriver for omstilling og innovasjon i offentlig forvaltning. De deltok i arbeidet med en å få frem en NOU om "Fra kalveskinn til datasjø", en lovutredning om en ny arkivlov som tilrettelegger for ting som innebygget og automatisert arkivering, bruk av skyløsninger og etablering av standarder og arbeidsprosesser tilpasset behovene stat og kommune har for åpenhet, rettsikkerhet og etterrettelighet. Jeg var med på å ta imot utredningen sammen med daværende kulturminister Trine Skei Grande i april 2019. 

Dette lovforslaget har vært på høring, men så har det ikke skjedd noen ting. Den ligger i Kulturdepartementet og venter. Og nåværende kulturminister har gitt uttrykk for at det ikke haster med å legge frem et forslag til ny lov, selv om arkivmiljøene er svært tydelige i sine etterlysninger og selv om brukerne i offentlig sektor fortjener bedre løsninger, 

Aller helst skulle nok Arkivverket og arkivmiljøene også ønsket seg en satsing i budsjettet på bedre digitale saksbehandlingsløsninger for å sikre bedre innsyn, tilgang og rettssikkerhet. Nå er det brukt en del ressurser de siste årene på Digitalarkivet, en digital løsning for mottak, langtidslagring og publisering av historisk arkivmateriale, både nytt og gammelt. Men noen mer omfattende satsing på automatisert arkivering i saksbehandlingssystemene har ikke kommet. Kanskje fordi Arkivverket ligger under et Kulturdepartement som også har ansvar for kunst og kultur, kringkasting og idrett, områder som får mye oppmerksomhet og gjerne kommer lenger frem i køen når det skal prioriteres mellom satsingsforslag.

Og da skulle man kanskje tro at når det ikke skjer noe annet som  tilrettelegger for omstilling og effektivisering, så ville i hvert fall en regulatorisk sandkasse, administrert av fire ansatte, som også tilrettelegger for prosjekter i samarbeid med private teknologibedrifter, kunne bidra til at det i hvert fall skjer litt innovasjon og nytenking på dette viktige området. Og kulturministeren har til og med vist til den regulatoriske sandkassen når hun har argumentert for at en ny arkivlov ikke haster så mye. Men nå var visst ikke den regulatoriske sandkassen så viktig likevel.

En alternativ og langt bedre fremgangsmåte ville vært å erkjenne at det er strammere økonomiske tider både på kort sikt, og særlig på lang sikt. Men å samtidig erkjenne at nettopp denne utfordringen taler for å beholde slik små innovasjonsvirkemidler som oppmuntrer til innovative løsninger i samarbeid mellom offentlige og private og som kan gi store gevinster år de gjennomføres. Samtidig som vi utreder hvordan arkivområdet i stat og kommune kan spare samfunnet for langt større kostnader på lang sikt ved å investere i mer automatiserte og brukervennlige digitale arkivløsninger.