Hvor blir de som avlegger en doktorgrad av? Jobber de i akademia, i andre deler av offentlig sektor eller i næringslivet? Hvor mange er utledninger? Og hvor mange av utlendingene med norsk doktorgrad jobber i Norge?
Disse spørsmålene får man svar på i Statistisk Sentralbyrås store Forskerrekruteringsmonotor. Der har de sett på de 19 000 personene som ble tatt opp i et doktorgradsprogram mellom 2005 og 2015, Ved utgangen av 2021 hadde 78 prosent av disse disputert. Andelen med utenlandsk statsborgerskap som blir tatt opp har økt fra 21 prosent i 2005 til 48 prosent i 2015.
Men blir utlendingene med doktorgrad i Norge etter at de er ferdig? Nei, dessverre er det mange som ikke gjør det. Av personene med utenlandsk statsborgerskap som har avlagt doktorgrad var hele 45 prosent ikke registrert bosatt i Norge i 2021.
Hva så med resten, de norske og utenlandske borgerne som blir i Norge? Hvor jobber de etter avlagt doktorgrad. SSBs tall viser at litt over halvparten jobber i akademia, her definert som i forskerstillinger ved universiteter og høyskoler, i helseforetak eller i instituttsektoren. SSB skriver:
"Statistikken viser at litt over halvparten av de som disputerer går til en jobb i akademia. Andelen er litt høyere (54–55 prosent) de første to årene etter disputas, hvor mange går inn i postdoktorstipender eller andre midlertidige stillinger. Senere ligger andelen stabilt rundt 50 prosent. I akademia er det vanligste en stilling ved et universitet eller en høgskole, mens rundt 20 prosent jobber i et helseforetak og like mange i instituttsektoren. Akademia omfatter her FoU-stillinger i universiteter og høgskoler, instituttsektor og helseforetak."
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar