Torsdag og fredag denne uken er jeg på toppmøte i Open Government Partnership (OGP) i Ottawa, hovedstaden i Canada. Disse toppmøtene blir noen ganger beskrevet som en slags Woodstock-festivaler for demokrati og åpenhet i samfunnet, og ikke minst i offentlig sektor.
Her møtes regjeringsrepresentanter og hele floraen av frivillige organisasjoner som er opptatt av saker som innsyn og åpenhet i økonomiske data og reelle eierskap, bekjempelse av korrupsjon og misbruk av makt, åpne data som virkemiddel for åpenhet - og en rekke andre relevante temaer. På årets toppmøte har de mørkere sidene av datadeling seilt opp som noe som har fått langt større oppmerksomhet enn før, for eksempel hvordan store sosiale medieplattformer brukes til å spre "fake news" og skade demokratiske prosesser på andre måter, og hvordan blant annet bruk av kunstig intelligens skaper nye utfordringer når det gjelder etterprøvbarhet og åpenhet.
For min del er det tredje gangen jeg deltar på toppmøte i OGP. Jeg var med i London i 2013 og i Mexico i 2015, og dessuten på et møte og en konferanse som ble holdt i tilknytning til FNs generalforsamling i 2014 der Obama kom inn og deltok i samtalen. Siden da har det vært et par toppmøter der andre har deltatt fra Norge, men nå fikk jeg anledningen igjen.
Det er derfor interessant å komme tilbake igjen og se at mange flere land har blitt med, og også byer og kommuner fra mange land. Men det slår meg samtidig at den demokratioptimismen og teknologioptimismen som dominerte for noen år, der troen var sterk på at åpenhet og demokrati var en slags selvforsterkende positiv spiral, er blitt kraftig moderert, og mer negative trekk ved den internasjonale utviklingen er langt mer fremtredende. Mens den dominerende holdningen for noen år siden var at alt gikk i riktig retning, tross enkelte tilbakeslag, er det nå blitt slik at mange mener tilbakeslagene er blitt den nye normalen. Det gjør ikke samarbeidet i OGP mindre viktig enn før, tvert imot.
OGP er internasjonalt samarbeid, men ikke om utenrikspolitikk. Det som gjøres er høyst innenrikspolitisk, også i Norge. Regjeringen har for eksempel utarbeidet sin fjerde torårige handlingsplan, med nye mål for økt åpenhet i Norge. Et av dem er etableringen av et register for reelle eiere i selskaper og andre juridiske selskapslignende konstruksjoner, slik at man kan ha oversikt over hvor makten egentlig er og hvor pengene går. Det er helt avgjørende for å kunne bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger, men også for for å kunne skattelegge riktig og rettferdig. Her har Norge sammen med Storbritannia og noen andre land stilt seg i spissen for arbeidet med å gjennomføre effektive tiltak på tvers av landegrensene. Det er et tema jeg kommer tilbake til her på bloggen snart.
Og så er jo en interessant del av disse toppmøtene at det deltar spennende folk, både fra ulike regjeringer, men også fra bedrifter og organisasjoner. På åpningen her i Canada stilte statsminister Justin Trudeau opp i en samtale på scenen der han reflekterte over noen av de utfordringene vi møter, ikke minst i møte med de store teknologiselskapene. Og et minst like stort høydepunkt var da Tim Berners Lee reflekterte over noen av de samme temaene, og kom med noen interessante anbefalinger om hvordan vi kan mer makt over våre persondata tilbake.
torsdag 30. mai 2019
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar