EU-valget ble bedre enn forhåndsomtalen

For tiden er det et fellestrekk ved valgene i mange land at de skaper flere problemer enn de løser.  Partilandskapet blir mer fragmentert og polarisert, og det blir vanskeligere å bygge styringsdyktige flertall. Og sjelden har vel et valg fått så mye negativ forhåndsreklame som valget til EU-parlamentet denne gangen. Men resultatet ble ikke så ille som forhåndsomtalen ville ha det til.

Jeg synes Aftenposten har en fin oppsummering av noen av hovedtrekkene i dag under overskriften "7 ting du bør vite fra EU-valget. Vinnerne, taperne og hva skjer nå?". Der peker på flere ting som var mer oppmuntrende enn ventet ved dette valget og som slett ikke tyder på at EU har gått inn i noen demokratisk krise. Heller tvert imot.

Viktigst av alt er valgdeltagelsen, illustrert i grafen over. Det er 25 år siden det var en like høy deltagelse ved et EU-valg som nå. Etter at det første direktevalgte EU-parlamentet ble valgt i 1979 har valgdeltagelsen falt i åtte valg på rad. Men ikke denne gangen. Ved årets valg har det vært en langt større oppmerksomhet om valget og åpenbart en kraftig mobilisering som har slått ut på litt andre måter enn det som var ventet på forhånd.

Et annet forhold  som er interessant, og som Aftenposten nevner som punkt 4 i sin artikkel, er at noen av de mest EU-vennlige partiene gikk kraftig frem i mange medlemsland, ikke minst liberale og grønne partier. Om dette er en del av den en generell mobilisering for en styrking av overnasjonal beslutningmakt på viktige områder, eller mer er en motreaksjon mot en forventet fremgang for høyrepopulistiske og proteksjonistiske partier, er vanskelig å si. Men uansett er det interessant at partier som vil styrke EU fortsatt er i klart flertall i parlamentet, og noen av de som vil styrke EU aller mest gikk mest frem.

Samtidig er det jo også slik at flere av de høyrepopulistiske, nasjonalistiske og anti-EU-partiene gjorde gode valg. Spesielt i UK (som riktignok har tenkt å melde seg ut snart), Frankrike, Ungarn, Italia og Polen. Disse partienes fremgang har som oftest vært på bekostning av de tradisjonelt store konservative og (særlig) sosialdemokratiske partiene. Men i mange land gjorde høyrepopulistene det langt dårligere enn forventet, og de har vel strengt tatt ikke blitt så veldig mye sterkere samlet sett, i hvert fall ikke når britene forlater EU.

Noen hadde nok også regnet med en venstrepopulistisk mobilisering i kjølvannet av stramme budsjetter og høyrepopulistisk fremgang, der nasjonalister og sosialister mobiliserer på at de er hverandres hovedmotstandere, men i praksis finner hverandre i sin motstand mot EU og annet internasjonalt samarbeid som utvikler felles spilleregler og løsninger på problemer som ikke kan løses av land alene. Men de de venstrepopulistiske partiene som plasserer seg til venstre for sosialdemokratene gjorde veldig dårlige valg denne gangen. Også dette er det grunn til å glede seg over.