Norsk forskning har passert 2 prosent av BNP

Det har vært bra vekst i norsk forskning og utvikling (FoU) de siste årene. Helt nye tall viser at veksten også fortsatte i 2016. For første gang har den samlede FoU-innsatsen i Norge passert to prosent av BNP.

Disse nye tallene for FoU-akvititeten i Norge finner man både på Statistisk Sentralbyrås nettsider og hos forskningsinstituttet NIFU. NIFU oppsummerer tallene slik:

"Foreløpige tall for utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2016 viser at den samlede FoU-innsatsen utgjorde over 63,5 milliarder kroner. I løpende priser gir dette en økning i FoU-innsatsen på om lag 3,3 milliarder fra 2015, tilsvarende 5,5 prosent. FoU-utgiftenes andel av BNP øker fra 1,93 til 2,04 prosent."

SSB skriver på sine nettsider om at vi ser en gledelig fortsatt vekst i næringlivets FoU-innsats i 2016:

"Næringslivet brukte om lag 29,5 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling (FoU) i 2016. Dette er 6,2 prosent høyere sammenliknet med 2015. Målt i faste priser er økningen på 3,8 prosent.(...) Blant foretak med minst 10 sysselsatte ble det utført 19 764 FoU-årsverk, 3,5 prosent flere enn i 2015. Veksten er i hovedsak drevet av tjenestenæringene som utførte 4,4 prosent flere FoU-årsverk i 2016 og stod for 55 prosent av alle FoU-årsverkene i næringslivet."

Jeg blogget i oktober i fjor om de tilsvarende tallene for 2015 og igjen i februar i år om at norsk forskning i det siste har vokst raskere enn i Norden og i EU. Nå skal vi huske på at norsk forskning samlet ligger etter FoU-nivået hos våre nordiske naboer. Den offentlige FoU-innsatsen i Norge er på linje med nabolandene våre, mens næringslivets forsker mindre i Norge, først og fremst på grunn av vår næringsstruktur. Men de siste tallene viser som sagt at det går raskt i riktig retning. Og en interessant nyhet i den sammenheng er at andelen bedrifter i Norge som utfører FoU også er på vei opp. Andelen har ligget på rundt 20 prosent i flere år, men gjorde i 2015 et hopp til 25 prosent for alle foretak samlet. Resultatene for 2016 er på samme nivå, 26 prosent. Og det er interessant at veksten i antall FoU-foretak slår mest ut for foretak med mindre enn 50 sysselsatte, som jo er det store flertallet av bedrifter i Norge.

Når man ser statistikker som dette er det jo også et par spørsmål som melder seg, i hvert fall hvis man har et litt kritisk blikk på slike statistikker og ikke liker at politikere tar for mye ære for ting ting som kan ha andre forklaringer og kanskje ville skjedd uansett.

Første spørsmål er derfor: Har dette noe med politikk å gjøre? Og svaret på det er ja. Veksten i forskningen på universiteter og høyskoler skyldes at forskning har vært prioritert på statsbudsjettet. Og selv om det er slik at det meste av forskningen i næringslivet betales av næringslivet selv, og er begrunnet med bedriftenes eget behov for å utvikle nye varer, tjenester, arbeidsprosesser og forretningsmodeller, har politikk gjort at det er mer lønnsom for næringlivet å satse på FoU. Jeg har tidligere blogget om hvordan endringene i SkatteFunn har gjort at denne skattefradragsordningen for forskning i næringslivet blir brukt langt mer enn før. I 2016 skrev jeg:

"Det har med andre ord vært en oppsiktsvekkende sterk vekst i næringslivets forskningsinnsats, spesielt de siste to årene, og som nevnt her er det slik at over 90 prosent av disse kostnadene blir dekket av næringslivet selv. Den offentlige finansieringen av forskning i næringslivet på 1,8 milliarder kroner består av flere ulike ordninger, men SkatteFunn, en søkbar skattefradragsordning for forskningsprosjekter i bedriftene, er klart viktigst og utgjør nesten 50 prosent av den offentlige støtten til forskning i næringslivet. For bedrifter med under 200 ansatte er SkatteFunn den klart viktigste offentlige finansiseringskilden."

Andre spørsmål blir da: Men ville ikke en annen regjering ført samme politikk, slik at veksten i næringslivets forskning ville vært like sterk? Og svaret på det er mest sannsynlig nei. Vi vet jo ikke hva en annen regjering ville gjort de fire siste årene, men vi vet hva en annen regjering gjorte i perioden før valget i 2013. I 2013 blogget jeg om at den store svakheten i forskningsmeldingen fra den rødgrønn regjeringen var at den ikke var opptatt av å gjøre det mer lønnsomt for næringlivet å forske. Og tallene bekrefter også dette inntrykket. Forskningsrådets indikatorrapport i 2013 sa dette om forskningens utvikling som andel av BNP i årene før:

"FoU-utgiftene utgjorde 1,65 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2011, ned fra 1,68 prosent i 2010 og 1,76 prosent i 2009"

Nå er det selvsagt slik at veksten i BNP svinger og det er slik at næringslivets satsinger på FoU kan gå litt i rykk og napp. Men det er ingen tvil om at rammebetingelsene for forskning og innovasjon i næringslivet har blitt bedre. Og det er heller ingen tvil om at den samlede satsingen på FoU i Norge, både den offentlige og den næringlivet finansierer, er en god del høyere nå enn den var for noen år siden. Vi er på rett vei.