tirsdag 17. oktober 2017

Nye næringsklynger

Mandag ble det offentliggjort at syv nye næringklyngemiljøer får offentlig støtte og blir tatt opp i klyngeprogrammet, blant annet den første næringsklyngen for finansteknologi. En veldig gledelig nyhet. Men dette med statlig støtte til næringnsklynger kan også fortjene litt forklaring:

Vi har flere forskjellige næringsrettede forsknings- og innovasjonsvirkemidler i Norge, stort sett innrettet på å bidra til innovasjon, vekst og internasjonalisering av bedrifter, men tilpasset det at bedrifter er i litt ulike utviklingsfaser og har ulike utfordringer. Offentlig støtte kommer ikke i stedet for at man må leve av å skaffe kunder i markedet, og finne partere og investorer, men det er penger som bidrar til at bedrifter kan vokse raskere og bli mer lønnsomme enn de ellers ville blitt. De utgjør et lite tillegg til de private pengene og er begrunnet med at den er en samfunnsøkonomisk lønnsomhet i å finansiere for eksempel kunnskapsutvikling, innovasjon, forskning og nettverksbygging er høyere enn den er hvor hver enkelt bedrift isolert. .

Et av mine favorittvirkemidler i det norske virkemiddelapparatet har alltid vært næringsklyngeprogrammene. Det tar utgangspunkt i at det allerede finnes spennende bedrifter og kunnskapsmiljøer i et område som jobber mer eller mindre tett sammen og i et mer eller mindre definert felles marked. Noen av dem kan være konkurrenter, men ofte vil det også være en form for verdikjede der bedriftene er leverandører til hverandre og samarbeider om innovasjon i ulike prosjekter, og der de som er konkurrenter i noen situasjoner er samarbeidspartnere i andre.

Slike nettverk og klynger er ofte langt bedre rustet til å håndtere omstilling og satse på innovasjon og teknologiutvikling enn det en enkeltstående bedrift klarer. Men problemet er ofte at bedrifter med felles interesser underinvesterer i nettverket seg imellom fordi det kan være vanskelig å få noen til å ta på seg kostnadene for det som deles, i hvert fall i første fase av samarbeidet. Derfor har Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva sammen utviklet et Norwegian Innovation Clusters-program som gir norske næringsklynger mulighet til å styrke innovasjonssamarbeidet og koblingene til forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Nyheten som kom mandag var at syv nye klynger blir en del av klyngeprogrammene. Fem av dem blir del av den minste satsingen, Arena-programmet, for nettverk som er på vei opp og frem, mens to  to rykker opp til det som kalles Norwegian Center og Expertise (NCE), en større satsing for de mer komplette klyngene. Innovasjon Norge skriver dette på nettsiden sin:

"I alt fem nye klynger får Arena-status: Finance Innovation i Bergen, Arena Oslo – The Smart Event City, Arctic Cluster Team i Nordland Arena Smart City i Stavanger og Tequity Cluster i Trondheim. To miljøer avanserer til status som Norwegian Centre of Expertise, iKuben – Rapid Transformation i Molde og NCE Energy Technology – tidligere Arena Subsea Valley. I tillegg til de nye, får klyngene Norwegian Fashion Hub og Norwegian Smart Care Cluster forlenget status som Arena-prosjekter for to nye år."

Om den spennende nye finansklyngen skriver Innovasjon Norge:

"Finansteknologi-klyngen Finance Innovation består av virksomheter innen bank, forsikring, konsulentmiljø, teknologi, investorer, universitet og høyskoler. Dette Arena-prosjektet ønsker å bidra til at Norge kan være i front på et nytt forretningsområde, FinTech."


En annen spennende og ganske utradisjonell næringsklyngesatsing som nå er løftet opp til NCE-status, er iKuben i Molde. Der er målet å gi bedriftene som deltar det som trengs for å gjennomføre en digital transformasjon:

"NCE iKuben – Rapid Transformation i Molde består av 46 partnere med nesten 15 000 ansatte og 62 milliarder kroner i omsetning. Målet er å styrke medlemmenes konkurransekraft og innovasjonskapasitet gjennom innsikt, metodikk og infrastruktur og kultur for å hjelpe bedriftene i rask digital transformasjon."