Politisk korrekthet (1)

John Cleese med synspunkter på det at noen grupper eller temaer per definisjon er slik at det ikke kan drives humor med dem fordi noen vil føle seg krenket.

Video killed the radio star - eller?

Jeg ble minnet om at det er fryktelig vanskelig å spå om fremtiden da jeg nylig kom over denne videoen, "Video killed the radio star", med The Buggles, og nettopp hadde blogget om Norsk mediebarometer. Denne videoen ble i mange år regnet som profetisk da den allerede i 1979 spådde at musikkvideo ville ødelegge for gammeldags radio. Og 1. august 1981 ble det denne videoen til the Buggles som symbolsk nok var den aller første som ble vist da MTV fikk på luften og markerte en ny æra for TV.



Men nå, snart 40 år senere, vet vi jo at det ikke ble helt slik, selv om det kanskje virket som det måtte gå i den retningen. Radio lever i beste velgående, i følge norsk mediebarometer. Det er blitt mange flere radiokanaler, mange av dem med musikk som hovedinnhold. Og med radio over internett så har vel alle musikksjangere minst en radiokanal hver.

Og så er det naturligvis også slik at vi folk ser mye musikk på video, men det skjer ikke lenger først og fremst på musikkvideo-kanaler på TV som MTVs ulike kanaler og Sky TV (som var veldig store på 80-tallet), men på YouTube. Men fordi internett ikke var tilgjengelig for folk flest før rundt 1995 (og da inviterte ikke båndbredden akkurat til video) og YouTube ikke fantes før i 2005, var det selvfølgelig ikke mulig for the Buggles å spå at hva som ville skje.

Svensk jakt på tidstyver

I Sverige er også myndighetene opptatt av å avbyråkratisere, redusere detaljstyring, ha færre og tydeligere mål for offentlige virksomheter og å fjerne tidstyver, slik at man kan bruke mer tid på kjernevirksomheten og på innbyggerne. Og interessant nok viser svenskene til Norge når de omtaler sin jakt på tidstyver i staten.

I en rapport fra det svenske Statskontoret, "Mer tid til kärnverksomheten", laget på oppdrag for den svenske regjeringen, beskrives utfordringen slik innledningsvis:

"Administration bidrar till att upprätthålla värden som rättssäkerhet och till att stärka lärande och resultatutveckling. Men när kostnaden i form av arbetstid blir för hög i förhållande till nyttan av administrationen så uppstår så kallade tidstjuvar för myndigheterna. De stjäl tid från kärnverksamheten, leder till frustration bland medarbetarna och försvårar för cheferna att utöva ett gott ledarskap. En tidstjuv kan uppstå för att nyttan av ett administrativt krav är låg. Regeringen kanske inte har så stor användning för de uppgifter den begär in eller så leder inte kravet till att myndigheten arbetar på det sätt som regeringen önskar. Men en tidstjuv kan också uppstå när kostnaden blir för hög eftersom myndigheten inte hanterar kravet på ett effektivt sätt eller sätter en orimligt hög ambitionsnivå för sitt arbete."

Og når den svenske regjeringen skal definere hvordan "tidstjuvar" som skal fanges fordi de stjeler tid fra kjernevirksomheten og må fanges, viser de til hvordan vi har definert disse i Norge. På side 17 i rapporten fra Statskontoret kan vi lese:

"Med begreppet tidstjuvar menar vi administration förknippad med olika krav vars kostnad i form av resursåtgång är för hög i förhållande till vad som krävs för att möta syftet med kravet. I Norge har flera utvecklingsarbeten bedrivits för att minska administrationen. Begreppet tidstyver, motsvarande tidstjuvar, har etablerats och definierats på följande sätt: "Tidstyver i forvaltningen er aktiviteter som man bruker for mye tid på i forhold til hva som er hensiktsmessig for å nå målene for virksomheten. Det kan være unødig rapportering, dobbeltarbeid, uhensiktsmessige rutiner osv.""

Det er med andre ord slik at både når det gjelder bruk av begrepet "tidstyv" og definisjonen av hva dette arbeidet handler om, så har den svenske regjeringen blitt inspirert av arbeidet vi gjør i Norge. Det er flott når vi kan la oss inspirere og lære av vellykkede forbedringstiltak i nabolandene når utfordringene er så like. Leser man den svenske rapporten med anbefalinger om tiltak for å fjerne tidstyver og redusere statlig detaljstyring vil en se at noen av tiltakene de velger å bruke er ulike, men veldig mye er ganske likt det vi har gjort og gjør her i Norge.

Nordisk-baltisk strategi for 5G

Det var ikke bare de nordiske ministrene med ansvar for digitalisering som møttes på tirsdag denne uken, men det var også et eget møte mellom ansvarlige representanter for de samme landene om neste generasjons mobilteknologi, såkalt 5G.

Vi har en ganske lang tradisjon i vår region for å være ledende på mobilteknologi og nye mobile tjenester, og det er en posisjon vi må ha ambisjoner om å utvikle videre. Derfor var statssekretær Reynir Johannesson i Samferdselsdepartementet vertskap for en egen diskusjon mellom de nordiske og baltiske landene om hvordan vi sammen kan oppnå dette.

Samferdselsdepartementet har en nyhetssak på sine nettsider som omtaler dette samarbeidet. De konkrete punktene i erklæringen man ble enige om i møtet lyder:

• Making more spectrum available in a speedy and timely manner, necessary for testing, research and commercial roll out of 5G networks.
• Cooperating with industry cross-nationally on LTE/5G services
• Encouraging innovation and development of products and services making use of 5G networks in the Nordic-Baltic region.
• Encouraging participation from our universities and public research programs in development of new use of 5G services
• Promoting early deployment of 5G networks in major urban areas and along major transport infrastructures.
• Promoting early deployments of 5G services in vertical sectors, such as transport, energy, health, agriculture, industry, smart city and public safety.
• Reducing regulatory obstacles, where possible, increasing the awareness of the 5G potential and encouraging the Nordic-Baltic industry to take a leading role in the market for LTE/5G and the evolving ecosystem of Internet of Things.

Nordisk-baltisk samarbeid om digitalisering

Norge har i 2017 formannskapet i det nordiske samarbeidet og i dag ble det både arrangert en svært spennende nordisk-baltisk digitaliseringskonferanse og for første gang gjennomført et ministermøte med de nordiske og baltiske ministrene med ansvar for digitalisering. De vedtok en erklæring som skal danne grunnlag for videre samarbeid mellom de nordiske og baltiske landene.

Samarbeidet skal fremme digitalisering av offentlige tjenester på tvers av landegrensene, digitalisering i næringslivet og styrke utviklingen av et digitalt indre marked i regionen. Hver for seg er landene våre langt fremme i digitaliseringen av offentlige tjenester og ligger høyt på ulike internasjonale rangeringer. Men vi må jobbe hardt for å holde på denne posisjonen. Tanken er at vi ved å samarbeide tettere på en del konkrete områder vil kunne oppnå enda mer. Og at vi dessuten kan ta en tydeligere lederrolle i det europiske digitaliseringsarbeidet. 

Teksten i ministererklæringen er her. Den er som man ser ganske mye mer konkret enn det som ofte kommer ut av internajsonale møter. Erklæringen løfter blant annet frem følgende samarbeidsområder innenfor området "cross border digital services"

• Enabling unique identity number usage across borders and facilitating cooperation between national infrastructures for the use of electronic authentication (eID) in accordance with the eIDAS-regulation. 
• Promoting the re-use and free movement of data in order to support more advanced public service design that will reduce administrative burdens for citizens and businesses, and identifying key fields and building common infrastructures for data exchange within these fields.
• Promoting good public procurement practices, including wider use of electronic and innovative procurement within the framework of the EU single market.
• Ensuring that information security and personal data protection are fundamental to all digital solutions across the whole region.

Så er det flere punkter som handler om hvordan de nordiske og baltiske landene kan samarbeide for å øke bedriftenes konkurranseevne, blant annet disse:

• Contribute to realizing the potential of digital disruption, by opening up markets for new services through flexible and adaptable regulations.
• Market our region as an innovative and suitable location for test beds, and leverage the opportunities afforded by new or existing demonstration centers and digital startup hubs across the region, also by facilitating their connections and collaboration.
• Further promote ways for our academic institutions and technology companies to collaborate (incl. across the borders) to complement each other in terms of competences and capacity.
• Develop advanced ICT competencies by facilitating free movement of people within the framework of the European single market, and simplifying procedures for skills accreditation and use.
• Promote 5G and interoperability of various access technologies, including a combination of different fixed, terrestrial and satellite networks, in order to provide ubiquitous seamless coverage in cities as well as in remote land and sea areas.
• Capture the technological development in a manner that maintains levels of protection for workers’ employment conditions, including standards relating to health and safety in the workplace.

Siste del handler om hvordan Norden og Baltikum skal være pådriver for det digitale indre markedet i hele EU og EØS-området, og slår blant annet fast at vi sammen skal:

• Strengthen our region’s voice within the EU-/ EEA-area by, on identified and prioritized issues, exchanging ideas and developing analysis on policy initiatives with a particular focus on the early legislative phase and on national implementation of proposed EU legislation within the Digital Single Market area.
• Work together to abolish obstacles to the functioning of Digital Single Market, such as unjustified data localization restrictions and other regulatory obstacles.
• Promote the rollout of good practice solutions across the EU-/ EEA-area, in cooperation with the European Commission and other stakeholders.

Nå er det selvfølgelig ikke nok å vedta resolusjoner. Utfordringen i det videre arbeidet blir å konkretisere dette gjennom ulike samarbeidsprosjekter og felles tiltak som demonstrerer at vi også har nødvendig gjennomføringsevne.

Norsk mediebarometer 2016

I Statistisk Sentralbyrås nye Norsk mediebarometer 2016 kan vi lese at det i 2002 var slik at 93 prosent av befolkningen daglig lyttet til musikk spilt på en CD-spiller. I dag er denne andelen 12 prosent. I dag er det det derimot slik at 75 prosent har lyttet til musikk på en smarttelefon, og 70 prosent oppgir at de har lyttet på strømmet musikk en gjennomsnittsdag. Vi kan også lese at mens 16 prosent leste et ukeblad en gjennomsnittsdag i 2002, er det bare fem prosent som gjør det i dag.

Jeg har blogget om SSBs mediebarometer hvert år i flere år  (her er blogger fra 2016, 2015 og 2014) fordi den beskriver noen veldig spennende og viktige område der digitalisering og nye forretningsmodeller bidrar til veldig store endringer over kort tid. Fordi det handler om både redaksjonelle medier og kulturtilbud er det også viktige spørsmål for samfunnet vårt, som blant annet handler om hvor folk henter informasjon og argumenter, hvor de politiske debattene foregår og hvordan det står til med kulturtilbudet. Statistisk Sentralbyrå skriver helt innledningsvis om det store bildet at

"Fra 1991 og framover var det papiravisene og fjernsynet som var de dominerende mediene i Norge, med en daglig publikumsoppslutning på mer enn 80 prosent. Første gang papiravisene hadde en oppslutning på under 80 prosent var i 2000. Siden har den sunket. Den var for første gang under 50 prosent i 2014 og var på 39 prosent i 2016. Fjernsynet hadde for første gang en daglig oppslutning på under 80 prosent i 2012. I 2016 var den på 67 prosent, medregnet direktesendinger på Internett. Det var det samme som i 2015. Mens papiravisene og fjernsynet har hatt synkende oppslutning, har den økt for Internett. Daglig oppslutning om denne kilden til underholdning og informasjon var i 1997 på 7 prosent. Den var over 50 prosent for første gang i 2005."

En verdifull ting ved dette tallmaterialet fra SSB er at det ikke bare måler hvor stor andel av befolkningen som bruker ulike medier daglig, men den måler også hvor mye tid vi bruker på de ulike mediene og plattformene. Mens vi nå bare bruker 14 minutter daglig på å lese papiraviser og 18 minutter på nettaviser, bruker vi 25 minutter på digitale spill, 39 minutter på lydmedier, 78 minutter på radio, 112 minutter på fjernsyn og 140 minutter på internett.

Fordi internett jo er veldig mye forskjellig finnes det også oversikter i dette materialet over hva vi bruker mest tid på når vi er på internett. Her er det ikke uventet brukene sosiale medier, og da særlig Facebook, som har økt kraftig de siste årene. Video på nett øker også kraftig. Omkring 50 prosent av internettbrukerne ser video på videonettsteder daglig, og en stadig større del av disse bruker tjenester som Netflix der man betaler for å se film. Men midt oppe i alt det nye er det også slik at god gammeldags epost holder stillingen:

De som bruker Internett i løpet av en dag bruker det ofte til å sende eller motta e-post (70 prosent) og Facebook (72 prosent). 59 prosent henter inn fakta eller bakgrunnsstoff. 50 prosent bruker Internett til å se på film, TV eller videoklipp. 48 prosent bruker Internett til banktjenester. 

Så er det viktig å minne om at det ikke nødvendigvis er slik at alt som er nytt innen teknologi går opp og alt som er gammelt går ned. Mens MP3 spillere, DVDer og CDer viste seg å ha en begrenset storhetstid, holder radio og bøker stillingen på en imponerende måte. 59 prosent av befolkningen hører på radio daglig og vi bruker  i gjennomsnitt 78 minutter daglig på radio, noe som er omtrent den samme tiden som for 20 år siden.  Papirbøker leses av 25 prosent av befolkningen og i 16 minutter i gjennomsnitt daglig (67 minutter blant de som leser bøker). 

Vi kan også lese at sms holder stand. 78 prosent av befolkningen sendte en sms en gjennomsnittsdag i 2016, mot 66 prosent ti år tidligere. For tekst TV ser det mørkere ut. Mens 34 prosent av oss bruke tekst-TV daglig for ti år siden er vi nå nede i bare fire prosent. 

Flere vil studere helse og it

Hvert år er det er alltid spennende når tallene fra samordnet opptak kommer og forteller hva de nye studentene ønsker å studere fra høsten. Politikere skriver gjerne stortingsmeldinger om hvilke fremtidsutfordringer vi har, og det skrives sidevis med utredninger av hvor behovene for kompetanse vil øke, men det er ungdommen selv som bestemmer hva de vil studere. Heldigvis.

I år er det 135 587 søkere til høyere utdanning. Og tallene fra samordnet opptak gir grunnlag for optimisme, i den forstand at det er et bra samsvar mellom hvor vi er opptatt av at behovene for mer kompetanse og arbeidskraft vil øke og hvor det er mange søkere. Det er alltid slik at noe går opp og noen annet går ned, og vi vet jo ikke nøyaktig hvordan fremtidsmulighetene vil bli innenfor ulike yrker, men det er bra vekst i søkingen til mange utdanninger vi er temmelig sikre på at behovet for folk vil øke videre.

Veksten i søkingen til høyere utdanning er på 3 prosent fra i fjor. Av de vel 135 000 som søker er det i følge tallene og tabellene fra samordnet opptak hele 38 000 personer, 27 prosent av totalen, som har ulike helseutdanninger som sitt førstevalg. Det er en vekst på 5,1 prosent fra i fjor. Av disse er det hele 15 700 som vil bli sykepleiere, det mest søkte av alle studier, Med tanke på den endringen som skjer i befolkningssammensetningen i årene som kommer, og de økte behovene for kompetanse og flere ansatte vil vil få i helsesektoren, gir dette grunn til optimisme.

Og som Dagens Næringsliv skriver i et oppslag i dag er det aller størst vekst i søkingen til it-studier. 4846 personer har informasjonsteknologi-fag som førstevalg. Det er en økning på over 30 prosent sammenlignet med i fjor. Og med tanke på den nedgangen vi hadde i søkingen for noen år tilbake er dette en svært gledelig utvikling. Torbjørn Roe Isaksen trekker dette frem som spesielt gledelig i sin pressemelding:

"Nesten tre prosent flere enn i fjor har søkt seg til universitet eller høyskole. Antall søkere til informasjonsteknologi har økt med over 1100 søkere fra i fjor. Det er en økning på mer enn 30 prosent. – Jeg er glad for at dagens unge mennesker hører på gode råd og velger teknologi. Vi trenger flere som ikke bare forstår seg på den digitale verden, men som også kan være med på å utvikle nye løsninger med teknologi som verktøy, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Regjeringen bevilget derfor også, som et resultat av budsjettforliket med samarbeidspartiene Venstre og KrF i fjor, midler til 500 nye studieplasser ved IKT-utdanninger.".

Ellers viser tallene at søkingen til store studier som samfunnsfag, økonomi og jus flater ut eller går litt tilbake, noe som ikke er helt unaturlig slik arbeidsmarkedet utvikler seg. Litt bekymringsfullt er det kanskje at enkelte andre teknologiutdanninger enn it opplever en nedgang, men det kan sikkert ha en sammenheng med at vi har hatt vanskeligere tider, spesielt i oljeindustrien.

Så er det verdt å merke seg at høyere utdanning blir stadig mer kvinnedominert. Blant de nye søkerne er det slik at 58,7 prosent er kvinner og andelen har vært på et nivå rett under 60 prosent i flere år allerede.

Kongelig resolusjon om bokstaven Å

Bokstaven "å" feirer i år norsk hundreårsjubileum. Det var i 1917 den erstattet skrivemåten "aa" da rettskrivingen av 1917 ble vedtatt av regjeringen i statsråd, i form av en en kongelig resolusjon. I Danmark holdt "aa" ut lenger, Der kom "å" som en del av rettskrivingsreformen av 1948.

Men selv om endringen fra aa til å i Norge ikke ble så omstridt som enkelte andre språkpolitiske spørsmål, har bokstavens popularitet avtatt. Statistisk sentralbyrå har gjort en analyse av bruken av "å" i navn og sier dette på sine nettsider i forbindelse med hundreårsjubileet:

"For både gutar og jenter var det i perioden rett etter 1917 at Å-namna var mest populære. For gutane var det særskilt namna Håkon og Kåre som trakk opp snittet, men også Pål, Bård og Åsmund har vore ein del i bruk. For jentene er det derimot eitt namn som skil seg ut, kan Ouren slå fast. - Det er ingen andre jentenamn med «Å» som kjem i nærleiken av populariteten til Åse, seier han om namnet som hadde si stordomstid på 1930-talet. Men det skulle ikkje vare lenge. For både gutar og jenter byrja Å-namna sin lange nedtur allereie på 1930-talet. Og trass midlertidige oppsving for gutenamna Pål på 1970-talet og Håvard og Håkon på 1990-talet, har den halde fram heilt til no".

Digital kreftbehandling

Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel sendte meg nettopp siste utgave av magasinet deres "Felles krefter" med en liten håndskrevet hilsen der det stod at jeg kanskje ville ha glede av å lese det. Det hadde hun helt rett i. Det handler, helt bokstavelig, om hvordan teknologi kan redde liv.

Anne Lise Ryel er teknologioptimister og skriver i sin spalte i magasinet, under overskriften "Verktøy som virker", at:

"I denne utgaven av "Felles krefter" viser vi temasidene til teknologi. For av fremtiden er her også når det gjelder kreftbehandling og kreftomsorg, er det liten tvil om. Robotkirurgi, gensekvensiering, immunterapi - teknologiske gjennombrudd er den viktigste enkeltforklaringen på stadige fremskritt innen kreftforskning og -behandling. Teknologi er nøkkelen til bedre presisjon og kvalitet i behandling, men også til mer forutsigbarhet, trygghet og tilhørighet underveis i et pasientforløp og i tiden etterpå. I korthet: Teknologi redder liv - og gjør livet bedre for dem som lever med eller etter en kreftsykdom".

Magasinet har noen veldig gode eksempler på hva dette kan handle om i praksis. Når det gjelder presisjon og kvalitet i diagnostiseringen og den medisinske behandlingen, peker de på hvordan "big data", eller "big medicine, som det ofte omtales som i helsesektoren, vil få stadig større betydning. Det handler blant annet om å sette sammen og analysere data fra millioner av kilder, inkludert helsejournaler, sensorer og stadig mer detaljert kunnskap om genene våre, for å kunne gjenkjenne mønstre og finne mer presise og individuelt tilpassede behandlingsmåter som kan redde enda flere liv.

Men digital helse handler ikke bare om diagnoser og medisinsk behandling, men også om hvordan vi kan bruke digitale verktøy til å løse praktiske problemer og gjøre hverdagen enklere for de som har en sykdom. Magasinet trekker frem hvordan Maja, en 11 år gammel kreftsyk skoleelev som har hatt flere tilbakefall og som er innlagt på Universitetssykehuset i Tromsø, likevel kan delta i undervisningen i klasserommet hjemme i Bodø. Det skjer ved hjelp av roboten AV1 fra gründerbedriften No Isolation.

Og magasinet trekker også frem arbeidet med "én innbygger - én journal", som skal sikre at deler av helsesektoren kan få tilgang til samme informasjon om oss. Slik at vi selv slipper å måtte holde helsevesenet oppdatert på det helsevesenet egentlig allerede vet. Slik vi i dag slipper å fylle ut det skatteetaten allerede vet om oss når vi leverer inn selvangivelsen. Men, som Anne Lise Ryel minner oss om i magasinet:

"Nei, teknologi kan ikke gjøre alt. Menneskelig nærhet og varme, kunnskap og profesjonalitet går neppe av moten. Men antallet varme hender og kloke hoder strekker ikke til. (...) Derfor kan vi ikke velge teknologien bort - vi må ønske den velkommen. Riktignok ikke i hvilken fasong som helst, Teknologi er et verktøy, et hjelpemiddel. Og verktøy flest holder varierende kvalitet. Noen verktøy løser oppgaver på en enkel og god måte. De som ikke gjør det, blir liggende i boden. Den siste kategorien trenger vi ikke, verken hjemme eller i helsevesenet."

Rangering av lands energisystemer

World Economic Forum produserer en rekke interessante rangeringer av hvor gode verdens land er på ulike områder. Nå i påsken oppdaget jeg en ny rangering de har gjennomført, av 127 lands evne til å gi innbyggere og næringsliv en sikker og bærekraftig energiforsyning med hensyn til  både pris, leveringssikkerhet og miljøpåvirkning. Det handler med andre ord både om kvaliteten på både det fysiske energisystemet, men også om det politiske energisystemet, og hvordan dette skaper rammebetingelser for riktige investeringer.

Rapporten heter Global Energy Architecture Performance Index Report 2017 og har brukt 18 indikatorer for å rangere landene. Det er Sveits som ligger øverst på listen, mens Norge er på andre plass, Sverige på 3. plass og Danmark på 4. plass. Om Sveits skriver rapporten at:

"Switzerland (1st) tops the rankings for the third consecutive year, benefiting from a diverse supply mix, low-energy intensity and low carbon dioxide (CO2 ) emissions from electricity production. It has continued to improve its scores since last year in economic growth and development (5th to 3rd) and environmental sustainability (18th to 16th), staying constant for energy access and security (7th)"

Om de andre landene i toppen av listen, inkludert Norge, skriver de:

"Switzerland is followed closely by Norway (2nd), Sweden (3rd), Denmark (4th) and France (5th), cementing their position as the top five countries on the EAPI from last year (with France and Denmark switching ranks). Nordic economies have successfully balanced performance across each side of the energy triangle. Norway ranks 1st on energy access and security, reflecting how it has successfully translated a high supply of natural resources into benefits across its entire energy system. Sweden ranks in the top 10 globally on environmental sustainability, with investment in renewables paying off. From being heavily reliant on oil in the 1970s to achieving one of the highest shares of renewables across the EU, it has reached 50% of consumption from renewable energy before the 2020 deadline. Denmark is 8th on economic growth and development, achieving low levels of energy intensity and competitive energy prices."

Rapporten peker også på noen andre interessante forhold. Et av dem er at de virkelig store energikonsumentene i verden, som USA, Kina, Russland, India og Japan sliter med å hevde seg på denne listen. Alle har store og komplekse energisystemer, men har mye å gå på når det gjelder å gjøre dem mer effektive og bærekraftige. Slik utviklingen er nå er det de landene som allerede er i toppen av listen som øker forspranget til de andre. WEF skriver i rapporten:

"Top-ranked countries and the rest of the table exhibit a growing divide in performance: Since last year, the top 20 highest-performing countries have achieved twice the average increase in EAPI score compared to that of all other countries. This difference in improving performance reflects a further strengthening of energy sectors in countries already performing well, and an opportunity for other countries to understand these journeys more closely."

Bortgjemte musikalske perler (65)

Her er det en pussig sak fra musikkhistorien. I en film laget i 1980 som het "Roadie", og som svært få husker lenger, var det et innslag fra en konsert der Blondie spiller Johnny Cash "Ring of Fire":



Selve filmen hadde Meatloaf i hovedrollen som roadie. Som film betraktet skal den ha vært helt elendig, men det kan kanskje være verdt å se konsertklippene i filmen med flere kjente artister. Her er hva Amazon.com skriver om filmen "Roadie":

"One the strangest musical curiosities of the 1980s, Roadie stars Meat Loaf as a good ol' Texas boy who turns himself into the world's greatest roadie to win the heart of a teen-age groupie (Kaki Hunter). She, however, is obsessed with Alice Cooper, just one of the musical guest stars in this rock & roll road movie farce. Meat Loaf single-handedly saves concerts by Hank Williams Jr. and Roy Orbison (who duet on "The Eyes of Texas") and Blondie (who crank up "Ring of Fire") as well. Directed by Alan Rudolph, from a slapdash story he co-wrote with producer Zalman King (which surely qualifies as one of the most unlikely creative partnerships in film history), this high-energy cinematic jam is a raucous, disjointed goof. But only the comedy is played out of key. The music rocks."

Religionsfrihet på retur

Hva passer vel bedre på en langfredag enn en listen status i form av en graf som viser hvordan det står til med religionsfriheten i alle landene i verden. Det er The Economist som i dag skriver om en helt ny rapport som har undersøkt dette, under overskriften "Freedom of worship is on the decline in many countries". De skriver:

"The overall level of restrictions on religion is surprisingly elevated: the study finds it “high” or “very high” in fully one-quarter of the 198 nations assessed. Moreover, the situation appears to be getting worse: both the government and social indicators show that religious freedom deteriorated in 2015—the latest year for which data are available—for the first time in three years. State restrictions on freedom of worship are concentrated in the Middle East and North Africa, the origin of the Abrahamic faiths. In that region, 95% of governments engage in harassment and the use of force against religious groups, with Egypt’s policies the sternest of all. However, European countries, including some of the continent’s secular liberal democracies, can be intolerant as well. Pew found more than 200 cases of government constraints on religious groups not only in Russia, which forbids some forms of public religious practice, but also in France, which maintains a ban on face-coverings in public spaces."

Undersøkelsen er laget at Pew Research Centre. Den vurderer både myndighesbegrensninger på utøvelsen av religion, for eksempel i form av lover og regler, men også ulike samfunnsmessige hindringer som gjør det vanskelig å praktisere sin religion, for eksempel trusler eller voldsutøvelse mot tilhengere av en bestemt religion. Rapporten til Pew ligger på nettstedet deres og er omtalt i artikkelen Global Restrictions on Religion Rise Modestly in 2015, Reversing Downward Trend. Og som vi ser på flere av grafene som er presentert der så har det, etter å ha gått i riktig retning i flere år, vært en moderat men urovekkende negativ utvikling i flere land fra 2014 til 2015.

Bortgjemte musikalske perler (64)

Jeg innbiller meg at denne passer bra til påske. Det handler om et samarbeid fra 1992 mellom Nick Cave og Shane MacGowan der de skulle synge hverandres sanger, samt synge en sang sammen. Det munnet ut i en felles EP. Her er det Shane MacGowan som synger Nick Caves "Lucy":



EPen det er snakk om kom som sagt i 1992, i en periode der begge de medvirkende personene var ganske preget av regelmessig bruk av kjemikalier som ikke virker spesielt positivt på kroppen. Men det ble forbausende bra. EPen består av tre sanger: Louis Armstrongs "What a wonderfull world", som de synger sammen, The Pogues "Rainy Night in Soho", sunget av Nick Cave og Nick Caves "Lucy", sunget av Shane MacGowan.

Flere hytter enn boliger i 45 kommuner

Påsken er hytteid for mange og da passer det jo fint at SSB har oppdatert nettsiden sin med litt hyttestatistikk. Her kan vi for eksempel finne ut både hvilke kommuner som har flest hytter, hvor det er flest hytter pr kvadratkilometer areal, og ikke minst, hvor det er mange flere hytter enn det er boliger i kommunen.

Flest hytter totalt har Ringsaker kommune med 6981. Deretter følger Trysil, Hol, Vinje og Sigdal. Men det er ikke bare på fjellet det er store hyttekommuner. Også Fredrikstad, Hvaler og Larvik er topp ti i antall hytter i landet.

Ser vi i stedet på hyttetettheten i norske kommuner, det vil si hvor mange hytter det er PR kvadratkilometer areal, er det kommuner ved Oslofjorden som dominerer. Her er Tjøme øverst på listen, med over 56 hytter pr kvkm. Deretter følger Hvaler, Frogn, Nesodden, Nøtterøy, Fredrikstad, Hurum og Rygge.

Graver man dypere ned i SSBs statistikker og sammenligner statistikken for bygninger med statistikken for boliger, vil man se at 45 norske kommuner har flere hytter enn boliger. I noen er det mer enn 2500 flere hytter enn boliger. Denne kåringen er toppet av Vinje, foran Sigdal, Trysil, Hol og Sirdal.

Bredbåndshastigheten nidoblet

Norge ligger gjerne svært høyt på internasjonale rangeringer av hvor digitalt avansert vi er. Og særlig høyt ligger Norge på rangeringer av hvor god den digitale infrastrukturen er. Til tross for en vanskelig geografi er vi I toppen i verden verden når det gjelder bredbånd.

Hvordan det er blitt slik får vi beskrevet i en ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå som nettopp er kommet. Det den beskriver er hvordan bredbånd er noe bare enkelte hadde for åtte år siden, mens der nå er noe nesten alle har. Dessuten har hastigheten økt kraftig. SSBs statistikk forteller at gjennomsnittshastigheten hos norske bredbåndskunder er nidoblet bare siden 2008. De skriver:

Gjennomsnittshastigheten på private faste bredbånd har økt fra 5,0 Mbit/s i 4. kvartal 2008 til 47,0 Mbit/s i samme kvartal 2016. Antall bredbånd per 100 husholdninger har i samme periode økt fra 68 til 84. (...) Tallet på private bredbåndsabonnement steg kraftig i første tiår av 2000-tallet. Deretter flatet veksten ut fram mot 2016. I 4. kvartal 2004 var det 604 000 private bredbåndsabonnement i Norge. Fire år senere var antallet 1 440 000. (...) I 4. kvartal 2016 var det 1 965 000 private faste bredbånd. Dersom utviklingen fra de siste årene fortsetter, vil 2 millioner private bredbånd passeres i løpet av 2017.

I 2016 var det slik at halve befolkningen strømmet film og TV-serier over internett. Det forklarer nok mye av behovet for mer kapasitet. Dessuten er det slik at de fleste hjem har flere enheter i hjemmet enn bare en PC som bruker bredbåndskapasiteten, inkludert smarttelefoner, nettbrett, medieenheter og spillkonsoller. Men ikke alle hjem har like stort behov. Derfor ser vi at gjennomsnittshastigheten øker mer enn medianhastigheten, noe som skyldes at særlig de aller raskeste bredbåndshastighetene blir enda raskere.

På ministermøte i G20

Torsdag og fredag denne uken har jeg ledet Norges delegasjon på en konferanse og på et ministermøte i G20 om digitalisering. G20 består av de 20 landene med størst økonomi i verden. Norge er normalt ikke med her, men det tyske formannskapet i G20 har invitert Norge med som gjest. Det betyr at Norge deltar på G20s ministermøter om ulike viktige temaer i hele vår og frem til toppmøtet i Hamburg i juli.

På ministermøtet i Düsseldorf nå var det digitalisering som var tema. Kompetansebehov, frihandel, sikkerhet, forbrukerrettigheter, deltakelse, infrastruktur, konkurranse og vilkår for små og mellomstore bedrifter var blant temaene på dagsorden under Ministermøtet. G20-møtet samlet ministre med ansvar for digitalisering i de 20 største økonomiene i verden.

Dette er første gang G20 gjennomfører et eget ministermøte om digitalisering. Det ble utvekslet erfaringer, diskutert hva som kreves for å utnytte mulighetene enda bedre, og vedtatt en felles ministererklæring. De ulike dokumentene blir lagt ut på G20s nettsider etter hvert. Og så kan det også være interessant å lese OECDs "Key issues for digital transformation in the G20" som er skrevet som et innspill til ministermøtet og kom i januar.

Merkedag for kommunereformen

I dag er en merkedag for alle rundt i hele landet som gjennom tre år har jobbet for å få en kommunestruktur og en oppgavefordeling som er bedre tilpasset utfordringene vi står overfor. Stortinget får presentert hele tre proposisjoner om dette, som skal behandles før sommerferien. Og her har Aftenposten oppsummert de viktigste tingene som legges frem i dag.

Når det gjelder sammenslåinger er fasit så langt (det kan også hende noen flere melder seg i løpet av behandlingen i Stortinget) er at 118 kommuner blir til 46 nye kommuner. Det gir 356 kommuner i 2020, mot 428 kommuner før reformen startet. Dette vil være det laveste antallet kommuner siden formannskapslovene ble innført i 1837. Én av tre innbyggere vil bo i en ny kommune etter reformen og det skjer sammenslåinger fra Lindesnes i sør til Hammerfest i nord.

Av disse er det fem som er besluttet tidligere i denne stortingsperioden, gjennom kongelig resolusjon:

- Stokke, Andebu og Sandefjord i Vestfold ble slått sammen fra 1. januar 2017.

- Lardal og Larvik i Vestfold er vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018.

- Tjøme og Nøtterøy i Vestfold vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018.

- Hof og Holmestrand i Vestfold er vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018.

- Rissa og Leksvik i Trøndelag er vedtatt slått sammen fra 1. januar 2018.

De sammenslåingene Stortinget blir invitert til å vedta nå og som vil gjelder fra 2020, er:

- Moss og Rygge
- Askim, Hobøl, Spydeberg og Eidsberg
- Aurskog-Høland og Rømskog
- Oppegård og Ski
- Skedsmo, Fet og Sørum
- Asker, Hurum og Røyken
- Drammen, Nedre Eiker og Svelvik
- Holmestrand og Sande
- Tønsberg og Re
- Bø og Sauherad
- Lyngdal og Audnedal
- Mandal, Marnardal og Lindesnes
- Kristiansand, Søgne og Songdalen
- Stavanger, Rennesøy og Finnøy
- Forsand og Sandnes
- Fjell, Sund og Øygarden
- Radøy, Lindås og Meland
- Os og Fusa
- Ullensvang, Odda og Jondal
- Voss og Granvin
- Førde, Naustdal, Gaular og Jølster
- Selje og Eid
- Sogndal, Balestrand og Leikanger
- Volda og Hornindal
- Fræna og Eide
- Molde, Midsund og Nesset
- Ålesund, Sandøy, Skodje, Haram og Ørskog
- Stordal og Norddal
- Trondheim og Klæbu
- Hemne, del av Snillfjord (Vennastranda) og Halsa
- Hitra og del av Snillfjord (Sundan/Hemnskjela)
- Orkdal, Agdenes, Meldal og del av Snillfjord (Krokstadøra)
- Bjugn og Ørland
- Roan og Åfjord
- Verran og Steinkjer
- Namdalseid, Namsos og Fosnes
- Vikna, Nærøy, Leka og Bindal
- Narvik, Ballangen og nordøstsiden av Tysfjord
- Hamarøy og sørvestsiden av Tysfjord
- Skånland og Tjeldsund
- Tranøy, Lenvik, Berg og Torsken
- Kvalsund og Hammerfest

Klart for elektronisk tinglysing

Et viktig digitaliseringstiltak som både vil forenkle hverdagen for mange og spare næringsliv og offentlig sektor for mye penger er rett rundt hjørnet. Det handler om elektronisk tinglysing som settes igang 18. april. Aftenposten hadde en fin artikkel i går med overskriften "Denne endringen er godt nytt for alle som skal kjøpe eller selge bolig", der de skriver:

"Fra 18. april digitaliseres store deler av Kartverkets tinglysning. Prosessen blir automatisert og tinglysning skal nå kun ta sekunder. Normalen har ligget på nesten 14 dager med innsending og retur, ifølge DNB Eiendom. Målet er at 50 prosent av sakene går digitalt i 2017 og 80 prosent i 2019. De profesjonelle blir prioritert i første omgang, finans og eiendom. I neste runde kan folk bruke Kartverkets tjenester fra stuen."

Tinglysing er i dag en virkelig manuelle prosess i forvaltningen med et stort volum. Hver dag kommer det inn 15-20 kasser post til Kartverket med omkring 5000 brev med dokumenter . Til sammen 1,5 millioner saker med 16 millioner papirark som som må åpnes, sorteres og signeres manuelt. Heretter vil overdragelse av eiendom kunne skje helt digitalt. 

Det gjør det mulig å få raskere utbetaling av boliglån, eiendomsoverdragelsene vi skje raskere og risikoen for feil vil bli redusert. Boligkjøpere får raskere utbetaling av lån og perioden med mellomfinansiering vil kunne bli kortere. Det blir også mulig for bankenes lånekunder å signere alle dokumenter i nettbanken.Hvor mye penger vil så samfunnet kunne spare på denne viktige forenklingen? Aftenposten skriver:

"Samfunnsgevinsten kan komme på 1,3 milliarder kroner, tror regjeringen, mest i privat sektor. Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Norsk Eiendom, tror det kan dreie seg om en større sum på grunn av effektivisering av kjøpsprosessen. – Det er effektivt for forbrukerne. Når man reduserer behandlingstiden fra 14 dager til et par dager, er det store penger å spare. Blant annet på grunn av mellomfinansiering. Det vil også bli færre feil, sier Dreyer."

Og rett over påske kommer vi igang, etter at mang har gjort en stor innsats for å gjennomføre dette prosjektet. Her på Kartverkets nettsider er det mulig å lese mer om elektronisk tinglysing:

Hvem bør Jan Tore Sanner besøke?

Jan Tore Sanner skal snart reise på teknotur rundt i Norge. Teknotur handler om å besøke virksomheter som gjør noe spennende og kanskje uventet med teknologi. Bedrifter som skaper nye arbeidsplasser ved å bruke teknologi til å lage nye produkter og tjenester. Eller som jobber smartere og mer effektivt ved å automatisere og robotisere. Men dersom turen skal gi maksimal uttelling trenger han innspill om hvem han skal besøke.

Selv om turen handler om teknologi er det ikke bare bedrifter i it-bransjen det er aktuelt å besøke. Det kan like gjerne være bedrifter i helt andre bransjer, som industri, varehandel, byggenæring, reiseliv eller transport, og som bruker teknologi til å gjøre noe helt nytt og annerledes. Eller det kan være virksomheter i offentlig sektor som buker teknologi til å forenkle hverdagen til innbyggerne og gjøre kontakten med stat eller kommune enklere.

Vi er interessert i å lære mer om muligheter og utfordringer når det gjelder det å ta i bruk ny teknologi på ulike områder og i ulike bransjer. Derfor må vi få innspill om hvem det er verdt å lære av. Skal vi legge forholdene til rette for at flere skal lykkes med digitalisering, automatisering og det å lage nye varer og tjenester, må vi vite mer om de som har lykkes, og gjerne også høre mer om hva vi bør gjøre politisk for å fjerne hindringer og legge forholdene til rette for mer innovasjon og mer digitalisering.

Alle som har innspill om hvem kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner bør besøke på sin Teknotur17 kan skrive dem inn her på KMDs nettside om Teknotur17.

Min favorittfigur i Perspektivmeldingen

For oss som er opptatt av helhet, sammenheng og langsiktighet i politikken er det rene julekvelden når regjeringen legger frem Perspektivmeldingen. Den kommer hvert fjerde år og er det politiske dokumentet som særlig er opptatt av alt dette. Og på fredag kom Perspektivmeldingen 2017, full av vurderinger av hvordan det går og hvordan fremtidsutsiktene er.

Og like viktig som selve teksten er alle grafene og figurene som gjennom de litt over 200 sidene illustrerer ulike utviklingstrekk og sammenhenger nasjonalt og internasjonalt. Og det er her min favorittfigur i den nye perspektivmeldingen kommer inn i bildet. På side 113, i underkapitlet 5.4 om Sårbarheten for et varig fall i inntektene fra olje og gass, finner man kakediagrammet til venstre som viser hvordan Norges nasjonalformue er sammensatt. Perspektivmeldingen beskriver det slik i teksten:

"Norges formue består av humankapital, realkapital, finanskapital i form av netto fordringer på utlandet, i all hovedsak SPU, og fremtidig grunnrente fra olje og gass i bakken. Nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats, humankapitalen, er den aller viktigste delen av formuen. Arbeidsinnsatsen anslås å utgjøre om lag 75 pst. Finanskapitalen utgjør om lag 9 pst. og verdien av olje og gass i bakken knapt 3 pst."

Det er med andre ord slik at de fremtidige inntektene fra olje- og gass som ligger under havbunnen fortsatt er betydelige, men ganske små sammenlignet med andre deler av nasjonalformuen. Litt større, med 8,6 prosent er finanskapitalen, i all hovedsak petroleumsfondets plassering av penger i utlandet. Realkapitalen, det vil si eiendom og fysisk infrastruktur av ulike slag, utgjør 13,7 prosent av vår nasjonalformue. Mens innbyggernes kompetanse og arbeid i dag og i fremtiden, det Perspektivmeldingen kaller "nåverdi av fremtidig arbeidsinnsats", utgjør 75 prosent av nasjonalformuen vår.

Det er i hvert fall et par viktige konklusjoner man kan trekke av dette. En er at det ikke er noen god idé å tro at oljefondet vårt er så stort at vi kan leve av bare det. Hvis alle plutselig sluttet å jobbe og heller brukte pengene i fondet, ville pengene ta slutt etter svært kort tid. Både petroleumsfondet og oljen og gassen som fortsatt er igjen i bakken er fantastiske ressurser for Norge, men det er ikke slik at det er mindre nødvendig å jobbe her i Norge enn i andre land.

Det andre denne grafen får frem veldig tydelig er at fordi kompetanse og arbeid er en så stor del av nasjonalformuen vår så er det også endringer i denne delen av nasjonalformuen som har størst betydning for vår fremtidige velstand, Hvis vi øker verdien av arbeidsinnsatsen vår, enten ved at det samlet sett jobbes mer eller ved å øke produktiviteten blant de som er i arbeid, for eksempel ved å investere i økt kompetanse, har det mer å si for fremtidig velstand enn stort sett alt annet. 

I nasjonalbudsjettet for 2015 ble det beregnet at hvis vi fram til 2060 klarer å øke den årlige veksten i arbeidsproduktiviteten med 0,2 prosentenheter, betyr det mer for vår velstand i 2060 enn hva vi kan vente å få i avkastning fra Statens pensjonsfond utland på samme tidspunkt. Nasjonalbudsjettet for 2015 hadde også flere andre gode råd om hvorfor både strukturreformer og konkurransefremmende tiltak også er avgjørende dersom vi skal øke produktiviteten vår:

"Det er mange forhold som påvirker arbeidsproduktiviteten, herunder utdanning, kompetanseutvikling, evnen til å ta i bruk nye produksjonsprosesser og teknologi, samt evnen til å flytte ressurser fra sektorer med lav produktivitet til sektorer med høy produktivitet. På 1990-tallet ble det gjennomført en rekke strukturreformer som bedret konkurransen i næringslivet og produktiviteten i norsk økonomi. Økt konkurranse i tjenesteytende næringer har vært en viktig drivkraft for anvendelse av ny teknologi, for introduksjon av nye produkter og for forbedring av kvalitet og service. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og etablering av nye selskapsstrukturer med større konsern eller kjeder startet i 1980-årene og fikk et bredt gjennomslag i 1990-årene. Mer hensiktsmessige reguleringer med økt vekt på konkurranse og markedsmekanismer i bl.a. finansmarkedene, kraftmarkedet, markedet for flytransport, markedene for elektronisk kommunikasjon, betalingsformidling og i dagligvarehandelen bidro til disse omstillingene. (...) Videre trådte EØS-avtalen i kraft fra 1994, med den betydning den har hatt for å bidra til like konkurransevilkår og begrense statsstøtte til bedrifter og næringer."

Og det er nettopp oppfølgingen av temaer som dette som er noe av hovedpoenget i den nye perspektivmeldingen. Fordi det handler om vår fremtidige levestandard og vårt velferdsnivå i Norge er det vel knapt noe i den politiske debatten som er viktigere enn akkurat dette.

60 prosent av innvandrerne er i arbeid

En ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at over 390 000 innvandrere var sysselsatte i 4. kvartal 2016. De som er i arbeid utgjør 60,2 prosent av bosatte innvandrere i aldersgruppen 15-74 år. I befolkningen ellers var sysselsettingsandelen på 66,7 prosent.

Nå er dette gjennomsnittstall der det finnes veldig store variasjoner mellom ulike grupper innvandrere, og i noen av gruppene er det også svært store kjønnsforskjeller når det gjelder deltagelse i arbeidslivet. 

Mens det blant innvandrere fra Norden (73 prosent), Øst Europa (71 prosent) og Vest Europa (67 prosent) er høyere sysselsettingsgrad enn i flertallsbefolkningen, noe som delvis skyldes at det er en høy andel i de mest yrkesaktive aldergruppene fra disse regionene, er sysselsettingen blant innvadrere fra Asia omtrent 52 prosent. Blant innvandrere fra Afrika er sysselsettingen 42 prosent.

SSBs statistikk viser at sysselsettingen er 68,5 prosent blant menn og 64,9 prosent blant kvinner i befolkningen utenom innvandrere. Blant svensker er samme tall 77,7 prosent og 75,8 prosent, blant polakker 74,8 og 66,3 prosent og blant innvandrere fra Sri Lanka 73,7 og 63,4 prosent. Blant mange andre innvandrergrupper er det relativt høy sysselsettingsgrad og en kjønnsforskjeller som er sammenlignbare med de som er i den øvrige befolkningen i Norge.

Men statistikken viser at det i noen innvandrergrupper er en langt lavere sysselsettingsgrad, ofte i kombinasjon med store kjønnsforskjeller. Pakistanske innvandrere har en sysselsettingsgrad på 62,8 prosent blant menn, men bare 31,8 prosent blant kvinner. Hos afghanske innvandrere er tallene 56 prosent og 34,3 prosent. 

Svært svake sysselsettingstall er det blant irakiske innvandrere med 51,2 prosent blant menn og 38,8 prosent blant kvinner, somaliske innvandrere med henholdsvis 39,8 og 24,1 og eritreiske innvandrere, som riktignok er mer likestilte i arbeidslivet, men der tallene er nede i 37,8 blant menn og 38,2 blant kvinner. Og aller nederst er syriske innvandrere der sysselsettingsgraden blant menn er 17,2 prosent og blant kvinnene bare 10 prosent. Det er nok slik at mange i disse gruppene mangler mye kompetanse som trengs for å fungere i et norsk arbeidsliv, men tallene kan også tyde på at vi har en vei å gå også når det gjelder holdninger til likestilling.