Digital kreftbehandling

Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel sendte meg nettopp siste utgave av magasinet deres "Felles krefter" med en liten håndskrevet hilsen der det stod at jeg kanskje ville ha glede av å lese det. Det hadde hun helt rett i. Det handler, helt bokstavelig, om hvordan teknologi kan redde liv.

Anne Lise Ryel er teknologioptimister og skriver i sin spalte i magasinet, under overskriften "Verktøy som virker", at:

"I denne utgaven av "Felles krefter" viser vi temasidene til teknologi. For av fremtiden er her også når det gjelder kreftbehandling og kreftomsorg, er det liten tvil om. Robotkirurgi, gensekvensiering, immunterapi - teknologiske gjennombrudd er den viktigste enkeltforklaringen på stadige fremskritt innen kreftforskning og -behandling. Teknologi er nøkkelen til bedre presisjon og kvalitet i behandling, men også til mer forutsigbarhet, trygghet og tilhørighet underveis i et pasientforløp og i tiden etterpå. I korthet: Teknologi redder liv - og gjør livet bedre for dem som lever med eller etter en kreftsykdom".

Magasinet har noen veldig gode eksempler på hva dette kan handle om i praksis. Når det gjelder presisjon og kvalitet i diagnostiseringen og den medisinske behandlingen, peker de på hvordan "big data", eller "big medicine, som det ofte omtales som i helsesektoren, vil få stadig større betydning. Det handler blant annet om å sette sammen og analysere data fra millioner av kilder, inkludert helsejournaler, sensorer og stadig mer detaljert kunnskap om genene våre, for å kunne gjenkjenne mønstre og finne mer presise og individuelt tilpassede behandlingsmåter som kan redde enda flere liv.

Men digital helse handler ikke bare om diagnoser og medisinsk behandling, men også om hvordan vi kan bruke digitale verktøy til å løse praktiske problemer og gjøre hverdagen enklere for de som har en sykdom. Magasinet trekker frem hvordan Maja, en 11 år gammel kreftsyk skoleelev som har hatt flere tilbakefall og som er innlagt på Universitetssykehuset i Tromsø, likevel kan delta i undervisningen i klasserommet hjemme i Bodø. Det skjer ved hjelp av roboten AV1 fra gründerbedriften No Isolation.

Og magasinet trekker også frem arbeidet med "én innbygger - én journal", som skal sikre at deler av helsesektoren kan få tilgang til samme informasjon om oss. Slik at vi selv slipper å måtte holde helsevesenet oppdatert på det helsevesenet egentlig allerede vet. Slik vi i dag slipper å fylle ut det skatteetaten allerede vet om oss når vi leverer inn selvangivelsen. Men, som Anne Lise Ryel minner oss om i magasinet:

"Nei, teknologi kan ikke gjøre alt. Menneskelig nærhet og varme, kunnskap og profesjonalitet går neppe av moten. Men antallet varme hender og kloke hoder strekker ikke til. (...) Derfor kan vi ikke velge teknologien bort - vi må ønske den velkommen. Riktignok ikke i hvilken fasong som helst, Teknologi er et verktøy, et hjelpemiddel. Og verktøy flest holder varierende kvalitet. Noen verktøy løser oppgaver på en enkel og god måte. De som ikke gjør det, blir liggende i boden. Den siste kategorien trenger vi ikke, verken hjemme eller i helsevesenet."