Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har skrevet en god rapport om uønsket og illegitim påvirkning av valg i Norge. En fornærmet kommunalminister har gitt uttrykk for at han ikke liker et av eksemplene FFI bruker i rapporten og ikke vil bidra til at den blir kjent. Kanskje han ikke helt forstår hva den handler om? Men han har sannsynligvis bidratt til at langt flere leser rapporten enn de som normalt ville gjort det.
Så vil sikkert noen spørre: Er det ikke veldig politisk vridd av FFI å bruke EØS-motstand eller ungdommelig klimaopprør som eksempler på uønsket og illegitim påvirkning av norske valg? Men hele poenget er imidlertid at FFI ikke tar stilling til slike enkeltsaker. FFI er naturligvis heller ikke mot normale, men kanskje litt opphetede og polariserte, politiske debatter. Tvert imot. Poenget med rapporten er å vise gjennom fem scenarier hvordan en polarisert politisk debatt, med høy temperatur og sterke følelser, kan bli utnyttet av fremmede stater eller anti-demokratiske grupper til å påvirke resultatet av valg.
Scenariene til FFI er gode fordi de er lette å kjenne seg igjen i. Dette er ikke situasjoner der ekstreme demonstranter kaster maling på malerier i museer eller statuer, eller limer seg fast i veikryss ute i trafikken for å markere en eller annen obskur sak, og får stort sett alle mot seg. Scenariene her er tvert imot gjenkjennbare fra dagens politiske virkelighet der det beskrives hvordan en illegitim påvirkning kan vokse frem inne i en legitim politisk diskusjon, blant annet ved hjelp av falske nyheter og falske profiler i sosiale medier som sterkt overdriver oppslutningen om et bestemt syn. De er også realistiske i den forstand at man kan forestille seg at noen av aktørene i debatten mener at saken de kjemper for er så viktig å vinne at det ikke er så farlig om man samarbeider med noen som ikke spiller med åpne kort, blir finansiert fra utlandet eller spiller på konspirasjonsteorier.
De fem scenariene FFI har valgt beskriver litt ulike typer mål med påvirkningen, og litt ulike sammensetninger av virkemidler. Det første handler om at en fremmed stat har et ønske om at Norge isolerer seg fra det europeiske fellesskapet og prøver å koble høyere priser på energi, mat og drivstoff, flere flykninger og kutt i velferdstilbud, til EU og EØS-avtalen. Og de infiltrerer norske miljøer som arbeider for å fjerne Norge politisk fra EU-sfæren. Ved hjelp av blant annet forfalskede meningsmålinger, falske nyheter, hacking av valgomater og falske sosiale medieprofiler som bidrar til å skape inntrykk av at flertallet i Norge mener noe annet enn det de gjør, og påvirker på den måten flere til å skifte mening.
I et annet scenario er det den ytterliggående klimabevegelsen "Guardians of Earth" som tar i bruk anti-demokratiske virkemidler for å endre norske klimapolitikk, blant annet en bot-farm på Filippinene. De hacker også de store partienes epostservere som sender falske eposter med et budskap om at de store partiene ikke bryr seg om klimaendringer. Et tredje scenario handler om en fremmed stat som vil styrke sin geopolitiske posisjon i Arktis og nordområdene, og undergrave statlig norsk utenrikspolitikk, ved å samarbeide direkte med kommuner i Troms og Finnmark om konkrete investerings. og utviklingsprosjekter. De etablerer også ulike samarbeid inn i akademia, forskning, idrett og kultur for å få velvilje. Når norske utenriks og sikkerhetsmiljøer advarer om at her er det andre og svært uheldige motiver bak samarbeidet, blir de møtt av kritikk fra lokale organisasjoner, finansiert av den fremmede staten som sier at dette er noe "eliten i Oslo" ikke forstår seg på.
De to siste scenariene handler om strategier for å undergrave tilliten til institusjoner i samfunnet vårt, til politikere og til selve valgene. I scenario 4 er det en fremmed stat som prøver å utnytte at det er økende misnøye med norske politikere på grunn av pendlerboligskatt. juks med reiseregninger og metoo.saker. I retorikken heter det at det har vokst frem en sentral politisk elite som bryr seg om folk og ikke lytter til lokale interesser, for eksempel når det gjelder vindkraft på land. LO-lederens twitterkonto blir hacket og sprer falske meldinger med kritikk av Arbeiderpartiet. Et nytt radikalt parti etableres og finansieres fra utlandet og ved valget spres det falske nyheter om at det bevisst ikke er trykket nok stemmesedler til at dette partiets enormt mange velgere får uttrykt sin mening.
I det siste scenariet spres det påstander om at den tekniske valginfrastrukturen i Norge er kompromittert ved at valgsystemet EVA er hacket, kanskje gjennom bruken av antivirusprogrammet Kaspersky som er utviklet av russere. Ulike alternative medier sprer falske nyheter om at vi derfor ikke bør stole på valresultatet fordi utstyret er blitt manipulert, og deler av disse fortellingene om usikkerhet og mulige sårbarheter videreformidles i tradisjonelle medier. Til og med det at sikkerhetsmyndighetene har advart mot at fremmede stater kan prøve å påvirke norske valg, blir plutselig et slags bevis på at valget faktisk er blitt manipulert og at man ikke kan stole på valgresultatet.
Mulige og realistiske situasjoner? Det bra med disse scenariene er at vi kjenner dem igjen. Det er gjenkjennelige problemstillinger og noe av det som beskrives her har allerede skjedd. Og derfor er disse eksemplene godt egnet til å løfte årvåkenheten og advare mot naivitet i møte med anti-demokratiske aktører. Det at noen føler seg tråkket på tærne er egentlig ikke så rart. Jeg synes FFI skal ta det som en bekreftelse på at de har truffet godt med rapporten.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar