Nedsmelting i Senterpartiet

I VG er det et temmelig merkelig oppslag i dag der 
Senterpartiets ordfører i Stavanger, Dagny Sunnanå Hausken, kritiserer regjeringen for å føre en helt annen energipolitikk enn Senterpartiets energipolitikk.

Oppslaget er merkelig på så mange plan samtidig at det er grunn til å ta det et trinn av gangen. Først dette med ordfører. Stavanger er som større norske byer flest ikke akkurat noe kjerneområdet for Senterpartiet. Hadde det vært kommunevalg nå ville de fått bare en representant i bystyret. Og kanskje ikke noen i det hele tatt hvis det fortsetter på denne måten. 

Det var Arbeiderpartiets Kari Nordtun som ble ordfører etter valget og Senterpartiet hestehandlet seg til en varaordfører tross bare tre representanter i bystyret. Fordi Kari Nordtun har mammapermisjon er Dagny Sunnanå Hausken blitt fungerende ordfører. Det må man jo si er god uttelling, men hadde det vært kommunevalg nå hadde ikke noen av dem hatt posisjonene de har i dag. Men det er rart med det: Når folk først havner i slike posisjoner kan man lett tro at man har masse folk i ryggen og i dette tilfellet i tillegg er utstyrt med form for dypere innsikt i forskjellen på regjeringens politikk og Senterpartiets politikk enn andre har.

Og så det andre, som er viktigere og også langt mer pussig: Senterpartiet sitter i regjering. Partilederen i Senterpartiet er finansminister i Norge. Regjeringens politikk er Senterpartiets politikk og Senterpartiets politikk er for tiden regjeringens politikk. Det er nemlig ikke slik at deler av regjeringen politikk er Arbeiderpartiets politikk og andre deler er Senterpartiets politikk. Regjeringens politikk er felles og blir bestemt i regjeringskonferanser hver eneste uke. Der er det uenighet underveis, men alltid enighet om at alle statsrådene, fra begge partiene, står bak alle beslutningene etterpå. Og hver uke er det også statsråd på slottet der alle saker som skal legges frem for stortinget blir besluttet formelt. Hele regjeringen står bak de også. Noe annet ville vært totalt kaotisk og uansvarlig, uansett regjering.

Dette er også litt viktig å huske nå som statsbudsjettet er like rundt hjørnet. Det er nemlig ikke slik at Senterpartiet vil være uenige i deler av statsbudsjettet, mens Arbeiderpartiet vil være uenige i andre deler av statsbudsjettet, på områder der det er Senterpartiet som har statsråden. For sikkerhets skyld er det Finansministeren, Senterpartiets partileder, som legger frem statsbudsjettet. Hele statsbudsjettet. Også de delene som måtte handle om for eksempel elavgifter, strømstøtte eller bevilgninger til energitiltak. Eller som handler om de enorme inntektene staten mottar fordi vanlige folk og næringsliv betaler så mye mer for strømmen enn før. 

Jeg har også et tredje problem med dette utspillet. Og det er at dersom det virkelig var slik at Senterpartiet et eller annet sted har en helt annen energipolitikk enn regjeringen, og som ikke vinner frem i regeringen, hva går egentlig denne alternative energipolitikken ut på? Hvor kan vi få vite mer om den? Hvor finnes talspersonene for denne politikken. De finnes åpenbart ikke i regjeringen, for der er slik at alle står bak regjeringens politikk. Den finnes heller ikke i Senterpartiets partiledelse, for de personene sitter i regjering. Og den finnes ikke på Stortinget, for der støtter Senterpartiets gruppe sin egen regerings politikk. Men hvor er den da?

Noen slik alternativ politikk finnes naturligvis ikke i det hele tatt. Det må være panikken som rammer når en fungerende ordfører innser at partiet bare vil få en representant i bystyret etter valget hvis meningsmålingene slår til. Og da er det sikkert fristende å flykte inn i en parallell fantasivirkelighet der partiet er med i regjering bare i de sakene og på de dagene det passer dem. Men det er fantasi. Og et tegn på at nedsmeltingen innad i partiet har kommet svært langt.