Kina importerer mer olje, USA mye mindre

De fleste av oss har vokst opp med å lære at en viktig forklaring på USAs militære og diplomatiske dominans i verden, og ikke minst i Midt Østen, er at USA er vedens største importør av olje. Og at USAs oljeavhengighet gjør at de ikke lenger vil kunne opprettholde sin ledende maktposisjon i verden dersom det ikke er stabilitet og sikkerhet rundt oljeforsyningene.

Grafen til høyre, fra nettsiden til International Institute for Strategic Studies (IISS) viser at dette synet på et oljesultent og importavhengig USA er foreldet. Det er et annet land som er blitt langt mer avhengig av importert olje, og som derfor er i ferd med å trappe opp sin militære og diplomatiske tilstedeværelse kraftig. Mens USA, til manges store overraskelse, blir stadig mindre avhengig av importert olje.

Grafen viser at det frem til omkring 1993 var slik at Kina hadde et oljeeksportoverskudd, mens USA i 1993 importerte halvparten av sitt oljeforbruk, til tross for høy innenlandsk produksjon. I årene som fulgte vokste importen til begge land. I 2005 var avhengigheten av oljeimport nær 70 prosent i USA, mens kraftig økonomisk vekst i Kina gjorde at den nærmet seg 50 prosent.. Men etter dette har kurvene tatt helt ulike retninger. USA fant ut hvordan enorme mengder skiferolje og skiftergass kunne utvinnes på lønnsomt vis. I dag er USAs oljeimportandel nede i 35 prosent, og fallende, mens Kinas importandel er raskt økende, og på vei mot 70 prosent. På nettsiden til IISS skriver de:

"The shale oil revolution has triggered a dramatic decline in US net oil imports. But how has it affected China? With net oil imports continuing their steady rise, China’s dependence on imported oil is now greater than the US’s ever was. Nearly 70% of all oil consumed in China is met by imports.(...) Beijing is not comfortable relying on US-provided security and this informs its maritime strategy in the Indo-Asia-Pacific region, including its naval modernisation and expansion plans. Similarly, the importance of Middle East security to the stability of the global oil market, on which China now so deeply relies, is one of the factors that draws Beijing to regional diplomacy."