Dette er en bra programserie som det var gøy å bidra til, både på grunn av et interessant tema, men kronen på verket var klippet til der jeg får lov til å være Harry Potter. Forholdet mitt til Harry Potter går mange år tilbake. I yngre dager, og før jeg konverterte fra runde til firkantede briller litt inn på 2000-tallet, var det stadig kommentarer om likheten.
Det var jevnlig "skilt ved fødselen"-bilder på avisenes baksider og til og med tema i "Nytt på nytt" Jeg prøvde også, nokså forgjeves egentlig, å innbille barns og noen av deres venner at jeg egentlig er storebroren til Harry Potter. Og selv om firkantede briller ødela mye var det så sent som i 2010 en anmeldelse av "Harry Potter og Dødstalismanene del 1" i Adresseavisen som tok opp temaet igjen. Riktignok med en litt misfornøyd tone. De skrev:
"Flere generasjoner tilskuere har vokst med Daniel Radcliffe i hovedrollen som Harry Potter. Som skuespiller har han blitt eldre raskere enn Potter, særlig fordi han nå ser ut mindre som en ungdomsstjerne enn noen gang. Han minner mer om en Paul Chaffey som har tatt veien fra SV til NHO enn en fyr som har tatt steget fra ung og lovende trollmann til plaget magiker med verdens ondskap over sine skuldre."
Nå er det jo forståelig med litt skuffelse over at vi ikke lenger er de ungdomsstjernene vi en gang var, men jeg vil ikke henge meg opp i det, men heller være fornøyd med at forholdet til Harry Potter ikke blir glemt. Og derfor ble jeg naturligvis enda gladere da Petter Schjerven tok kontakt og spurte om jeg ville være med i programmet, og selv foreslo at vi skulle lage et Harry Potter-klipp, med både flygende sopelimer og Bradford City-skjerf. Det er lett å svare ja til så gode ideer.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar