onsdag 10. oktober 2018

Økt satsing på teknologiforskning

Samtidig som Statsbudsjettet ble lagt frem tidligere denne uken la regjeringen også fram en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Den forrige kom for fire år siden og bidro både til å tydeliggjøre prioriteringer av ressursinnsatsen innenfor forskning og høyere utdanning og til å at norsk forskningsinnsats har økt til et rekordhøyt nivå

I den nye langtidsplanen, som gjelder for årene 2019-2028, er hovedsatsingområdene i hovedsak de samme før, samtidig som beskrivelsen av mål og virkemidler er ytterligere tydeliggjort. Og ressursinnsatsen skal økes. I kommende langtidsplanperiode lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner: Et teknologiløft på 800 mill. kroner, FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner og kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner.

Når det gjelder den største av disse opptrappingsplanene, teknologiløftet på 800 millioner kroner, sierr langtidsplanens kapittel 6 om muliggjørende og industrielle teknologier følgende om hvordan opptrappingen skal innrettes:

"I den neste fireårsperioden vil regjeringen trappe opp bevilgningene til utdanning, forskning og innovasjon innenfor teknologi med 800 mill. kroner. Muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet, er eksempler på satsingsområder som er aktuelle for opptrappingsplanen. Regjeringens teknologisatsing bygger opp under langtidsplanens overordnede mål og øvrige langsiktige prioriteringer. 

Regjeringen vil: 
– styrke de grunnleggende forutsetningene for å utvikle og ta i bruk de muliggjørende og industrielle teknologiene gjennom kapasitetsbygging, kompetanseutvikling og utbygging av forskningsinfrastruktur 
– innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den støtter opp om verdiskaping, omstilling og avansert produksjon i næringslivet 
– innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den tar utgangspunkt i konkrete samfunnsbehov, særlig med tanke på digitalisering, grønt skifte og fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor 
– legge til rette for økt konvergens mellom teknologiområdene og samspill med andre fagdisipliner som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag."

Dette kapitlet omtaler også konkrete muligheter og utfordringer innenfor 5G, tingenes internett og kunstig intelligens, og hvordan slike muliggjørende teknologier anvendes innenfor blant annet seismikk i oljeindustrien og i kombinasjon med biokjemi og genetikk i havbruksnæringen. Det er også en omtale av hvordan utviklingen i næringslivets egen forskning på IKT-området har vært de siste årene og hvordan de forskningpolitiske virkemidlene har bidratt. I følge langtidsplanen har det vært en oppmuntrende stor vekst:

"Næringslivets FoU-innsats innenfor IKT doblet seg mellom 2007 og 2015. I 2015 ble det utført IKT-relatert FoU for over 14 mrd. kroner, der næringslivet sto for 86 %. I tillegg viser statistikken at IKT inngår i nærmere 50 % av næringslivets FoU-aktiviteter. (...) Stortinget har i løpet av langtidsplanens første planperiode (2015–2018) økt bevilgningene over statsbudsjettet til muliggjørende teknologier med 430 mill. kroner. Om lag 210 mill. kroner av dette er bevilgede midler til studieplasser med relevans for teknologiene. I tillegg har særlig IKTområdet opplevd en betydelig vekst i offentlig støtte som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen, der IKT er det største temaområdet.