Forbrukets sammensetning

Under overskriften "Dette bruker nordmenn penger på" har  Statistisk Sentralbyrå sett på sammensetningen av husholdningenes forbruk, i 1980, 2000 og 2017. I løpet av disse årene har vi fått betydelig bedre råd, og det har vært en tilsvarende økning i forbruket. Men det er også interessant å se på hva hvordan forholdet mellom ulike typer utgifter har endret seg fra 1980 og frem til i dag.

Når det gjelder veksten i nordmenns totale forbruk skriver SSB dette om utviklingen:

"Husholdningenes konsumutgifter i 2017, 1391,6 milliarder kroner, tilsvarer 585 000 kroner per husholdning og 265 000 kroner per person. Justert for prisstigning var de samlede utgiftene 176 prosent høyere enn i 1980 og 64 prosent høyere enn i 2000. I snitt har den årlige volumveksten vært 2,8 prosent fra 1980 til 2017. Den årlige befolkningsveksten har vært 0,7 prosent den samme perioden. Dermed har den årlige veksten i konsumutgifter per person vært på 2,1 prosent."

Men innenfor denne veksten har det skjedd endringer i hvor stor andel av utgiftene vi har på ulike områder. Noen utgiftsandeler har gått kraftig ned, andre har økt, mens noen er forbausende stabile over tid. Blant de ganske stabile utgiftsandelene er de to største: Det nordmenn bruker på bolig, inkludert energi, og det vi bruker på transportutgifter, inkludert bil. Bolig og energi utgjør 22 prosent av totalen, mens transportutgiftene utgjør 15 prosent, omtrent det samme som i 1980 for begge.

Det som har falt kraftig er utgifter til mat og klær. SSB skriver:

"...en mindre andel av samlede konsumutgifter går til mat. Utgiftsandelen har sunket gradvis fra 20 prosent i 1980 til 11 prosent i 2017. Det er ikke overraskende; desto høyere kjøpekraft, desto mindre andel av budsjettet går vanligvis til nødvendighetsvarer. Til tross for at utgiftsandelen er redusert, kjøper vi allikevel mer mat nå enn tidligere, målt i volum. I 2017 brukte vi totalt 157 milliarder kroner, eller 29 800 kroner per person.(...) Også andelen av de samlede forbruksutgiftene som går til klær og sko har gått gradvis ned, fra 8 prosent i 1980 til 6 prosent i 2000 og 5 prosent 17 år senere."

Mens andelen utgifter til mat, klær, sko alkohol og tobakk faller og utgiftene til bolig og transport er ganske stabile, er det andre ting vi bruker mye mer penger på enn før, blant annet underholdning, kultur fritid og utenlandsreiser. SSB skriver:

"Vi bruker en stadig større andel av budsjettet vårt på varer og tjenester knyttet til reising, kultur og fritid. Spesielt andelen som går til reiser og utenlandskonsum har vokst mye: fra 3 prosent i 1980, 5 prosent i 2000 til 9 prosent i 2017. Andelen som går til kultur og fritid har økt fra 9 til 11 prosent den samme perioden."