søndag 18. juni 2017

Utdanningsnivået i Norge

Statistisk sentralbyrå (SSB) har nettopp publisert nye statistikker om befolkningens utdanningsnivå. Der er det mange interessante tall om både kjønnsforskjeller, aldersforskjeller, geografiske forskjeller og hvordan utdanningsnivået i Norge har endret seg de siste tiårene.

For å ta det siste først: I dag har en tredjedel av den voksne befolkningen, 32,9 prosent, utdanning på universitets- og høgskolenivå. I 2006 var dette tallet 25,7 prosent, i 1996 var det 19,8 prosent og i 1986 var det 13,4 prosent av befolkningen som hadde høyere utdanning. Den lange hovedtrenden de siste 30 årene har vært er en veldig sterk vekst i antall personer som har høyere utdanning.

Og det er ikke bare slik at flere tar høyere, utdanning, men det er også flere som tar en lang høyere utdanning, ut over bachelornivå. I dag har 9,5 prosent av befolkningen en universitetsutdanning på mer enn fire år, mens 23,4 prosent har en høyere utdanning på inntil fire år. 2,8 prosent har utdanning på fagskolenivå, en utdanning som gjerne handler om 1-2 års yrkesrettet spesialisering ut over videregående skole, 37,8 prosent har gjennomført utdanning på videregående skolenivå, men ikke fullført utdanning ut over dette, mens 26,5 prosent av den voksne befolkningen bare har grunnskole.

Kjønnsforskjeller blant de som har gjennomført høyere utdanning er et spennende område. Her har det vært store endringer. Inntil for ikke så veldig mange år siden var det flere menn enn kvinner i befolkningen med en universitetsutdanning. I 2000 var det for første gang like mange kvinner som menn i befolkningen som hadde gjennomført høyere utdanning, 22 prosent i begge gruppene. Men i årene etter årtusenskiftet har det oppstått en kjønnsubalanse motsatt vei og kvinnene rykkes klart fra. I dag er det slik at hele 36,5 prosent av kvinnene har høyere utdanning, mens 29,2 prosent av mennene har det.

De geografiske forskjellene er også relativt store. Oslo skiller seg ut ved at hele 50 prosent av befolkningen har høyere utdanning. Akershus er nummer to med 38 prosent mens i Sør Trøndelag har 35 prosent høyere utdanning. Nederst på listen er Hedmark, Oppland og Østfold der 25 prosent har høyere utdanning, men det er ganske jevnt mellom mange fylker i denne enden av listen. Og det er også slik at vi ser en kraftig vekst i utdanningsnivået i disse regionene, men det er store kjønnsforskjeller. I Finnmark, der 27 prosent av befolkningen har gjennomført høyere utdanning, er det 34 prosent av kvinnene som har høyere utdanning, men bare 20 prosent av mennene.

Når det gjelder aldersforskjeller i utdanningsnivå er det rimeligvis slik at det blant de rundt 30 år er betydelig flere personer med høyere utdanning enn det er er i de eldre aldersgruppene. I gruppen 30 til 34 år har hele 49 prosent av befolkningen høyere utdanning, 58 prosent av kvinnene og 40 prosent av mennene. Derfor vil andelen av befolkningen som har gjennomført en utdanning på universitets- og høgkolenivå fortsette å øke også de neste ti årene, og alt tyder på at kvinnenes utdanningsovertak vil fortsette å øke.