mandag 5. juni 2017

Vil USA vinne eller tape på Paris-exit?

Vi trenger ikke tvile på at USAs mål med å trekke seg ut av Paris-avtalen om globale kutt utslippene av klimagasser er å vinne økonomisk på det. President Donald Trump har sagt tydelig fra om at byrdefordelingen er urettferdig og at han mener andre land vinner på USAs bekostning. Og det til tross for at dagens Parisavtale retter opp det som tidligere var USAs kritikk mot globale klimaforpliktelser, at India, Kina og andre store utviklingsland ikke hadde konkrete kutt-forpliktelser.

Nå er vi kommet i den paradoksale situasjonen at mens Kina, som slipper ut 29 prosent av verdens klimagasser, er en aktiv pådriver for overgangen til mer miljøvennlig energi, mens USA, som står for 14 prosent av utslippene, ikke vil være en del av avtalen. Og enda mer paradoksalt er det at det landet som kan risikere å tape mest på å stå utenfor avtalen og dens forpliktelser om utslippskutt er USA selv. Næringslivsmagasinet Bloomberg Businessweek skriver i siste nummer at:

"The U.S. Is The Loser as Trump Dumps the Climate Accord
The exit will undermine America’s economic competitiveness, technological innovation, and global leadership. Not to mention the, um, planet."


Det er lurt å prise inn negative samfunnsmessige effekter, som helseskader og skader på miljøet i energiprisene. For eksempel gjennom kvotesystemer eller avgifter. Noe annet er i realiteten en subsidiering av de som forurenser mest. Energiindustrien selv er blant de ser dette og som ønsker en internasjonal klimaavtale fordi det fordeler byrder og forpliktelser likt. Det skaper mer stabile rammevilkår når politikken er langsiktig, konsistent og sørger for at de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene er innbakt. 

Mens energibransjen var nokså stillestående for et par tiår siden er det få steder det foregår mer innovasjon akkurat nå, både fordi de skal bidra til å løse noen store miljø- og samfunnsutfordringer, men også fordi den teknologiske utviklingen er i ferd med å muliggjøre noen helt fundamentale endringer i størrelsesforholdet mellom ulike energibærere og med hvordan vi bruker energi. Her er det en fordel for industrien å være en del av den globale omstillingen og ikke stritte imot. Bloomberg businessweek skriver:

"The U.S. is the world’s leading producer of natural gas (which burns cleaner than coal and oil) and is busy building export terminals to bring the fruits of fracking to overseas markets. Solar power is projected to be the least-expensive electricity technology in most of the world by 2030, and onshore wind costs will fall an additional 40 percent by 2040, according to Bloomberg New Energy Finance. It’s all part of what may become the greatest opportunity for wealth creation of the 21st century. With Trump’s decision to pull out of the agreement, the U.S. is giving a gift to the rest of the world. A climate-renegade U.S. will only empower and encourage China, Europe, India, and virtually everyone else to focus on these increasingly profitable technologies and markets."