Om sentralisering og fårikål

Denne replikkvekslingen i dagens spørretime i Stortinget er vel verdt å få med seg. Statsministeren hadde et meget godt svar på Senterpartiets usaklige beskyldninger om "sentraliseringspolitikk" (her er lenke til sak i Nettavisen med litt lengre videoklipp)

Bærekraftige byer og sterke distrikter

Mandag diskuterte Stortinget en viktig og nyskapende stortingsmelding om Bærekraftige byar og sterke distrikt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (her som PDF). Meldingen gir en svært god oversikt over fakta og utviklingstrekk, slik dokumenter som dette skal gjøre. Det som er spesielt spennende i denne meldingen er at den beskriver og trekker sammen en del politikkområder som ofte diskuteres hver for seg, men som må sees i sammenheng når vi er opptatt av regioner og byers attraktivitet og vekstkraft.

Det er for eksempel slik at norske regioner ikke er tjent med at vi har en debatt om bypoltikk og en helt annen debatt om distriktspolitikk, der vi kommer i skade for å tro at by mot land er et slags nullsumspill der den ene taper hvis den andre vinner. I Norge er noen av våre viktigste næringer basert på bruk av naturressurser i distriktene. Samtidig er det slik at disse næringene trenger tjenestenæringene, forskningsmiljøene og mangfoldet i byene for å lykkes. Fremtidens velferd er avhengige av at vi vi har både bærekraftige byer og sterke distrikter. og at det samarbeides.

En annen myte er at god bypolitikk bare handler om vekst i noen få storbyer. Noe av det som har vært viktig i Norge og som gjør at vi har bosetting og næringsliv i hele landet, er at vi har mange mellomstore byer i hele landet som vokser og fungerer som viktige motorer i sin egen region. De er ikke en trussel mot regionen rundt, men et viktig konkurransefortrinn. Kapittel 2 i meldingen om drivkrefter og utfordringer beskriver hvordan regionene utvikler seg og hvordan forhold som næringsstruktur, innvandring og en stadig eldre befolkning påvirker oss og vil påvirke oss fremover.

Det er mulig å ha ambisiøse mål for en regionalpolitikk, men det er ikke mulig i et fritt land å vedta hvor folk skal bo. Folk velger selv hvor de vil bo, og det har ofte sammenheng med muligheter for utdanning og arbeid. Når næringsstukturen endres, og flere arbeider i tjenesteytende næringer, vil påvirke bosettingsmønsteret. En aktiv regionalpolitikk handler særlig om å legge godt til rette for at næringslivet kan vokse og utvikle seg i hele landet. Derfor handler kapittel 3 i meldingen om hvordan vi legger til rette for vekstkraftige regioner gjennom næringspolitikk og innovasjonsvirkemidler, digitalisering, lokalisering av statlige arbeidsplasser og hvilken rolle universitetene og høyskolene spiller for vekst og utvikling.

Flere av de særlige utfordringene næringslivet i distriktene møter er behandlet i kapittel 6 om "Vekstkraft og likeverdige levekår i distrikta". Her er det beskrevet ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og om utfordringer med tilgangen til kapital. Og så er det egne omtaler av reiselivsnæring, landbruksbasert næringsliv og verdiskaping basert på kulturminner. Og en egen gjennomgang av forenklinger av utmarksforvaltningen og andre tiltak som bidrar til næringsvekst i fjell og utmark.

Noe av det nyskapende i denne meldingen er at også arealbruk, transportsystemer og bymiljøpolitikk blir sett i sammenheng med regionalpolitikken fordi dette er helt sentrale rammebetingelser både for å skape gode bomiljøer og for å gjøre det attraktivt å lokalisere næringsliv. God arealplanlegging og effektive og gode planprosesser, både i byene og i distriktene, er viktige offentlige verktøy for å øke attraktiviteten vår som land og som norske regioner og byer. Derfor har denne stortingsmeldingen et eget kapittel 7 om  "Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling". Det er første gang på mange år dette temaet drøftes i en stortingsmelding. Og det er helt rett å gjøre det nettopp her, i en melding som handler om hvordan de viktigste verktøyene i verktøykassen for utvikling og vekst i alle deler av landet skal utvikles videre.

Et siste poeng er at dette arbeidet ikke har foregått bak lukkede dører i et departement. Det har vært en åpen og inkluderende prosess med lyttemøter og debatter i hele landet. Det har vært en egen nettside, byerogdistrikter,no som har fulgt prosessen og samlet innspill som har kommet. Derfor er dette blitt en stortingsmelding der mange har bidratt til det gode resultatet og som gir et godt grunnlag for det arbeidet som skal skje videre.

På teknotur med Jan Tore - i London

Det var et flott oppslag på nettsidene til Imperial College i London etter at vi gjennomførte et besøk der for noen dager siden, og fikk en innføring av forskningen de gjør på "big data". De skriver:

"Jan Tore Sanner, Norway's Minister for Local Government and Modernisation, visited the College to explore how data science can be used by governments. The Norwegian delegation visited Imperial’s Data Science Institute to see first-hand the possibilities of AI and data science for the public sector. The visit was just the latest event in the College’s long relationship with the Scandinavian nation. Last year Imperial published over 260 papers with Norwegian institutions such as the Universities of Oslo, Bergen, and the Norwegian University of Science and Technology. The group received a presentation highlighting some of the work of Imperial’s researchers including visualisations mapping out bike usage data in Norway’s capital and passenger information across Shanghai’s metro system which has been used to model passenger flows and crowd management in the event of station closures."

Vårens besøk til virksomheter som gjør innovative ting med teknologi har stort sett handlet om å besøke virksomheter i Norge, men vi har lenge hatt lyst til å se på hvordan britene møter de nye teknologiske mulighetene, både i akademia og i offentlig og privat sektor. Det fikk vi gjort i forrige uke. Og i tillegg fikk vi møtt noen norske gründerbedrifter som har valgt å bruke London som base når de skal vokse seg større.

Vi hadde også et svært interessant besøk hos Behavioral Insights Team (BIT), et innovasjonsteam som startet i 10 Downing Street for noen år siden, og er mest kjent for sitt arbeid med såkalt "nudging", og som nå er blitt til et lite selskap 100 ansatte og med staten som deleier. Men arbeider handler fremdeles om å fornye, forenkle og forbedre stat og kommune. Et veldig tydelig kjennetegn ved måten de angriper oppgavene er at de er opptatt av å måle og dokumentere resultater. Alle vestlige land bruker store penger på ulike offentlige tiltak, ofte med en målsetting om å løfte kvaliteten på en tjeneste eller få bedre måloppnåelse. Da er det en stor fordel om vi vet om tiltakene virker, og ikke bare tror det er slik. En viktig del av arbeidet de gjør er derfor å kurse nøkkelmedarbeidere i statsforvaltningen i metodebruk.

BIT legger også vekt på å publisere forskningsresultater. Publikasjonene finnes på teamets nettsider  De har generelt gode nettsider der de beskriver hva de gjør og er opptatt av å dele det de gjør med samfunnet rundt, blant annet i en egen blogg. De har også en liste over "policy publications" der man kan lese om hvorfor og hvordan de har gått løs på ulike problemstillinger.

Mens BIT er en liten organisasjon som jobber med enkeltproblemstillinger og -prosjekter, og er veldig opptatt av å utvikle metodebruken, er det NESTA som er det bredere innovasjonspolitiske virkemiddelet når det gjelder innovasjon i offentlig sektor og enkelte andre samfunnsutfordringer. De har prioritert arbeid med innovasjon innenfor utdanning, helse, offentlige tjenester og kreative næringer. Dessuten fungerer de også som en rådgiver og utvikler av innovasjonpolitikk.

Besøket i London handlet også om teknologi og innovasjon i privat sektor. Vi besøkte Visas lekre innovasjonssenter ved Paddington, der de samarbeider med kundene sine om å utvikle nye tjenester og forretningsmodeller innenfor finans- og betalingstjenester. Og vi fikk også rn prat med Innovasjon Norges svært entusiastiske London-sjef Hilde Hukkelberg og to norske gründerbredrifter som har valgt å ha London som base for den internasjonale satsingen sin.

En ene var Sondre Blaasmo i 24onoff som har laget it-verktøy som forenkler hverdagen for små og mellomstore bedrifter i byggenæringen. Dette er en bransje med mye krav til dokumentasjon og skjemaer, men der de ansatte stort sett ikke sitter på kontor slik at løsningene man bruker må være tilpasset den praktiske virkeligheten ute på byggeplassene. Den andre vi snakket med var Anders Gundersen i Sensonomic, et selskap som bruker data fra blant annet satellitter og sentorer til å analysere naturressursdata for både nasjonale og internasjonale myndigheter og jordbruksselskaper.

Besøket vårt i Storbritannia fungerte også godt som en bekreftelse på at vi er langt fremme i teknologibruk i Norge, både i privat og offentlig sektor, men samtidig en påminnelse om at det er et svært høyt innovasjonstempo og mye som er i endring rundt oss akkurat nå. De gjør mye spennende i andre land også. Skal vi henge med i utviklingen er vi nødt til å hente inspirasjon fra og samarbeide med andre som har høye ambisjoner, blant annet i Storbritannia.

Bortgjemte musikalske perler (67)

Dette klippet, der The Cure spiller sangen "A Forest", var første gang The Cure var på TV. Det var fra en konsert i Paris i desember 1979 og Robert Smith hadde som man ser ikke helt funnet ut av det med hår og klær. The Cure holder det fortsatt gående og i 2016 spilte de "A Forest" gang nummer 1000 på konsert.

There is a light that never goes out

Noen ganger er det slik at man trenger noe å samles rundt og finner samhold i musikken. Som ved store og uforståelige tragedier. Etter 22. juli 2011 ble sangen "Til Ungdommen", med  Nordahl Griegs tekst, et slikt samlingspunkt for mange.

I i Manchester i dag begynte folk å synge Oasis "Don't look back in anger" etter å ha samlet seg i et minutts stillhet over hele Storbritannia og mange steder i verden ellers. Manchester har en stolt og rikholdig musikktradisjon ellers også, der det finnes flere gode kandidater til sanger som kan få betydning når man trenger noen viktige samlende symboler.

Manchester Evening News har valgt overskriften "There is a light that never goes out" på dagens forside, en sangtittel plukket fra et av byens andre store band, The Smiths. Sangen kom på album i 1986, men ble merkelig nok ikke sluppet som singel før i 1992, etter at bandet var oppløst. I 2005 ble den spilt inn på nytt av The Smiths vokalist Morrissey, og gitt ut på singel. Her er en video der Morrissey spiller "There is a light that never goes out" live i Manchester i 2005.

Kampen som reddet en hel sesong

Noen ganger er det slik at en enkelt kamp har veldig mye større rekkevidde enn selve kampen. Enten fordi det er en finale, der man kjemper om en viktig pokal, eller fordi det er avgjørende for om man i det hele tatt får være med blant de beste neste sesong. Slik det er med opprykkskamper, nedrykkskamper og kvalifiseringskamper.

Og det var særlig dette siste som gjorde kampen mellom Manchester United og Ajax fra Amsterdam så viktig i går. Ja, det var en pokal som stod på spill, men langt viktigere var det at denne kampen, som endte med 2-0 til Manchester United, avgjorde at Manchester United, som bare kom på 6. plass i serien i England i år, likevel får delta i Champions League neste sesong.

Det er der de beste lagene i Europa, Barcelona, Juventus, Real Madrid og Bayern München er med. sammen med Manchester City, det andre gode laget i Manchester. Og det er på det nivået Manchester United har vært helt siden Champions League ble etablert på 1990-tallet.

Så var det naturligvis også en veldig spesiell kveld, to dager etter den forferdelige terroren i Manchester, og der vi nok en gang ble minnet om at selv om det finnes enda viktigere ting enn fotball så er fotballkamper og konserter noe av det vil skal fortsette å gå på. Både fordi fotball og musikk er viktig, og for å vise at vi ikke kommer til å la noen forskrudde fundamentalister ta over livene våre.

Norge i Europatoppen på digitale ferdigheter

Aftenposten om Europatoppen i digital kompetanse

EU-kommisjonen og Eurostat måler regelmessig de digitale ferdighetene i befolkningen i europeiske land. Og tallene viser at vi i Norge har gode digitale ferdigheter sammenlignet med de fleste andre.

Aftenposten hadde et fint oppslag om dette i nettutgaven på fredag. Og går man inn på Statistisk sentralbyrås nettsider finner man en oversikt over de ulike områdene som er målt med tall og tabeller. Der finner man også en lenke til Eurostats oversikt over resultatene i alle landene som er med i undersøkelsen. SSB skriver dette om resultatene:

"I EU har 29 prosent mellom 16 og 74 år gode digitale ferdigheter. Landene i Nord-Europa ligger jevnt over bedre an enn naboene i Sør- og Øst-Europa. Luxembourg ligger helt på topp. Der har 54 prosent av befolkningen gode ferdigheter. Andelen med grunnleggende ferdigheter og mangelfulle ferdigheter er nokså lik i EU som i Norge, henholdsvis 27 og 25 prosent. Delen av befolkningen som ikke bruker internett, er imidlertid mye større i EU enn i Norge. Hver femte EU-innbygger, eller 18 prosent, har ikke brukt internett de siste tre måneder, og disse regnes for å ha ingen digitale ferdigheter. I Norge er denne andelen bare 3 prosent."

Hva er det så denne undersøkelsen måler? Den har sett på befolkningens bruk av digitale tjenester og verktøy på fire ulike områder. For det første er det ting som har med informasjonssøking på nettet, som det å søke informasjon om varer og tjenester, søke helseinformasjon, finne offentlig informasjon eller lagre filer i en nettsky. Det andre området handler om bruk av kommunikasjonsverktøy som e-post, sosiale medier og samtaler med bruk av video.

Tredje område er evnen til å løse ulike oppgaver ved bruk av nettet, som bruk av nettbank (91 prosent i Norge bruker nettbank), netthandel, overføring av filer, gjennomføre læringsaktiviteter og endring av oppsettet på en PC. Det er litt variasjoner i tallene når det gjelder hvor mange som gjør ulike ting, men Norge ligger generelt høyt på det meste. Fjerde og siste område er ferdigheter i bruk av ulike typer mye brukt programvare, som tekstbehandling, regneark, presentasjoner og videoredigering. Her kan vi også lese at 10 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år kan skrive et programmeringsspråk.

På teknotur med Jan Tore - dag 4

Da vi fikk inn forslag og diskuterte hvor vi skulle dra og hvem vi skulle besøke på vårens teknotur rundt i landet, var det i hvert fall en by det aldri var noen tvil om at vi måtte innom. I teknologihovedststaden Trondheim er det en kompetanse og et økosystem mellom forskning og næringsliv som stadig løfter frem nye og spennende teknologiske løsninger.

Men vi begynte turen vår på fredag hos noen av kjernevirksomhetene i offentlig sektor, på Midt Norge 110-sentral. Der hadde vi en svært interessant og lærerik samtale med folk fra nødetatene, fylkesmannen og Trondheim kommune om hvordan teknologi kan brukes til å hjelpe oss ved store og små hendelser. Der bruker de teknologien til gründerbedriften SmartHelp til å automatisk finne nøyaktig lokasjon på de som ringer inn og trenger hjelp. Også ved veldig store og plutselige hendelser, der mange ringer inn samtidig, gir denne løsningen ulike muligheter for å gi rett beskjed til riktig person, og unngå misforståelser og usikkerheter som kan stjele verdifull tid i en krisesituasjon.

Neste stopp var den splitter nye Artificial Intelligence Lab (AI-Lab) hos NTNU der NTNU, Telenor, Sintef og andre partnere i næringsliv og offentlig sektor forsker og utvikler nye anvendelsesområder for maskinlæring, eller kunstig intelligens. Dette er selvfølgelig et veldig forsknings-, og teoritungt område, men på den nye labben traff vi en veldig entusiastisk gjeng som var i gang med svært konkrete og lett forståelige anvendelsesområder for stordata. Men der det også kom råd og synspunkter på hvordan vi i Norge kan tilrettelegge bedre for bruk av de dataene vi har, slik at vi både kan finne bedre løsninger på viktige samfunnsutfordringer, blant annet på helse- og miljøområdet, og også legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet basert på smartere bruk av data.

Prosjektene ved AI-laben er i mange tilfeller en del av masterutdanningen til studenter ved NTNU og vi fikk blant annet presentert en drone som kan vinne feil på kraftmaster ved å bruke data fra en enorm billeddatabase til å kjenne igjen feil og lære underveis. Eller en matoppskriftsdatabase som gir råd om hvilke ingredienser man kan bytte ut med andre dersom man mangler noe, eller for eksempel er allergisk mot noe, og det fortsatt smaker godt. Og siden dette er NTNU var det selvfølgelig også noen som forsker på hvordan man designer fremtidens datamaskiner som skal prosessere alle disse dataene.

Vi besøkte også gründerbedriften Blueeye som har utviklet en undervannsdrone som kan bæres, som ikke krever lang opplæringstid og som koster omkring 30 000 kroner, noe som gjør at den kan være interessant for et ganske stort privatmarked, ikke minst som nyttig hjelpemiddel og samtidig veldig morsomt leketøy for folk med båt. Adresseavisen i Trondheim fikk frem dette på en fin måte i sin omtale av besøket. Det at norske teknologibedrifter utvikler hardware rettet inn mot privatmarkedet er ikke så veldig vanlig, men av den grunn er det også litt ekstra spennende å følge med på hvordan det går.

Neste stopp på teknoturen vår går til London. På tirsdag skal vi besøke både et ledende universitet, en offentlig forvaltning som er opptatt av å jobbe smartere, eksisterende næringsliv som satser tungt på digitalisering og noen norske gründere som har valgt London som base når de skal vokse videre.

Kjemi på 12 minutter

På teknotur med Jan Tore - dag 3

Etter et lite opphold for å gjøre andre viktige ting, blant annet feire 17. mai, er vi i gang igjen med våre teknoturer for å møte virksomheter i ulike deler av landet som gjør spennende og nyskapende ting med teknologi.

I dag dro vi til Sørlandet. Vi begynte på Sørlandet sykehus i Kristiansand der de bruker programvare som kan gjenkjenne språklige mønstre og begreper i store menger ustrukturerte data.  Noe som gjør at det kan brukes til raskt å hente frem viktige pasientopplysninger, for eksempel før en operasjon. En gjennomsnittlig pasientjournal består av 200 dokumenter, der det kan være vanskelig å finne all relevant informasjon om viktige ting, for eksempel allergier, når det virkelig haster.

I et forskningsprosjekt sammen med Universitetet i Agder og lokale teknologibedrifter har de utviklet et verktøy som gjør at de får hentet frem den viktige informasjonen de trenger i løpet av sekunder. Målet er at dette ikke bare skal brukes på sykehuset i Kristiansand, men være et verktøy som kan lykkes både nasjonalt og internasjonalt.

Neste stopp var Dyreparken i Kristiansand der vi i tillegg til å få noen ordentlig flotte bilder av nærkontakt mellom statsråd og dyreparkens lemurer, også fikk demonstrert bruk av beacons for å forbedre opplevelsesproduktet for de besøkende. Det fungerer slik at fjestene laster ned en app og samtidig gir tillatelse til at Dyreparken kan få vite akkurat hvor du er og få lov til å sende deg meldinger. Da kan man få til i hvert fall to typer merverdi. For det første kan du få meldinger og tips underveis under besøket tilpasset det du er interessert i vite. Du kan for eksempel få melding om når dyr i nærheten av der du befinner deg skal mates. Og for det andre kan man gjennom å holde oversikt over hvor folk befinner seg sette inn tiltak dersom det skulle oppstå køer og flaskehalser. I stedet for å analysere og oppsummere hva som burde vært gjort lenge etterpå, er det mulig å gjøre noe med en gang.

Deretter gikk turen til Grimstad og Frivolltun bo- og omsorgssenter for å se på prosjektet Digitalt tilsyn. Det er etter hvert mange kommuner som har klart å bevege bruken av velferdsteknologi fra å være demonstrasjonsrom og små pilotprosjekter til noe som tas i bruk i stor skala. På Sørlandet og i Grimstad er de svært ambisiøse på dette området. På nettsidene skriver de om Digitalt tilsyn at:

"Prosjekt Digitalt tilsyn går ut på at det installeres sensorer på pasientrom. Disse som registrerer bevegelser og annet i rommet, og vil kunne varsle om når personer forlater rom eller bolig nattestid, unormale bevegelser/anfall, fall og/eller fravær fra seng, fukt. Dette er til hjelp for de ansatte, og målet er å kunne gi bedre og tryggere hjelp. Arbeid med gevinstrealisering viser til betydelig gevinster innenfor områdene økt kvalitet, spart tid og reduserte kostnader ved bruk av digitalt tilsyn."

Vi avsluttet dagen i Arendal, der vi besøkte industribedriften Macgregor, som har røtter langt tilbake og i sin tid blant annet leverte teknisk utstyr til Nansens polarskuter, men som nå er midt oppe i en stor digital omstilling. Det handler både om å digitalisere de tradisjonelle produktene, ved å utstyr dem med bi sensorer og koble dem til internett, men også om å lage nye digitale tjenester og forretningsmodeller. Vi fikk blant annet demonstrert simulering av kran- og løfteoperasjoner ved bruk av VR-briller og egenutviklet programvare. Det har vært tøffe tider for denne delen av næringslivet som er særlig avhengig av aktivitetsnivået innen olje- og gass. Desitter ikke og venter på at alt skal bli som før, men har i stedet valgt å bruke nedturen til å posisjonere seg i nye markeder og til å utvikle nye digitale løsninger.

Fredag går turen videre til Trondheim der vi skal på flere spennende besøk og få se enda flere eksempler på hvordan innovative virksomheter bruker teknologi til å skape bedre brukeropplevelser og til å skape ny vekst og nye arbeidsplasser.

Økt fremtidstro

Næringslivsorganisasjonen Finans Norge utarbeider hvert kvartal et Forventningsbarometer. Der måler de hvor sterk fremtidstro nordmenn har når det gjelder både egen økonomi og landets økonomi. Det som gjør denne undersøkelsen særlig interessant nå er at befolkningen i løpet av fem kvartaler har svingt fra svært pessimistisk til klart optimistisk. Nettavisen E24 skriver:

"Det er særlig troen på landets økonomi som tydelig har bedret seg siden den forrige målingen i februar. – Vi må helt tilbake til begynnelsen av 2013 for å finne tilsvarende positiv tro på økonomien neste år, sier direktør Idar Kreutzer i Finans Norge."

Selve undersøkelsen finner man mer informasjon om her på Finans Norges nettsider. Tallene viser at befolkningen etter oljeprisfallet har vært klart mer optimistisk innstilt når det gjelder sin egen økonomi enn Norges økonomi. Ser man på tallene for bare et år siden, i 2. kvartal 2016, var det slik at differansen mellom optimister og pessimister var på pluss 15,7 prosentpoeng når folk ble spurt om egen økonomi neste år, men minus hele 37,3 prosentpoeng når folk ble spurt om Norges økonomi neste år. 

I dag er begge disse tallene positive. I 2. kvartal 2017 er differansen mellom pessimister og optimister pluss 25,6 prosentpoeng når det gjelder folks egen økonomi og pluss 12,4 prosentpoeng når det gjelder norsk økonomi. Forventningene i befolkningen som er målt i undersøkelsen til Finans Norge sammenfaller godt med de analysene av Norges økonomiske fremtidsutsikter regjeringen la frem i Revidert Nasjonalbudsjett i forrige uke, som peker klart i retning av at den økonomiske veksten vil ta seg opp og arbeidsløsheten vil gå videre ned i året som kommer. I innledningskapitlet i budsjettdokumentet skriver Finansdepartementet:

"Veksten i norsk økonomi er ventet å ta seg videre opp fremover, understøttet av bedret konkurranseevne, mindre fall i petroleumsinvesteringene og høyere kjøpekraft i husholdningene. BNP Fastlands-Norge anslås å vokse med 1,6 pst. i år, opp fra en vekst på 0,8 pst. i fjor. Det er om lag som anslått i fjor høst. Allerede neste år er fastlandsøkonomien ventet å vokse raskere enn sin historiske trend. Etter hvert som aktiviteten i økonomien tar seg opp, anslås sysselsettingen å øke og arbeidsledigheten å gå videre ned."

Så er det naturligvis slik, noe Finans Norge også understreker, at det å spå om fremtiden er en usikker bransje. Etter en økonomisk nedtur vil det alltid være usikkerhet om hvor raskt forbruk og investeringer tar seg opp igjen. Men tallene fra Finans Norge gir oss enda en grunn til å være optimister.

Kommunene i norsk økonomi

At kommunene har en stor og viktig rolle både som leverandører av viktige velferdstjenester og som beslutningsorganer i lokale saker er godt kjent. I vår norske og nordiske modell har vi lagt langt flere store oppgaver til kommunenivået enn det som er vanlig ellers i Europa.

Men hvor store er egentlig kommunene målt i andel av økonomien? Eller som andel av alle sysselsatte i Norge? Det får man svar på ved å lese kommuneproposisjonen som ble lagt frem av regjeringen på torsdag i forrige uke. Der er det rett og slett veldig mye interessant informasjon om både kommunenes oppgaver og økonomi. I tillegg, naturligvis, til informasjon om kommuneopplegget for neste år.

I underkapittel 11.2 om kommunesektorens størrelse i norsk økonomi kan vi lese at kommunenes inntekter er omkring 18 prosent av BNP, mens sysselsettingen målt i timeverk er omkring 16 prosent av samlet sysselsetting i Norge.

"Målt i forhold til BNP for Fastlands-Norge utgjorde kommunesektorens inntekter 18 prosent i 2016, mens kommunalt konsum lå på knapt 14 prosent. Målt i forhold til totalt antall utførte timeverk i norsk økonomi utgjorde den kommunale sysselsettingsandelen oppunder 16 prosent. Siden en relativt stor andel av de kommuneansatte jobber deltid, er kommunesektorens andel av den totale 
sysselsettingen større målt i personer enn i timeverk."

Mens både andelen av sysselsettingen og kommunenes konsum som andel av BNP har vært ganske stabile, har kommunesektorens inntekter som andel av BNP økt. En viktig forklaring på det er at kommunene har blitt tilført nye oppgaver, blant annet innenfor helseområdet, der det har fulgt med inntekter. Fordi kommunesektoren er en arbeidsintensiv sektor er det også slik at prisveksten for kommunal tjenesteyting er høyere enn for en del andre sektorer i samfunnet som er mer kapital- og teknologiintensive.

Det er også slik at Stortinget de siste årene har vedtatt økonomiske rammer for kommunesektoren som har muliggjort aktivitetsvekst og høyere kvalitet på tjenestene. Veksten i kommunenes frie inntekter, det vil si pengene som ikke allerede er bundet opp av befolkningsutvikling, pensjonskostnader osv., har vært høyere i denne stortingsperioden enn i rødgrønn tid:

"Ser vi over perioden fra 2013 til 2016, var den gjennomsnittlige årlige oppgavekorrigerte realveksten i frie inntekter 2,3 prosent, mens den for perioden fra 2009 til 2013 var 1,5 prosent, jf. figur 11.3. Innbyggertallet i Norge har økt i begge perioder. Den oppgavekorrigerte realveksten per innbygger var i gjennomsnitt 1,2 prosent i perioden fra 2013 til 2016 og 0,2 prosent i perioden fra 2009 til 2013. Veksten i de frie inntektene til kommuner og fylkeskommuner i perioden fra 2013 til 2016 har således vært sterkere enn i forrige stortingsperiode."

Dette har også slått ut i at driftsresultatene i kommunene generelt nå er langt bedre enn for noen år siden. Det er anbefalt at driftsoverskuddet for kommunesektoren samlet bør ligge på minst to prosent. De to siste årene har vi ligget godt over det nivået:

"Netto driftsresultat lå i 2015 og 2016 godt over de anbefalte nivåene, både i kommunene og i fylkeskommunene. I 2015 ble driftsresultatene kraftig forbedret fra de foregående årene. For sektoren som helhet utgjorde netto driftsresultat 3,2 prosent av inntektene, noe som var det høyeste netto driftsresultatet siden 2006. For kommunene (inkl. Oslo) var driftsresultatet 3,0 prosent og for fylkeskommunene 4,6 prosent. Netto driftsresultat forbedret seg ytterligere i 2016. For sektoren som helhet anslås netto driftsresultat til 4,2 prosent. For kommunene (inkl. Oslo) var driftsresultatet 4,0 prosent og for fylkeskommunene 5,0 prosent. Et stort flertall av kommunene styrket driftsresultatet fra 2015 til 2016"

Mer om kommunenes driftsresultater om investeringer, gjeld og andre ting som bidrar til kommunenes rammebetingelser kan man som sagt lese om i den nye kommuneproposisjonen fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. Jeg og resten av politisk ledelse bruker dagene etter at proposisjonen er lagt frem på å reise rundt til alle fylkene i landet og presentere både årets tall og rammene for neste års økonomiske opplegg for kommune-Norge. Med det handlingsrommet regjeringen har sørget for og foreslår neste år er det en veldig hyggelig jobb.

Det umulige e mulig

Gladnyheten i VG i dag er at Bjarne Brøndbo har meldt seg inn i Høyre. Nå er jeg egentlig ikke så overrasket. Jeg husker at han var programleder for noen år siden på Småtinget, NHOs møteplass mellom politikere og små og mellomstore bedrifter og hadde mye klokt å si både om egne erfaringer som bedriftsleder og om rammebetingelser. han etterlyste Og i intervjuer senere har han også støttet politikk som er mer borgerlig enn rødgrønn. Men det passer likevel å markere Brøndbos gledelige overgang her på bloggen med "Det umulige e mulig", en av DDEs aller første singler:

Mer gründervennlig skatt

Shifter om skattefradrag for investorer

Da revidert nasjonalbudsjett ble presentert i dag var det to viktige nyheter der som vil gjøre det lettere å være nystartet gründerbedrift med ambisjoner om å vokse nasjonalt og internasjonalt.

Det er viktig å gjøre det attraktivt å bygge nytt næringsliv og nye arbeidsplasser. Hvis en bedrift skal vokse raskt må den investere mye i dag for å legge grunnlaget for fremtidige inntekter. Investorer tar høy risiko når de satser pengene sine på at gründerbedrifter skal lykkes på sikt. Ansatte tar risiko når de velger å jobbe et sted med lav lønnsevne i strartfasen. Det er viktig at rammebetingelser og skattesystem bidrar til å redusere denne risikoen, for å få flere til å satse på å bygge nye bedrifter.

Det ene ordningen vil gjelde allerede fra 1. juli 2017 og innebærer at personlige skatteytere som investerer i gründerbedrifter vil få fradrag i alminnelig inntekt for opp til 500 000 kroner i årlige investeringer. For å målrette ordningen mot de bedriftene der en slik risikoavlastning virkelig kan få stor betydning er den avgrenset til aksjeselskaper som er maksimalt seks år gamle, har færre enn 25 årsverk og ikke har driftsinntekter over 40 millioner kroner. Investoren må beholde aksjene sine i minst tre år for å ha rett til fradraget. Et selskap kan ta imot inntil 1,5 millioner kroner i investeringer årlig gjennom denne ordningen.

Selv har jeg argumentert i mange år for at en slik risikoavslastning for såkalte "business angels", privatpersoner som har litt penger til overs og ønsker å investere dem i nye virksomheter, er en svært god ide. Det kom også med i Høyres program på landsmøtet. Vi har Skattefunn, et skatteinsentiv som stimulerer forskning i næringslivet og bidrar til å få frem nye produkter og tjenester. Nå får vi et nytt skatteinsventiv som vil stimulere private norske investeringer i nye og innovative vekstbedrifter.

Den andre viktige endringen er omtalt på side 64 i budsjettdokumentet om revidert nasjonalbudsjett. Det handler om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i små, nyetablerte bedrifter. Dagens skattesystem gjør at man må betale skatt av gevinster som ligger inn i fremtiden, er svært usikre og kanskje ikke blir noe av. Proposisjonen beskriver problemstillingen slik:

"Gjeldende regler kan skape særlige utfordringer for små, nyetablerte selskap fordi aksjer i slike selskap gjerne kan være spesielt vanskelig å omsette på innløsningstidspunktet. Videre vil lønnsnivået i slike selskap ofte være lavere enn for større, mer etablerte selskap. Det kan dermed bli krevende for den ansatte å finne likvide midler til å dekke skatteregningen for opsjonsfordelen. I tillegg vil den fremtidige verdien av aksjer i slike selskaper ofte være svært usikker på ervervstidspunktet, og i mange tilfeller kan aksjen ha falt i verdi når den senere skal realiseres. Et eventuelt fradrag i alminnelig inntekt for tap ved realisasjon av aksjene vil ikke kompensere fullt ut for lønnsbeskatningen betalt ved innløsningstidspunktet. Alle opsjoner og aksjer vil ha et innslag av usikkerhet med hensyn til fremtidig avkastning, men denne usikkerheten vil ofte være større for små, nyetablerte selskap enn for større og mer etablerte selskap. Regjeringen vil på denne bakgrunnen i Statsbudsjettet for 2018 foreslå endringer i reglene for beskatning av ansatteopsjoner i små, nyetablerte selskap. Det legges opp til å endre beskatningstidspunktet for opsjoner i slike selskap til tidspunktet for realisasjon av aksjen."

Det handler med andre ord ikke om at noen skal slippe å betale skatt på det de tjener nå de forhåpentligvis blir rike en gang, men at tidspunktet for beskatning skal være når det faktisk er en gevinst, og ikke lenge før. Finansdepartementet skal jobbe videre med å finne en god modell som sikrer dette. Proposisjonen beskriver noen problemstillinger de er opptatt av å finne gode svar på, blant annet hvordan en slik ordning skal utformes slik at den leder til mer entreprenørskap og flere bedrifter, men ikke gir utilsiktede og uheldige skattetilpasninger.

I gårsdagens Dagens Næringliv ga representanter for fire partier som til sammen er i flertall i Stortinget uttrykk for at de støtter disse forbedringene som vil gjøre det lettere å være gründer. Da er det vel grunn til å håpe og tro at begge disse viktige forbedringene blir vedtatt.

Digitale forenklinger i aksjeloven

Regjeringen fortsetter å forenkle hverdagen for innbyggere og næringsliv. For omkring tre uker siden ble det lagt frem nye forenklinger for næringslivet som skal behandles i Stortinget. Det handler om endringer i aksjeloven, som forhåpentligvis blir vedtatt før sommeren.

Lovproposisjonen med de nye forenklingene heter Prop. 112 L og kan leses her på regjeringens nettsider. Flere av foreslagene handler om å gjøre lovverket teknologinøytralt slik at det på områder der det frem til nå har vært krav om skriftlige signaturer, fysiske møter eller kommunikasjon med papirbrev, blir slik at næringslivet i stedet kan velge å bruke digitale løsninger.

Nå er Norge i utgangspunktet et av de landene som har kommet lengst i verden i å tilrettelegge for bruke av digitale løsninger i kommunikasjonen mellom næringsliv og myndigheter. Vi har en AltInn-løsning som kom for snart 15 år siden og som brukes til stadig flere tjenester. På Verdensbankens Doing Buisness Index er Norge nå på 6. plass av 190 land og territorier fordi det er gjort mange viktige forenklinger som bidrar til at næringslivet bruker mindre tid på å vente på at myndighetene skal behandle søknader.

Men det er mulig å gjøre mer. Og i endringene i aksjelovgivningen legges det opp til en rekke forenklinger som gjør det mulig å bruke digitale verktøy i stedet for papir og fysisk fremmøte. I lovproposisjonen skriver regjeringen:

"Den teknologiske utviklingen gir muligheter til besparelser og forenklinger for næringslivet. I kapittel 4 foreslås det endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven som åpner for økt bruk av digitale løsninger. (...) Departementet foreslår en ny § 1-6 i aksjeloven og allmennaksjeloven, hvor elektronisk og fysisk utarbeidelse og oppbevaring sidestilles. I punkt 4.2 foreslås det å åpne for elektronisk signatur i aksjeloven og allmennaksjeloven, slik at dette sidestilles med signering på papir. (...) I punkt 4.3 foreslår departementet en ny teknologinøytral bestemmelse om kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne i aksjeloven § 1-7. For selskapets kommunikasjon med aksjeeierne foreslås det at styret skal bestemme kommunikasjonsmåten. Kommunikasjonen skal skje på en betryggende og hensiktsmessig måte. Aksjeeiernes meldinger mv. til selskapet kan alltid sendes som ordinær post til selskapets registrerte adresse. Dersom selskapet stiller andre elektroniske former tilgjengelig for aksjeeierne, kan disse også brukes."

I kapittel 5 i loven foreslås det flere endringer som forenkler på det organisatoriske området. Blant annet blir det lettere å avholde møter uten å kreve fysisk fremmøte. De aller fleste aksjeselskaper i Norge er svært små og har få aksjonærer. I 2015 hadde 161 233 av 265 080 aksjeselskaper kun én aksjeeier, og 248 836 av 265 080 aksjeselskaper hadde fire eller færre aksjeeiere. Da er det lurt å ha regler som gjør at enkle ting kan gjøres på en enkel måte, og som ikke forutsetter at alle selskaper er store og har mange aksjonærer. I proposisjonen står det:

I kapittel 5 foreslås enkelte endringer knyttet til aksjeselskapers organisasjon. Departementet foreslår i punkt 5.1.3.5 at aksjeeierne skal gis rett til å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Forslaget innebærer en endring av dagens aksjelov § 5-11 b, som gir styret mulighet til å tillate slik deltakelse. Styret skal etter forslaget likevel ha mulighet til å nekte aksjeeierne å delta elektronisk, dersom det foreligger saklig grunn. I punkt 5.1.1.4 foreslår departementet en endring av aksjeloven § 5-7 om forenklet generalforsamling. Endringen innebærer blant annet at kravet om at samtlige aksjeeiere må samtykke til å holde forenklet generalforsamling formuleres som et vilkår om at ingen aksjeeiere motsetter seg dette. (...) For å synliggjøre at elektronisk generalforsamling er et alternativ til fysisk møte, foreslås det å endre aksjeloven § 5-7 slik at adgangen fremgår klart av lovteksten. 

I tillegg foreslås det flere andre endringer i aksjeloven som dels bidrar til forenklinger og effektivisering og dels gir økt fleksibilitet slik at selskaper kan i større grad kan innrette slik de har behov for. Det blir mer fleksibilitet i bestemmelsen om tjenestetid for styremedlemmer, en utvidelse av mulighetene for fravalg av revisjon og en opphevelse av flere av kravene til ulike eksterne særattestasjoner som finnes i dagens lovverk og som virker unødvendig byråkratiserende.

Hvilken betydning har så dette for næringlivet? Hva innebærer det av besparelser til sammen? Kapittel 9 i proposisjonen om økonomiske og administrative konsekvenser har en del interessante regneeksempler og beregninger som viser at det er mye penger å spare på enklere regelverk. Proposisjonen oppsummerer disse beregningene slik:

"Departementet anslår at de foreslåtte endringene vil innebære en beregnet årlig besparelse på mellom 1,35 og 2,25 milliarder kroner for næringslivet. Besparelsene vil ventelig vare ved og øke med antall selskaper. Dagens teknologi gjør det mulig å realisere forenklingene. Ny teknologi og nye løsninger vil trolig gjøre det mulig å realisere flere forenklinger og forbedringer."

Rekordmange lærere tar videreutdanning

Budstikka om videreutdanningsrekord

Rekordmange lærere ønsker å ta videreutdanning for å få faglig påfyll og bli bedre lærere. Og for noen dager siden kom beskjeden fra Kunnskapsdepartementet om at rekordmange lærere, i alt 6000, nå får tilbud om videreutdanning. Det er det høyeste antallet noen gang og innebærer en tredobling av antall studieplasser til videreutdanning siden 2013.

Nyhetssaken til venstre er hentet fra Budstikka som skriver om at det på Evje skole i Bærum, min gamle barneskole, er slik at syv av skolens 50 lærere ønsker videreutdanning, og alle har valgt matematikk. Budstikka skriver:

"Ingen annen kommune i hele landet er i nærheten av å ha så mange lærelystne lærere. Studieiveren kommer etter skjerping av formelle kompetansekrav. Fra 2025 må alle lærere som skal undervise i blant annet matematikk, norsk og engelsk på barneskolen ha minimum 30 studiepoeng i disse fagene. Lærere på ungdomsskolen må ha minst 60 studiepoeng i de samme fagene. – Dette er bra for elevene, og gir energi til hele skolen, sier Siv Herikstad, skolesjef i Bærum."

I Kunnskapsdepartementets pressemelding kan vi lese at det totalt i Norge i 2017 er slik at 1 809 søkere har fått innvilget videreutdanning i matematikk, det er 1 382 søknader som er innvilget engelsk, 1 191 søknader i norsk, 44 søknader i norsk tegnspråk, 4 søknader er i samisk, 305 søknader i praktiske og estetiske fag og 1 265 har fått innvilget søknaden sin i andre fag. Det er totalt 400 flere lærere enn i fjor. Og kunnskapsministeren er naturligvis en glad mann som er svært fornøyd med at denne storsatningen fra regjeringen og flertallet i Stortinget virker så godt:

"- Dette er svært gledelig. Tilbudet er veldig populært, og nesten 7 av 10 lærere som har deltatt på videreutdanning, sier at de har blitt bedre lærere og at elevene deres lærere mer, sier kunnskapsministeren."

På teknotur med Jan Tore - dag 2

Etter en første dag på teknotur med Jan Tore, på kryss og tvers i Buskerud torsdag, som jeg blogget om her. gikk dag to på teknoturen gå til Østfold fredag. Men vi valgte å dele oss på begynnelsen av dagen. Statsråden startet dagen i energiklyngen og hos eSmart systems i Halden. Her er en facebookvideo fra starten på dagen.

Jeg begynte dagen med noen som står bak et annet veldig spennende og viktig digitaliseringstiltak i Norge, Seniornetts landsmøte i Oslo. Seniornett har lokalgrupper over hele landet som holder kurs og driver informasjonsvirksomhet for å få flere eldre til å ta i bruk mulighetene på internett. Og det har de nå gjort i hele 20 år. Bildet til venstre er forsiden på siste medlemsblad som illustrerer hvordan teknologien har endret seg på disse årene, Formålet er fortsatt å øke den digitale kompetansen, men verktøyene har endret seg en del. I dag handler mye om å lære å bruke smarttelefoner og nettbrett.

Men et av mine poeng da jeg gratulerte med 20-årsmarkeringen var at det ikke er slik at arbeidet med å heve kompetansen og selvtilliten på å bruke digitale verktøy tar slutt selv om vi ser at stadig flere eldre kommer seg på nett og mange av de som nå blir pensjonister har erfaring med bruk av datamaskiner og internett, Når tenknologiutviklingen går raskt vil det stadig komme nye verktøy. Og fordi manges bruk av digitale verktøy særlig er knyttet til deltagelse i arbeidslivet er det en risiko for at man mister litt av kontakten med det digitale når man blir pensjonist. Derfor er jobben Seniornett og andre frivillige gjør for å øke den digitale deltagelsen i samfunnet veldig viktig.

Neste stopp på programmet var Borregaard i Sarpsborg. Det er en stor bedrift som driver med veldig mye spennende, ikke minst når det gjelder forskning og utvikling av nye produkter. Siden vår teknotur handler om digitalisering og automatisering var det veldig interessant å besøke det felles kontrollrommet for Borregaards ulike fabrikker, et tiltak som har gitt imponerende kostnadsreduksjoner og effektiviseringsgevinster.

Men i en bransje som dette, som  med knallhard konkurranse om å være mest mulig effektiv, er det ikke nok å kutte kostnader. Man må forske frem og utvikle nye produkter. I Borrgegaard handler det om å bruke tømmer som råstoff for nye produkter som man kan få kundene til å velge i stedet for oljebaserte alternativer. Her kan også digitale verktøy spille en rolle. Vi fikk demonstrert Exiliva, et tilsetningstoff som lages av cellulose og som har egenskaper som gjør at det kan brukes i en rekke ulike produkttyper, blant annet innenfor kosmetikk, maling, landbruk og bygningsmaterialer. Og i markedsføringen av Exilva til utvilingsavdelingene hos potensielle kunder bruker de en egen fagblogg, Exilva - the leading blog on nanocellulose, til nyheter og faglige oppdateringer.

Det er veldig interessant å møte folk som er så entusiastiske og som har så stor tro på bedriftens og Norges muligheter i en tid med rask teknologisk endring. Og vi har ikke tenkt å gi oss med dette. Vi er i gang med å planlegge besøk til andre deler av landet som vi tar sikte på å gjennomføre i andre halvdel av mai.

Bortgjemte musikalske perler (66)

Talking Heads største kommersielle suksess kom i perioden mellom1983 til 1985. Jeg mener de var minst like spennende musikalsk i årene før de ble spilt kontinuerlig på MTV. Allerede det første albumet "77" som kom ut i 1977,  var et spennende album som passet inn i tidens alternative New York-miljø. Deretter kom tre album på tre år i samarbeid med Brian Eno. Men her er "Psycho Killer", Talking Heads  aller første singel fremført på BBC i 11978:

På teknotur med Jan Tore - dag 1

Vårt ønske om å få inn gode tips om bedrifter som gjør spennende, og gjerne litt uventede, ting med teknologi, og som gjerne tar imot besøk, fikk en helt overveldende respons. Som jeg skrev på bloggen tidlig i april ønsket vi forslag fra alle typer bransjer, slik at vi kan lære mer om hva innovative bedrifter i Norge er i gang med, hvilke muligheter for smart teknologibruk som ligger der, og hva myndighetene kan gjøre for å fremme en slik omstilling.

 I dag var første dag av flere dager på teknotur med Jan Tore. Vi rekker ikke å besøke alle bedriftene som har ønsket besøk, men ganske mange, og noen kan vi besøke på reiser senere.

I dag begynte vi i Asker og besøkte gründerbedriften Jodacare som har utviklet en kommunikasjonsløsning for kontakt mellom helsepersonell og pårørende til personer med demens eller utviklingshemninger. Som for eksempel kan fortelle om en person med demens har spist middag hvis den det gjelder ikke er helt sikker selv. Eller reduserer antall bomturer i hjemmetjenesten fordi folk ikke er hjemme. Nå er bedriften i ferd med å få både kommuner og enkeltpersoner som kunder.

Deretter gikk turen til Buskerud der vi besøkte mange bedrifter i ulike bransjer. Først i Sylling der vi ble kjent med jordbærroboten "Thorvald" som kjører mellom planterekkene og hindrer soppangrep på jordbærene ved å belyse planetene med UV-lys. Dagsrevyen viste et fint innslag om hva dette handler om i kveld. Man behøver ikke alltid dra til Silicon Valley for å finne fremtidens teknologiske løsninger. Og på gården til familien Myhrene er de i gang med mye spennende forskningsbasert innovasjon sammen med universiteter og forskningsmiljøer både i Norge og utlandet.

Vi har lagt ut noen videoer og bilder  fra flere av dagens besøk på Facebooksiden til KMD. Blant annet fra Kongsberggruppen som gjør mye spennende på det digitale området, ikke minst innenfor Kongsberg Digital, der vi fikk prøve en maritim simulator der du kan drive opplæring og trening i maritime operasjon i et helt realistisk miljø. Og vi fikk se hvordan de som alternativ til å sende eksperter jorden rundt kan drive monitoring, vedlikehold og oppgradering av systemer på fartøyer over hele verden over nettet.

Vi var også på et par veldig spennende besøk på Ringerike for å se på moderne produksjonsteknologi i form av roboter og 3D-printere i industrien. Familiebedriften Tronrud Engineering på Eggemoen driver ikke bare avansert og automatisert industriproduksjon, men de lager og eksporterer selve maskinene som  brukes til automatisert industriproduksjon, blant annet noen svært avanserte 3D-printere. Til noen av verdens mest krevende kunder. Og rett i nabolaget ligger Norsk Titanium som bruker 3D-printere til å produsere komponenter i titan til flyindustrien, noen av verdens aller mest krevende kunder når det gjelder krav til produktkvalitet og dokumentert sikkerhet.

Det er rett og slett veldig inspirerende å møte disse bedriftene, møte entusiastiske medarbeidere og ledere, og se hvordan de klarer å overvinne den norske ulempen med et høyt kostnadsnivå når de bruker automatisering og digitale verktøy til å produsere på helt nye måter. De har det felles at det ikke ville vært noe alternativ å produsere på den gamle måten. Det er digitalisering og robotisering som gjør det mulig å flagge virksomhet hjem til Norge. Og fredag går turen videre. Blant annet til Halden, Sarpsborg og Moss der jeg er sikker på at vi får flere spennende overraskelser når det gjelder hva teknologi kan bidra til.

Arbeidslivets organisasjoner vokser

Det er mye som er i endring i norsk næringsliv og arbeidsliv, men noe av det som ikke ser ut til å bli umoderne er være medlem i fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner. Den organiserte delen av arbeidslivet har vokst siden årtusenskiftet. Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte nylig tall for medlemmer i arbeidstakerorganisasjoner der de beskriver utviklingen slik:

"Dei siste åra har talet på medlemmar i arbeidstakarorganisasjonar auka jamt og trutt, frå om lag 1,5 millionar i 2003, til over 1,8 millionar i 2016. Det kjem fram av nye tal for medlemer i arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar. Statistikken er basert på frivillig rapportering og inkluderer også medlemer som ikkje er yrkesaktive. - Det ser ut til at arbeidstakarorganisasjonane i Noreg har haldt nokon lunde stand dei siste åra, seier seniorrådgjevar i SSB Harald Lunde."

I selve tallene kan vi lese at LO har økt fra omkring 839 000 medlemmer i 2003 til 917 000 medlemmer i 2016. YS har økt fra 202 000 til 216 000. UNIO har økt fra 232 000 til 349 000. Akademikerne har økt fra 133 000 til 199 000. Og medlemskapet i andre frittstående foreninger har økt fra 103 000 i 2003 til 133 000 i dag. 

Men også den organiserte arbeidsgiversiden vokser. Arbeidsgiverorganisasjonene får flere medlemsbedrifter både med og uten tariffavtaler. Ser vi på antall ansatte i medlemsbedriftene i de store arbeidsgiversammenslutningene har NHO økt fra 503 000 ansatte i 2003 til 690 000 i 2016. KS har økt fra 275 000 til 471 000. Virke har økt fra 115 000 til 227 000. Spekter har økt fra 165 000 til 215 000. I tillegg er det en rekke mindre arbeidsgiverorganisasjoner i Norge. De største blant disse er Finans Norge med 36 000  ansatte hos medlemsbedriftene, Norges Rederiforbund med 38 000, Private barnehagers landsforbund med 29 000, Samvirkeforetakene med 26 000 og Maskinentreprenørenes forbund med 27 000. 

Så selv om omstillingtakten i arbeidslivet er høy, andelen ansatte med høyere utdanning øker og tjenestesektoren vokser mest, og mange har trodd at dette er forhold som ville redusere den organiserte delen av arbeidslivet, viser tallene at det ikke er tilfelle.

Statsregnskapet for 2016

Fredag i forrige uke la regjeringen fram Statsregnskapet for 2016, et dokument på 280 sider, i all hovedsak tall, som viser statens inntekter, utgifter, eierandeler, gjeld, garantiansvar og alt mulig annet som har med statens økonomi å gjøre. Det er her man får oversikt over hvor mye penger som er brukt, hvordan utviklingen er sammenlignet med tidligere år og hvor godt tallene stemmer med det som ble lovet i budsjettet. Derfor er det grunn til å interessere seg for det som står i Statsregnskapet.

Hvordan står det så til med statens inntekter og utgifter, det helt store bildet? I den offentlige debatten får man av og til inntrykk av at det nå brukes mye mer penger over statsbudsjettet enn vi har, og at vi er i ferd med å tappe av petroleumsfondet. Det er grunn til være opptatt av å holde pengebruken nede, men det stemmer ikke at vi bruker mer enn vi har. Det kan være greit å illustrere dette med to tall fra statregnskapet som viser to viktige ting: statsregnskapet totalt går med overskudd og statens pensjonsfond øker fortsatt i verdi

Når det gjelder statens overskudd eller underskudd er det viktig å huske at vi pleier å regne dette først uten og så med oljeinntekter. Fordi Norge er så oljeavhengig har det vært vanlig med et stort underskudd når oljeinntekter ikke er med, men dette har blitt til et stort overskudd på grunn av oljen. Og slik er det forsatt, selv med betydelig lavere oljeinntekter. I følge statsregnskapet er statens Norges situasjon uten oljeinntekter slik:

"Med utgangspunkt i statsrekneskapen for 2016 er bruken av petroleumsinntekter i 2016 no rekna til 196,6 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskotet. (...) Det strukturelle, oljekorrigerte underskotet svarar til 7,2 prosent av no anslått trend-BNP for Fastlands-Noreg i 2016 og til 2,6 prosent av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2016."

Norge har både oljeinntekter og stor avkastning fra petroleumsfondet. Tabell 1.3, øverst på side 9 i dokumentet viser en god oppsummering av i hvor stor grad disse "oljepengene" fases inn i økonomien vår. Når statens underskudd uten oljeinntekter (det oljekorrigerte underskuddet) er på 212 milliarder kroner er slik at pengene tas ut av statens pensjonsfond for å skape balanse. Tilsynelatende krymper fondet for å gi et budsjett i balanse. Men som tabellen viser er det jo ikke slik, fordi vi må ta med to andre viktige ting i regnestykket vårt før vi kan sette to streker under svaret:

For det første har staten en netto kontantstrøm på 124 milliarder kroner fra oljevirksomheten. (Inntekter på 153 milliarder minus utgifter på 28 milliarder) som tilføres petroleumsfondet igjen. Det er et betydelig bidrag til offentlig sektors økonomi selv det er mye lavere enn da oljeprisen var høyere for noen år siden. Statsregnskapet beskriver hva disse inntektene består av og mye lavere de ble enn man trodde da budsjettet ble vedtatt  i Stortinget høsten 2015::

"Dei samla innbetalte skattane og avgiftene frå petroleumsverksemda og CO2-avgifta vart 47,6 mrd. kroner i 2016. Inntektene frå SDØE vart 94,3 mrd. kroner, medan utbyte frå Statoil ASA i 2016 vart 10,7 mrd. kroner. Samla inntekter frå petroleumsverksemda vart dermed 152,6 mrd. kroner i 2016, og netto kontantstraum frå petroleumsverksemda vart 124,8 mrd. kroner. Det er 79,3 mrd. kroner mindre enn i saldert budsjett."

Og for det andre er det jo heller ikke slik at pengene i petroleumsfondet ligger der uvirksomme. Det er nå verdier tilsvarende 7 509,9 milliarder kroner der som er investert i verdipapirer, eiendom og annet som gir avkastning. Og summen av renteinntekter, utbytte og kjøp og salg av verdipapirer gjør at dette også gir store inntekter for staten. Og det er ikke slik at petroleumsfondet er på vei nedover. Det øker i verdi selv om det brukes penger derfra i statsbudsjettet.

Statens pensjonsfond utland var ved utgangen av 2016  på  7 509,9 milliarder kroner, 49,1 milliarder kroner mer enn et år tidligere. Og summen av statens pensjonsfond innland og utland oppsummeres slik i nyhetssaken fra Finansdepartementet da Statsregnskapet ble lagt frem:

"Kapitalen til Statens pensjonsfond auka med 62,9 milliardar kroner i 2016. Det meste av auken er knytt til SPU. Ved utgangen av 2016 er bokført verdi av SPU i kapitalrekneskapen 7 509,9 milliardar kroner, medan verdien av Statens pensjonsfond Noreg (SPN) er 212,3 milliardar kroner."

Og hvordan blir så summen til slutt når vi regner sammen statens utgifter, skatteinntekter, oljeinntekter og petroleumsfond? I følge Statsregnskapet 2016 er var det slik at staten til tross for et vanskelig år med lavere oljeinntekter og høyere arbeidsledighet, gikk med overskudd.

"Til saman vert statsrekneskapen og Statens pensjonsfond gjorde opp med eit overskot på 113,0 mrd. kroner i 2016."

Hvor stor oppmerksomhet er det så grunn til å tro at denne redegjørelsen for resultatene fra 2016 vil få når den behandles? Man skulle jo tro at med all den tiden som brukes hele høsten til å behandle statsbudsjettet, så ville resultatene få minst like stor oppmerksomhet som budsjettene. Men slik er det nok ikke. Da Statsregnskapet for 2015, som kom for et år siden, ble behandlet i Stortinget fredag 3. juni 2016 ble det ikke fremmet noen forslag. Det var heller ingen som tok ordet i debatten.