Det er for eksempel slik at norske regioner ikke er tjent med at vi har en debatt om bypoltikk og en helt annen debatt om distriktspolitikk, der vi kommer i skade for å tro at by mot land er et slags nullsumspill der den ene taper hvis den andre vinner. I Norge er noen av våre viktigste næringer basert på bruk av naturressurser i distriktene. Samtidig er det slik at disse næringene trenger tjenestenæringene, forskningsmiljøene og mangfoldet i byene for å lykkes. Fremtidens velferd er avhengige av at vi vi har både bærekraftige byer og sterke distrikter. og at det samarbeides.
En annen myte er at god bypolitikk bare handler om vekst i noen få storbyer. Noe av det som har vært viktig i Norge og som gjør at vi har bosetting og næringsliv i hele landet, er at vi har mange mellomstore byer i hele landet som vokser og fungerer som viktige motorer i sin egen region. De er ikke en trussel mot regionen rundt, men et viktig konkurransefortrinn. Kapittel 2 i meldingen om drivkrefter og utfordringer beskriver hvordan regionene utvikler seg og hvordan forhold som næringsstruktur, innvandring og en stadig eldre befolkning påvirker oss og vil påvirke oss fremover.
Det er mulig å ha ambisiøse mål for en regionalpolitikk, men det er ikke mulig i et fritt land å vedta hvor folk skal bo. Folk velger selv hvor de vil bo, og det har ofte sammenheng med muligheter for utdanning og arbeid. Når næringsstukturen endres, og flere arbeider i tjenesteytende næringer, vil påvirke bosettingsmønsteret. En aktiv regionalpolitikk handler særlig om å legge godt til rette for at næringslivet kan vokse og utvikle seg i hele landet. Derfor handler kapittel 3 i meldingen om hvordan vi legger til rette for vekstkraftige regioner gjennom næringspolitikk og innovasjonsvirkemidler, digitalisering, lokalisering av statlige arbeidsplasser og hvilken rolle universitetene og høyskolene spiller for vekst og utvikling.
Flere av de særlige utfordringene næringslivet i distriktene møter er behandlet i kapittel 6 om "Vekstkraft og likeverdige levekår i distrikta". Her er det beskrevet ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og om utfordringer med tilgangen til kapital. Og så er det egne omtaler av reiselivsnæring, landbruksbasert næringsliv og verdiskaping basert på kulturminner. Og en egen gjennomgang av forenklinger av utmarksforvaltningen og andre tiltak som bidrar til næringsvekst i fjell og utmark.
Noe av det nyskapende i denne meldingen er at også arealbruk, transportsystemer og bymiljøpolitikk blir sett i sammenheng med regionalpolitikken fordi dette er helt sentrale rammebetingelser både for å skape gode bomiljøer og for å gjøre det attraktivt å lokalisere næringsliv. God arealplanlegging og effektive og gode planprosesser, både i byene og i distriktene, er viktige offentlige verktøy for å øke attraktiviteten vår som land og som norske regioner og byer. Derfor har denne stortingsmeldingen et eget kapittel 7 om "Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling". Det er første gang på mange år dette temaet drøftes i en stortingsmelding. Og det er helt rett å gjøre det nettopp her, i en melding som handler om hvordan de viktigste verktøyene i verktøykassen for utvikling og vekst i alle deler av landet skal utvikles videre.
Et siste poeng er at dette arbeidet ikke har foregått bak lukkede dører i et departement. Det har vært en åpen og inkluderende prosess med lyttemøter og debatter i hele landet. Det har vært en egen nettside, byerogdistrikter,no som har fulgt prosessen og samlet innspill som har kommet. Derfor er dette blitt en stortingsmelding der mange har bidratt til det gode resultatet og som gir et godt grunnlag for det arbeidet som skal skje videre.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar