Kommunene i norsk økonomi

At kommunene har en stor og viktig rolle både som leverandører av viktige velferdstjenester og som beslutningsorganer i lokale saker er godt kjent. I vår norske og nordiske modell har vi lagt langt flere store oppgaver til kommunenivået enn det som er vanlig ellers i Europa.

Men hvor store er egentlig kommunene målt i andel av økonomien? Eller som andel av alle sysselsatte i Norge? Det får man svar på ved å lese kommuneproposisjonen som ble lagt frem av regjeringen på torsdag i forrige uke. Der er det rett og slett veldig mye interessant informasjon om både kommunenes oppgaver og økonomi. I tillegg, naturligvis, til informasjon om kommuneopplegget for neste år.

I underkapittel 11.2 om kommunesektorens størrelse i norsk økonomi kan vi lese at kommunenes inntekter er omkring 18 prosent av BNP, mens sysselsettingen målt i timeverk er omkring 16 prosent av samlet sysselsetting i Norge.

"Målt i forhold til BNP for Fastlands-Norge utgjorde kommunesektorens inntekter 18 prosent i 2016, mens kommunalt konsum lå på knapt 14 prosent. Målt i forhold til totalt antall utførte timeverk i norsk økonomi utgjorde den kommunale sysselsettingsandelen oppunder 16 prosent. Siden en relativt stor andel av de kommuneansatte jobber deltid, er kommunesektorens andel av den totale 
sysselsettingen større målt i personer enn i timeverk."

Mens både andelen av sysselsettingen og kommunenes konsum som andel av BNP har vært ganske stabile, har kommunesektorens inntekter som andel av BNP økt. En viktig forklaring på det er at kommunene har blitt tilført nye oppgaver, blant annet innenfor helseområdet, der det har fulgt med inntekter. Fordi kommunesektoren er en arbeidsintensiv sektor er det også slik at prisveksten for kommunal tjenesteyting er høyere enn for en del andre sektorer i samfunnet som er mer kapital- og teknologiintensive.

Det er også slik at Stortinget de siste årene har vedtatt økonomiske rammer for kommunesektoren som har muliggjort aktivitetsvekst og høyere kvalitet på tjenestene. Veksten i kommunenes frie inntekter, det vil si pengene som ikke allerede er bundet opp av befolkningsutvikling, pensjonskostnader osv., har vært høyere i denne stortingsperioden enn i rødgrønn tid:

"Ser vi over perioden fra 2013 til 2016, var den gjennomsnittlige årlige oppgavekorrigerte realveksten i frie inntekter 2,3 prosent, mens den for perioden fra 2009 til 2013 var 1,5 prosent, jf. figur 11.3. Innbyggertallet i Norge har økt i begge perioder. Den oppgavekorrigerte realveksten per innbygger var i gjennomsnitt 1,2 prosent i perioden fra 2013 til 2016 og 0,2 prosent i perioden fra 2009 til 2013. Veksten i de frie inntektene til kommuner og fylkeskommuner i perioden fra 2013 til 2016 har således vært sterkere enn i forrige stortingsperiode."

Dette har også slått ut i at driftsresultatene i kommunene generelt nå er langt bedre enn for noen år siden. Det er anbefalt at driftsoverskuddet for kommunesektoren samlet bør ligge på minst to prosent. De to siste årene har vi ligget godt over det nivået:

"Netto driftsresultat lå i 2015 og 2016 godt over de anbefalte nivåene, både i kommunene og i fylkeskommunene. I 2015 ble driftsresultatene kraftig forbedret fra de foregående årene. For sektoren som helhet utgjorde netto driftsresultat 3,2 prosent av inntektene, noe som var det høyeste netto driftsresultatet siden 2006. For kommunene (inkl. Oslo) var driftsresultatet 3,0 prosent og for fylkeskommunene 4,6 prosent. Netto driftsresultat forbedret seg ytterligere i 2016. For sektoren som helhet anslås netto driftsresultat til 4,2 prosent. For kommunene (inkl. Oslo) var driftsresultatet 4,0 prosent og for fylkeskommunene 5,0 prosent. Et stort flertall av kommunene styrket driftsresultatet fra 2015 til 2016"

Mer om kommunenes driftsresultater om investeringer, gjeld og andre ting som bidrar til kommunenes rammebetingelser kan man som sagt lese om i den nye kommuneproposisjonen fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. Jeg og resten av politisk ledelse bruker dagene etter at proposisjonen er lagt frem på å reise rundt til alle fylkene i landet og presentere både årets tall og rammene for neste års økonomiske opplegg for kommune-Norge. Med det handlingsrommet regjeringen har sørget for og foreslår neste år er det en veldig hyggelig jobb.