En revitalisert offentlig sektor - med KI

Fra teknologer og teknologiselskaper får vi jevnlig høre om det enorme potensialet som ligger i bruk av kunstig intelligens (KI). Det skal forandre alt mulig i samfunnet, og også gi oss bedre offentlig tjenester og raskere beslutninger. Men akkurat hva er det som skal bli bedre? Hvordan ser de ut disse nye tjenestene vi innbyggere skal få tilgang til? Og hva er det de ansatte i offentlig sektor skal få av nye verktøy de ikke har i dag, og som vil gjøre dem mer effektive?

Et problem med påstander om at ny teknologi generelt, og kunstig intelligens spesielt, skal forandre alt og gi enorme produktivitetsgevinster, er at det fort kan bli veldig abstrakt. For at vi skal kunne tro på dette, og til og med bli inspirerte og entusiastiske, holder det ikke å fortelle om hvordan vi skal putte noen bra spørsmål inn i Chat GPT-4 eller i Microsofts Copilot. 

Vi trenger en mye mer konkret beskrivelse av hvilke store og små problemer det vil bli mulig å løse på en bedre måte enn i dag. Og målet kan jo ikke være at 80 eller 90 prosent av offentlige etater eller dere ansatte skal bruke en bestemt programvare? Poenget må være å løse konkrete problemer og ha hjelpemidler og tjenester som gjør dette mulig ved hjelp av kunstig intelligens. Målet er ikke kunstig intelligens, men bedre offentlige tjenester.

Tony Blair Institute

Det er en slik vei til bedre offentlige tjenester Tony Blair Institute for Global Change i Storbritannia har tatt på seg å beskrive i rapporten "Governing in the Age of AI: A New Model to Transform the State". Og, ja, det er den samme Tony Blair som var statsminister i UK og i sin tid ble beskyldt for å være nyliberalist av venstresiden. Og, ja det kan høres litt pompøst ut å skulle transformere staten. Men Tony Blair verken er eller var nyliberalist, og heller ikke revolusjonær, men mest opptatt av å tenke nytt om økonomisk bærekraftige velferdsmodeller. Og om hvordan vi utvikler bedre modeller for samarbeid mellom offentlig og privat sektor, ikke minst når det gjelder å løse de virkelige store utfordringene i vår tid. (Og så er det ikke Blair som har skrevet rapporten, han har bidratt til et forord, men det er en gruppe eksperter som har analysert og skrevet rapporten.)

Jeg synes denne rapporten er god nettopp fordi den handler om hvordan og hvorfor KI kan bidra med store kvalitets- og effektiviseringsgevinster i offentlig sektor, og hvordan og i hvilken rekkefølge det kan være lurt å gå frem når KI skal tas i bruk for å lage nye innbyggertjenester og nye verktøy for offentlig ansatte. Ja, til og med de som tar politiske beslutninger om fremtiden har noe å se frem til når det gjelder analyse- og beslutningsstøtte, i følge denne rapporten.

Jeg vil særlig trekke frem tre ting i denne rapporten som jeg tenker at det er verdifullt å ha med seg for offentlige virksomheter som lurer på hvordan de skal håndtere alle oppgavene de skal løse, med knappere økonomiske rammer og med økte forventninger fra innbyggerne, og som kanskje lurer på om digitalisering og kunstig intelligens kan være en del av svaret.

Forskjeller på offentlig og privat sektors satsing på KI

For det første er det noen gode refleksjoner i rapporten rundt de enorme investeringene private bedrifter nå gjør i sitt egen KI-økosystem, i form av datakraft, infrastruktur, forskning, innovasjonsprosjekter, tjenester og software. Og forventningene om at det skal gi gevinster er også svært høye. I offentlig sektor finnes ikke denne type investeringsbudsjetter og det er en betydelig lavere takt både når det gjelder radikal innovasjon og investeringer i teknologi. Samtidig er det sannsynligvis i tilknytning til offentlig forvaltning og -tjenesteproduksjon noen av de største gevinstene ligger, både når det gjelder å bruke data smartere for å få bedre beslutninger og potensialet for frigjøre mer tid og ressurser. Rapporten slår fast at:

"In the public sector, profound changes are now possible. Harnessing AI tools could repair the relationship between government and citizens, put public services on a new footing and unlock greater prosperity. This prospect should be exciting in its own right, but in reality it is the only path forward. The public sector is on its knees, with large backlogs and lengthy waits for services, a demoralised, unproductive workforce and a lack of long term thinking as policymakers go from crisis to crisis. Adopting AI in the public sector is a question of strategic prioritisation that supersedes everything else. The UK cannot be consumed by old debates when the real issue is AI. AI could make countless tasks performed by public-sector workers every day better, faster and cheaper. It could help them to match service supply to demand, accelerate processing of planning applications or benefits claims, upgrade investigations and analysis, communicate with citizens better, collect and process information for transactional services, model and intervene in complex systems, expedite research and support tasks, manage diaries, draft notes and much, much more."

Ingen kan vite nøyaktig hvor store gevinster bruk av KI kan bidra med i privat eller offentlig sektor. I privat sektor gjør man store veddemål på nye teknologier og tjenester i håp om en fremtidig kjempegevinst. Feiler man vil en annen bedrift kunne fylle tomrommet. I offentlig sektor må man være mer forsiktige og ta mindre risiko. Men det å la være å utnytte nye muligheter for tjenesteinnovasjon og effektivisering er ikke noe godt alternativ. Svaret må ligge i bedre måter å utnytte innovasjonskraften i privat sektor og legge til rette for et godt offentlig-private samarbeid om innovasjon, også rundt bruk av kunstig intelligens.

Tre nye KI-verktøy

Det andre verdifulle i rapporten er hvordan den ikke nøyer seg med abstrakte makrobetraktninger om hvordan gevinster kan oppnås med teknologi, men beskriver tre konkrete nye tjenester KI kan bidra til å virkeliggjøre. KI-verktøy rapporten mener kan være klare til bruk innen 2030. Det er:

• En digital innbyggerassistent for alle innbyggere, som skal kunne hjelpe oss holde orden på livene våre, i hvert fall når det gjelder vår kontakt med og samhandling med offentlig sektor, og ikke minst holde orden på sammenhengen mellom de ulike tjenestene, enten de kommer fra stat, fylke, kommune, helseforetak eller andre. En slik digital assistent gjør det også mulig å holde orden på våre egne data, hva myndighetene vet om oss, og gjøre det mulig å dele data om oss selv med andre. Tanken er ikke helt ny, også den norske Digitalieringsstrategien for offentlig sektor har en slik visjon for en digital assistent, (kanskje en slags virtuell utgave av R2-D2 fra Star Wars), men denne ambisjonen er nok lettere å få realisert med hjelp fra kunstig intelligens.
• Et multidisiplinært/tverrfaglig støtteteam for ansatte i det offentlige. Ikke i form av et team av fysiske personer som kan svare på alle spørsmål, men i form at en verktøykasse av ulike KI-verktøy, og tilgang til alt av relevante data, analyser, evalueringer, policydokumenter og annet som er relevant, som er tilgjengelig og satt opp slik at den enkeltes jobb kan gjøres mer effektivt. Rapporten beskriver denne KI-assistenten i forvaltningen og offentlig tjenesteproduksjon slik:

"By 2030, we envisage that the civil servants who carry out the work of government could be guided and supported in their day-to-day tasks by a Multidisciplinary AI Support Team (or MAST) platform. Rather than a single system, MAST is a platform that integrates a wide range of AI-enabled tools, which can be developed by central-government teams, individual departments or external vendors, to make officials more productive. Each official has their own configuration of MAST built on the tasks they perform. The platform connects these tools to suggest the official’s next task based on their expertise, level of responsibility and availability "

• En digital tvilling for strategiske beslutninger i det offentlige. Slike beslutninger som tas av politiske ledelser og administrative ledelser i departementer, ledelser i kommuner og ledelser i statlige etater. Rapporten kaller dette "A National Policy Twin for Aligned, Agile, Strategic Decisions", og skriver:

"In addition to operational duties, government departments are responsible for developing and implementing a wide range of policies. By 2030, we believe they could be using a National Policy Twin (NPT), a platform and data environment that brings together information from across a wide range of sources to act as a single source of truth for policy-planning processes across government. The NPT is a complex “computational twin” that aggregates and processes structured and unstructured data from across government departments and agencies, cyber-physical infrastructure such as digital twins, official statistics and forecasts, and information about current rules and regulations. It is used at every stage of the development process for new policy, as well to monitor and iterate existing policies and provide broader operational awareness, including forecasting."'

Alle disse  fremtidige verktøyene er naturligvis spekulative i den forstand at de ikke finnes i dag. Om de kan lages som beskrevet vet vi ikke, men i så fall er det bare gjennom en krevende prosess som vil være avhengig av blant annet teknologisk, juridisk, økonomisk og forvaltningsmessig spisskompetanse.

Men det mest sentrale med de tre nye og spekulative KI-tjenestene i rapporten er ikke nøyaktig hvordan de skal virke, men at disse eksemplene hjelper oss forestille oss en fremtidig situasjon der både innbyggere, ansatte i offentlig sektor og beslutningstagere har en mer avansert og omfattende verktøykasse enn vi har i dag. Og dersom vi tenker at denne type verktøykasser er noe vi burde arbeide for å utvikle, så tvinger det oss til å tenke igjennom hvordan vi burde innrette oss for å komme dit.

Veien til målet

Og her er vi ved det tredje jeg vil trekke frem i denne rapporten. Den foreslår hvordan en regjering skal gå frem for å komme dit at kunstig intelligens spiller en viktig rolle i å redusere tidsbruk og kostnader, og levere bedre offentlige tjenester. I denne rapporten er det naturligvis Storbritannia det handler om, og Tony Blair Institute har ambisjoner om å utstyre en ny regjering utgått av Labour med en konkret strategi for å få dette til. Men jeg tenker at det er forslag her som kan være relevante for mange andre, selv om statsforvaltningen er litt annerledes organisert og tradisjonene for offentlig-privat samarbeid om innovasjon også er forskjellige.

Konkret foreslår rapporten flere endringer i den sentrale statsforvaltningen i UK for å tilrettelegge bedre både for fangst, forvalting og gjenbruk av data og for å få fortgang i satsinger på KI-verktøy, Blant forslagene deres er at regjeringen oppretter en ny KI-enhet tilknyttete statsministerens kontor. De skriver at:

"Set up a new, expert AI operation in Number 10 to join up existing teams – an AI Mission Control, headed by a dynamic AI Mission CEO with a strong mandate to drive change. Reporting to the prime minister and working closely with departmental teams, it should act as a beacon for the best and the brightest people to build a new operating model of government."

Rapporten foreslår også at finansdepartementet skal ha et overordnet ansvar for forvaltningen av data på tvers av sektorene:

"Put the chief secretary to the Treasury in charge of digital transformation, data and AI across government (as in Australia), to work hand in hand with the new AI Mission Control and its CEO, and ensure the Treasury specifically directs departments to include proposals for AI systems in funding bids."

Og det er også en rekke andre forslag til hva slags rolle ulike departementer og institusjoner skal ha i dette arbeidet. Også den britiske riksrevisjonen får råd om hvordan den skal innrette seg for å stille de riktige spørsmålene og støtte opp om dette arbeidet. Men kanskje minst like viktig er det at denne rapporten ikke gir råd om å vente med å gjøre jobben til noen nye KI-verktøy er på plass. Tvert imot er rådet å ta i bruk eksisterende digitale verktøy for å fjerne tidstyver, ventelister og flaskehalser:

"Use existing AI tools to end the backlogs and waiting lists plaguing public services, freeing them up for deeper reforms. These are tools that are already being used, but only in a handful of hospitals, schools and government offices across the UK,"

Det er flere konkrete eksempler i rapporten fra sektorer der det er køer og tidstyver som smartere bruk av data kan bidra til å fjerne. blant annet i sykehussektoren og undervisningssektoren. Så er det selvfølgelig både mulig og nødvendig å ha diskusjoner både om hvor realistiske slik eksempler er og om det også følger med noen negative konsekvenser av offentlig saksbehandling støttet av kunstig intelligens. Her har for øvrig rapporten noen betraktinger om hvordan man går trinnvis frem, og sørger for at KI-verktøyene må gjøre seg fortjent til å tillit fra innbyggere og ansatte. 

Rapporten har ingen fasitsvar på hvordan en en offentlig sektor med utstrakt bruk av kunstig intelligens vil se ut, men den gir mange begrunnelser for hvorfor vi må være opptatt av det, gode eksempler på hvordan slik KI-tjenester kan se ut og hva de kan brukes til, og noen interessante forslag om hvordan man bør organisere seg for å få nødvendig kraft i arbeidet.