Politikk og embetsverk

Jeg har i noen dager hatt en plan om å skrive et innlegg på bloggen om to nye hefter som er laget i Kommunal- og moderniseringsdepartementet om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk. Dette er svært gode drøftinger av verdier, plikter, roller og spilleregler når politikk møter forvaltning, slik det gjør departementene. Et tema som fortjener større oppmerksomhet enn det får.

Så ser jeg til min store glede at Agnar Kaarbø, med erfaring fra både departement og media, har skrevet en helt strålende kronikk over to sider i Dagbladet om dette viktige temaet, under overskriften "Lojal, men ikke servil" (Ja, den er åpent tilgjengelig på nett). Det er jo viktig å fortelle om bra ting man gjør, men enda bedre når noen andre forteller hvor bra det er. Agnar Kaarbø skriver blant annet:

"Kjedelig og gammeldags, tenker mange. Hvem snakker om plikter i en kunnskapsorganisasjon? Vent litt, sier jeg. Bak saklige omslag finner vi viktige refleksjoner om en av bærebjelkene i det demokratiske byggverket. Vi snakker om forholdet mellom ivrige politikere som vil gjennomføre politikk og et embetsverk som skal være lojalt, men også faglig uavhengig, effektivt og opptatt av rettssikkerhet. Pliktene som nå løftes fram er lovlighet, sannhet, lojalitet, faglighet og faglig uavhengighet, partipolitisk nøytralitet og objektivitet, åpenhet og til slutt god styring og ledelse. Og som det heter i publikasjonen, den moderne byråkrat skal være lojal, men ikke servil. Eller som det også kan formuleres: Ivrig, men ikke entusiastisk."

Som nevnt innledningsvis er det snakk om to hefter. Det ene drøfter og tydeliggjør verdier, prinsipper, plikter, roller og spilleregler, og har overskriften "Om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk". Det handler om retningslinjer. Jeg mener at det andre heftet er minst likeviktig. Det er en dilemmasamling og inneholder 32 eksempler på dilemmaer man kan bruke internt i diskusjoner om hva som er innenfor og utenfor når det gjelder hva embetsverk eller politikere kan gjøre i sine respektive roller.

 Den er svært god. Eksemplene er bevisst laget slik at de ikke skal være helt enkelt å gi et klart "ja" eller "nei" på om noe er greit eller ikke, men inviterer til diskusjon og problematisering om hva som er problematisk ved de ulike eksemplene. Det er nettopp ved å konfrontere og diskutere dilemmaene, tviltilfellene og gråsonene vi blir bedre til å håndtere det som kan dukke opp av utfordringer, og tryggere på når og hvordan det er riktig å si fra hvis noe ikke er slik det bør være.

Solid vekst i næringslivets forskning

Jeg mener at en av de viktigste indikatorene når vi skal vurdere om næringslivet har tro på innovasjon, omstilling og vekst i Norge, er om de investerer i mer i forskning. Og da tenker jeg på bedriftenes egne penger og ikke bare offentlige forskningskroner.

På denne tiden i fjor blogget jeg om 2016-tallene for næringslivets FoU-kostnader, som viste en kraftig vekst. Næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) i 2016 for om lag 29,5 milliarder kroner, en vekst på 6 prosent sammenlignet med 2015.

Nå har de endelige tallene for 2017 kommet, og omtales på SSBs nettsider under overskriften  "Solid vekst i næringslivets FoU-aktivitet". Og tallene er svært positive også denne gangen. SSB skriver at:

Næringslivet brukte 32 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling (FoU) i 2017, som er 8 prosent mer enn i 2016. Foretakene kjøpte også FoU-tjenester fra andre for 7,5 milliarder kroner dette året.

Hvor mye er det av denne egenutførte og innkjøpte forskningen er det næringslivet betaler for med egne penger? Det aller meste, i følge tallene fra SSB. Men veksten i egenutført FoU har nok også sammenheng med at de politisk vedtatt rammebetingelsene for å drive med forskning i næringslivet har blitt bedre de siste årene. Mange av de næringsrettede virkemidlene for FoU er styrket de siste årene, ikke minst SkatteFUNN som er det største virkemidlet for å risikoavlaste forskning i næringslivet. SSB skriver at:

"Mesteparten av foretakenes FoU-aktivitet finansieres med foretakenes egne midler, 74 prosent i 2017. Denne egenfinansieringen har økt med 9 prosent, eller 2 milliarder kroner, sammenliknet med 2016. Utover egne midler kan FoU finansieres fra ulike eksterne kilder. For næringslivet samlet har den eksterne finansieringen vært tilnærmet uendret fra 2016 til 2017, med ett unntak: Finansiering fra SkatteFUNN-ordningen økte med 385 millioner kroner, 23 prosent. Dette må ses i sammenheng med at små foretak har hatt stor vekst i FoU-innsatsen, og at SkatteFUNN særlig blir brukt av små foretak. Annen offentlig finansiering er derimot tilnærmet uendret."

Forskning for en bedre offentlig sektor

For noen dager siden kunngjorde Forskningsrådet at de tildeler 130 millioner kroner til innovasjonsprosjekter der kommuner, fylkeskommuner eller statlige virksomheter leder prosjektene og samarbeider med forskerne.

Dette er den største tildelingen av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor noen gang. Over 50 kommuner er med. Blant prosjektene finner vi kommuner som vil teste ut nye måter å dele data med sine innbyggere, bruk av åpne kommunale data til næringsutvikling, mer systematikk i folkehelsearbeidet, gjøre det lettere å klare seg uten privatbil og skoler som vil prøve ut digitale klasserom. Forskningsrådet direktør Jon Arne Røttingen sier:

"I disse prosjektene er det offentlig sektor selv som eier problemstillingene og skal utvikle løsninger på sine egne utfordringer. Samtidig blir resultatene dokumentert og systematisert i samarbeid med forskere. Dermed kan gode prosjekter oppskaleres og spres. På denne måten blir offentlig sektor forsket med snarere enn på."

Det er naturligvis gledelig med en så stor tildeling til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, noe som også er en oppfølging av langtidsplanen for forsknings satsing på fornying og omstilling av offentlig sektor som et av de tematiske satsingsområdene. Men minst like gledelig er at at det kommer så mange gode søknader. Offentlig sektor, og særlig kommunene, har ikke vært kjent for å ha et spesielt tett forhold til forskning, men denne tildelingen er et uttrykk for at dette er i endring.

På Forskningsrådets nettsider er det mer om prosjektene som får midler.

Alle Solskjærs United-mål

Ole Gunnar Solskjær kom til Manchester United i 1996-sesongen, spilte 366 kamper, scoret 126 mål og avsluttet karrièren med cupfinale mot Chelsea i  2007. 20 av målene var i Champions League, blant annet det mest berømte av alle, vinnermålet på overtid mot Bayern München i finalen i 1999. Men hva med alle de andre målene? Her er en flott video som har samlet samtlige 126 mål Solskjær scoret i Manchester United. Veldig mye vakker fotball:



En ting jeg ble minnet på da jeg fant denne videoen nylig er de fantastiske spillerne Solskjær spilte sammen med i sine 11 år i klubben, og som man ser legge pasninger og feire scoringene. Erik Cantona var sjefen på banen den første tiden., Vi ser at både i starten og i mange år fremover var David Beckham, Ryan Giggs, Gary Neville og Paul Scholes viktige. Så ser vi i klippene at Ruud van Nistelrooy dukker opp etter hvert, og mot slutten Wayne Rooney, Michael Carrick og selveste Christiano Ronaldo.

Mindre innvandring, lavere befolkningsvekst

I slutten av forrige uke presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) nye tall for befolkningsutviklingen. De viser at innvandringen går ned, fødselstallene går ned og befolkningsveksten nå er den laveste på mange år. SSB skriver dette om utviklingen i innvandring og utvandring de siste årene:

"I 2018 innvandra drygt 52 000 personar til Noreg, som er det lågaste nivået sidan 2006. Innvandringa har gått ned kvart år sidan toppåra 2011 og 2012 då ho var på nærare 80 000. Utvandringa var i 2018 på drygt 34 000 personar, noko som gir ei nettoinnvandring på vel 18 000. I toppåra var det tilsvarande talet på om lag 47 000."

Når det gjelder fødselstall må vi enda lenger tilbake i tid for å finne et lavere tall:

"Det vart fødd drygt 55 000 born i Noreg i 2018, og det er om lag 5 000 færre enn i 2011 og 2012. Talet på døde endrar seg mindre over tid, viser statistikken folkemengde. I 2018 døydde nærare 41 000 personar. Fødselsoverskotet i 2018 vart dermed over 14 000, som gir ein total folkevekst på knapt 33 000, om lag det halve av det han var i 2011 og 2012 (...) Talet på fødde i 2018 er det minste sidan 1987. På den tida var det dessutan over ein million færre innbyggjarar her i landet. Blant fylka hadde Oslo størst fødselsoverskot i 2018, også i høve til folketalet. I Hedmark, Oppland, Telemark, Sogn og Fjordane og Nordland var det færre som vart fødd enn som døde."

Bedre stat-prisen

Det pågår mye viktig arbeid for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Ikke bare i form av generelle målformuleringer i politiske dokumenter og regjeringsplattformer, som er en viktig forutsetning for å komme i gang med arbeidet, men også ute i de ulike virksomhetene. Der blir overordnede ambisjoner konkretisert og gjennomført, til glede for innbyggere og næringsliv.

En måte å hedre de som gjør denne jobben med å lede og gjennomføre dette viktige arbeidet er Bedre stat-prisen som hvert år deles ut til tiltak som har bidratt til å gjøre staten mer effektiv. Det er direktoratet for økonomistyring som står bak, men en ekstern jury som peker ut finalister og vinner. I årets jury var Kristin Clemet, Eva Hildrum, Svein Kristensen og Tom Colbjørnsen, sammen med DFØs direktør Hilde Singsaas.

Årets vinner var 0–24-samarbeidet, et samarbeidet på tvers av statlige etater som gir utsatte barn og unge et mer helhetlig og tilpasset hjelpetilbud. Her er pressemeldingen som beskriver hvorfor dette prosjektet i tillegg til å være svært viktig for deltagelsen i utdanning og arbeidsliv for de unge i målgruppen, også har stor samfunnsøkonomisk gevinst:

"– Hvis vi greier vi å øke andelen som fullfører i videregående opplæring fra 70 til 80 prosent, vil det alene redusere samfunnets kostnader med om lag 5,4 milliarder kroner for hvert årskull, sa finansministeren da hun delte ut prisen til Utdanningsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet."

På nettsiden til Bedre stat-prisen er det også omtale av de andre finalistene og øvrige nominerte. Der er det mange gode prosjekter, blant annet Vitnemålsportalen til Unit og Kunnskapsdepartementet som er et eksempel på et glimrende digitaliseringsprosjekt som forenkler både for jobbsøkere, utdanningssøkere og internt i offentlig sektor.

Norge på seminartoppen

SSB kunne for noen dagens siden fortelle oss at: "Norge på kurs- og seminartoppen i Europa". Om europamesterskapet i å gå på seminar er en rangering det er et mål å toppe kan sikkert diskuteres, men ser man litt nærmere på hva disse statistikkene måler er det ikke så dumt å ligge høyt. SSB skriver:

"Over halvparten av alle voksne i alderen 25–64 har gått på kurs og seminarer i løpet av de siste 12 månedene, viser resultater fra den europeiske undersøkelsen om voksnes læring.Med 55 prosent deltakelse i såkalt ikke-formell opplæring, ligger Norge i europatoppen. Kun Sverige, Østerrike, Nederland og Sveits har enda større andel deltakere, og i Sveits har hele to tredjedeler fått opplæring siste 12 måneder."

I den andre enden ligger Polen, Bulgaria, Hellas og Romania. I Hellas er andelen så lav som 14 prosent. Ser vi derimot på tidsbruken de enkelte deltagerne har brukt på opplæringsaktiviteter ligger ikke Norge spesielt høyt i europeisk sammenheng:

"Norge er også et av landene hvor deltakerne bruker minst tid på opplæringen; i gjennomsnitt 50 timer. Tidsbruken her til lands er betydelig lavere enn for eksempel i Østerrike, Sveits og Sverige, som har omtrent like høy andel deltakere i opplæring som i Norge. Det er i Slovenia og Spania deltakerne bruker mest tid på opplæringen. Her brukes henholdsvis 140 og 106 timer på opplæringen."

Det mest interessante med disse tallene, og på forskjellen mellom ulike land, er i hvor stor grad en kurs og opplæringsvirksomhet er en del av virksomhetenes strategier for å løfte de ansattes kompetanse, gjerne som noe som tilbys innenfor normal arbeidstid. Her ligger Norge høyt på statistikken. SSB skriver:

"Deltakelse på opplæring er ofte jobbrelatert, og i Norge deltok hele 4 av 5 deltakere i betalt arbeidstid. (...) I Norge og Latvia tilbyr så å si alle foretak med minst 10 ansatte opplæring. Også i Sverige, Tsjekkia, Østerrike og Danmark er denne andelen over 90 prosent, noe som gjenspeiler de høye andelene deltakelse i disse landene. Igjen finner vi Romania og Hellas i den andre enden. Her tilbyr henholdsvis 27 og 22 prosent av foretakene opplæring,"

Komisk digital skivebom

Nikolai i Dagbladet om skivebom

Det er bra med politiske debatt om hva vi lykkes med og ikke lykkes med i Norge. Men noen ganger blir iveren etter å påstå at alt går galt i Norge nokså komisk. Tilbakevising av feilaktig svartmaling er temaet i digitaliseringsminister Nikolai Astrups utmerkede leserinnlegg i Dagbladet om "Digital skivebom", som nå er tilgjengelig i sin helhet på Dagbladets nettsider.

Utgangspunktet er blant annet Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg som har vært noe overivrig i sin jakt på ting som ikke går bra i Norge. Han hevdet i et innlegg i Dagbladet at "dommen over Norges politikk er brutal" fordi vi i følge han "sakker akterut" og "henger etter i den digitale utviklingen". Han mener dette kommer frem i Digital Evolution Index, en rangering som sammenligner 60 lands digitaliseringsinnsats. Problemet er at dette ikke stemmer. Norge ligger øverst på denne rangeringen. Nikolai skriver i sitt innlegg at:

"Ap's Torstein Tvedt Solberg hevder på sin side at det er felt en «brutal dom» over regjeringens digitaliseringspolitikk, med henvisning til Digital Evolution Index 2017. Det er en skivebom av de sjeldne. Indeksen viser nemlig at Norge ligger helt øverst, altså som nummer en i verden, når det gjelder digitalisering. Vi kan bli bedre på mye i digitaliseringspolitikken, og som digitaliseringsminister jobber jeg med nettopp det, men det er pussig å konkludere med at førsteplassen er en «brutal dom».

En enkelt indeks viser selvsagt ikke hele bildet, og vi skal ikke se oss blinde på gode plasseringer. Vi må hele tiden spørre oss selv om vi bør gjøre noe annerledes for å ta ut det fulle potensialet som ny teknologi gir. Et område vi må bli bedre på, er å utvikle nok teknologikompetanse. Hvis Norge skal henge med i utviklingen må flere interessere seg for og bli gode på teknologi, og næringslivet varsler allerede nå at de vil trenge flere med teknologiutdanning i framtida. Derfor har regjeringen tatt grep. Siden 2016 er antall IKT-relaterte studieplasser økt med 1500 per år. Opptrappingen skal fortsette helt til 2022, og i 2019 økte bevilgningen med 125 millioner kroner. Det er blant annet opprettet 62 rekrutteringsstillinger til ph.d. innenfor digital sikkerhet og kryptologi."

Digital Evolution Index har jeg faktisk skrevet litt om her på bloggen to ganger før. Først i 2015 da Norge også var i tetgruppen, men lå litt bak de aller beste. Og igjen da det kom en ny rangering i 2017 og Norge rykket opp til førsteplass, foran Sverige, Sveits, Danmark og Finland. Dette var for øvrig også en markant forbedring fra resultatet i 2013 da Norge ble plassert på en 14. plass (her er lenke til 2013-rapporten, der rangeringen er på side 16).

Da den nye rangeringen kom i 2017 hadde vi også en debatt preget av en litt komisk smartmaling av digitaliseringstempoet i Norge. Noe av det viktigste med analyser og rangeringer som dette er at bidrar til en mer opplyst debatt om hva utgangspunktet vårt er. Utfordringen er å bygge videre på det vi har fått til, men samtidig erkjenne at veldig mye arbeid gjenstår og sørge for et enda høyere tempo når vi skal omstille videre.

Den lange versjonen av denne rapporten, "Digital Planet 2017" er her i PDF-versjon. På side 21 finner man den rangeringen der Norge har rykket opp til en førsteplass. Men rapporten er samtidig veldig opptatt av å advare Norge og de nordiske landene mot en selvtilfredshet som i verste fall kan bremse utviklingen og gjøre at tempoet blir for lavt. Artikkelen "Nordic nations ride high, but risk stalling" peker på at selv om de nordiske landene topper rangeringen, er det andre land som i dag holder et enda høyere tempo i digitaliseringen, og tar innpå. De skriver at:

"The DEI 17 demonstrates clearly the strength of Nordic innovation in the early phases of digitalization. Four Nordic nations feature in the top five by DEI score: Norway, Denmark, Sweden and Finland. Indeed these locations have an impressive history of producing global brands and innovative start-ups, despite their relatively small populations. However, past digitalization is not translating into future momentum. While Nordic governments were early investors in digitalization, they suffer from a combination of demand saturation and clogged innovation engines."

Dette er ingen brutal dom over Norge og Norden, men en helt betimelig konstatering at vi må bygge evne og vilje til å fortsette omstillingen og innovasjonen, selv om vi har gjort mye riktig før. Derfor er vi i gang med å utarbeide en strategi for videre digitalisering i offentlig sektor. Derfor skal vi følge opp anbefalingene som kom gjennom Digital 21 om å legge til rette for enda mer digitalisering i næringslivet. Og derfor skal vi legge fram den første stortingsmeldingen noen gang om innovasjon i offentlig sektor, på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Med en klar ambisjon om å gjøre det som må til for at Norge også i fremtiden skal være med i toppen av slike rangeringer.

Måter å sammenligne forsvarsutgifter

Verden er blitt mer utrygg de siste årene, og størrelsen på forsvarsbudsjettene er på vei opp. I NATO-alliansen, der medlemmene er forpliktet til å stille opp for hverandre dersom et land angripes eller trues, er det naturlig nok oppmerksomhet om hvor mye de enkelte medlemmene bidrar til fellesskapet, og om noen lurer seg unna.

Men hvordan måler man de enkelte landenes militære bidrag på en fornuftig måte? Og hvordan kommer Norge ut av en slik sammenligning? Den måten NATO-selv bruker for å måle størrelsen på bidraget er i form av forsvarsutgifter som andel av BNP. Her har NATO en målsetting om at utgiftene bør utgjøre minst 2 prosent av BNP. I den europeiske delen av NATO er det nå fire land som ligger over streken, mens fire andre land ligger rett bak målet. International Institute for Strategic Studies (IISS) har nylig offentliggjort nye tall om verdens forsvarsutgifter og skriver at:

"One quick way to measure European contributions to collective defence is to calculate how much of their GDP they dedicate to military expenditure. As measured by the IISS, in 2018 only four out of the 27 European NATO member states met the 2% symbolic threshold: Estonia, Greece, Lithuania and the United Kingdom. Four countries were not far behind: France (1.91%), Latvia (1.99%), Poland (1.97%) and Romania (1.93%)."

Målt på denne måten er Norge det neste landet på listen, med forsvarsutgifter på litt i overkant av 1,5 prosent av BNP.  Men som The Economist peker på i en artikkel i siste nummer, i artikkelen "Disputes over defence budgets will continue to divide NATO", kan det være noen svakheter ved denne måten å måte. Her inkluderer man alle utgifter som har med forsvaret å gjøre, og ikke bare militær investeringer. The Economist skriver:

"In response to Mr Trump’s accusation that they are free-riding on America, some European countries dispute whether NATO’s current accounting properly reflects their contributions. (...) And the forms of spending that are recognised by NATO do not all have the same impact on security. In general, countries that allocate a larger share of GDP to defence also tend to dedicate a higher proportion of their military budgets to investments, such as procurement or research and development. But a few NATO members are striking outliers. Although Greece meets the 2%-of-GDP target, it only devotes 12% of its total defence spending to investment. Belgium ploughs two-fifths of its military budget into pensions."

Som grafen over viser, basert på de samme tallene fra IISS, er det stor forskjell mellom NATO-landene når det gjelder hvor stor andel av forsvarsutgiftene som går til investeringer. Og øverst av alle, med en andel på over 35 prosent finner vi Norge.

Det er også viktig å huske på når man sammenligner forvarsutgifter mellom ulike land basert på BNP-nivået så sier det ikke så mye om hvor mye penger som brukes pr innbygger. BNP pr innbygger er veldig forskjellig og Norge må ha langt høyere utgifter pr innbygger til forsvaret for å komme på samme nivå som land med et lavere BNP pr innbygger. Og da er det jo interessant å regne ut hvor høyt Norge kommer på listen dersom vi ikke måler forvarsutgifter som andel av BNP, men heller måler forsvarsutgifter pr innbygger?

Svaret finner vi her i Wikipedias oversikt over List of countries by military expenditure per capita, der verdens land er rangert i antall doller pr innbygger til forvaret. Disse tallene er fra 2017. På topp finner vi Saudi Arabia, med 2107 USD pr innbygger. Israel med 1981 USD og USA med 1879 USA. Så følger Oman, Singapore og Kuwait, men allerede på en sterk 7. plass ligger Norge med 1238 USD pr innbygger. Det er foran noe annet land i Europa, både i og utenfor NATO. 

Blondie: Call Me

Frem til singelen Call Me kom i 1980 hadde New York-bandet Blondie alltid vært større i UK enn i USA, men denne singelen ble en massiv hit på hjemmebane med seks uker på rad på toppen av Billboard Hot 100-listen. I UK ble Call Me Blondies fjerde listetopp på litt over et år. Sangen var ikke engang med på noe album, men var tittelmelodien i filmen "American Gigolo" der Richard Gere hadde sin første store hovedrolle.

Hvem kan slå Trump?

Det mangler i hvert fall ikke på kanditater fra det demokratiske partiet som mener de kan slå Donald Trump i neste presidentvalg. Så langt har 15 meldt seg, inkludert Kamala Harris, Elizabeth Warren, Kirsten Gillibrand, Tulsi Gabbard og Cory Booker.

Siste som meldte seg var Amy Klobuchar fra Minnesota, som The Economist beskriver som noe så sjeldent som en relativt sentrumsorientert kandidat fra midt-vesten, det vil si den type kandidat som kan vippe stater i "rust-belt" som avgjorde for Trump sist. Men slik nominasjonen er lagt opp favoriserer den relativt venstreorienterte fløykandidater fra østkyst og vestkyst, og dem er det etter hvert ganske mange av.

Dessuten er sannsynlig at det blir enda flere enn 15 kandidater i dette feltet. Superveteranene Bernie Sanders og Joe Biden vurderer å stille. Det samme gjør Beto O'Rourke, Sherrod Brown, Eric Holder og, i følge denne gjennomgangen i Wikipedia, ganske mange andre, inkludert Michael Bloomberg som alltid holder døren åpen for at han er en mulig kandidat - helt til han ikke gjør det.

Effekten av all denne usikkerheten på demokratisk side er vel først og fremst at velgere flest ikke vet hvem kandidatene er, eller hva de står for, og som i tillegg er langt til venstre for velgere flest i de delstatene hvor presidentvalgene avgjøres. Så langt er det sannsynligvis Donald Trump som har størst grunn til å være fornøyd med det demokratiske partiets nominasjonsprosess.

Boreroboten Drilly

Teknisk Ukeblad har den siste tiden hatt en interessant artikkelserie om hvordan det har gått med gründere de skrev om i 2013, for fem år siden. Det er jo et blad der stoff om teknologigründere som utvikler på det neste nye er populært stoff, men hvordan gikk det egentlig med bedriften fem år senere?

Ekstra nysgjerrig ble jeg leste om hvordan det har gått med selskapet nLink, som har utviklet boreroboten Drilly. Den har automatisert bort tidkrevende og potensielt helsefarlige arbeidsprosesser i byggenæringen.

Jeg besøkte nLink på Fosshaugane Campus (som i fjor skiftet navn til Campus Sogndal) for et par år siden. I stadion på Fosshaugane holder Sogndal Fotball til, men i og rundt stadion er også Høgskulen på Vestlandet, Vestlandsforskning, skoler og næringsliv, samt en hel del gründerbedrifter som springer ut av disse miljøene.

Det var som nevnt i Sogndal jeg møtte boreroboten Drilly for et par år siden Robotene kan tilpasses og programmeres til hvert enkelt prosjekt den skal jobbe i, og har vært i bruk mange byggeprosjekter ulike steder etter hvert. Teknisk Ukeblad skruver blant annet dette om hvordan det har gått:

"I dag finnes det flere ulike versjoner av roboten rundt i byggenæringen, og nLink tjener penger på den. Drilly ble blant annet nominert til Norwegian Tech Award i regi av Teknisk Ukeblad i 2015. Statsbygg testet roboten på den nye bygget til NTNU på Gjøvik. En utgave av roboten har boret omtrent 10.000 hull i taket på Arkivenes hus i Stavanger for entreprenøren Kruse Smith. Den ble også testet da Skanska bygget nytt hovedkvarter. På et område på 1000 kvadratmeter drillet den opp omtrent 700 hull til rør, ventilasjon og elektro. Skanskas konklusjon var at det gikk raskere enn om mennesker skulle gjort jobben."

Fortsatt god bruk av Skattefunn

Næringslivets forskning har aldri vært høyere enn i dag. Forskningsrådet har nettopp lagt ut fersk informasjon om bruken av Skattefunn i 2018. Skattefunn er det største og viktigste virkemiddelet for mer forskning i næringslivet, og treffer særlig de små og mellomstore bedriftene godt. Forskningsrådet skriver på sine nettsider at:

"Det var 81 prosent flere søknader til Skattefunn i 2018 enn i 2013.  Samfunnsøkonomisk analyses ferske evaluering av Skattefunn-ordningen viser at Skattefunn øker investeringene i forskning og utvikling i næringslivet, og er spesielt velegnet for små og mellomstore bedrifter. Av 3316 nye godkjente prosjekter i 2018, hadde 2602 bedrifter færre enn 100 ansatte. -Vi ser at mange bedrifter først får støtte gjennom Skattefunn og senere får støtte til andre typer forsknings- og innovasjonsprosjekter hos oss. Det viser at Skattefunn er god inngang til forskningssystemet for bedriftene fra alle deler av landet og hever forskningskompetansen deres, sier Røttingen.  Budsjettert skattefradrag for Skattefunn for 2018 er 5,7 milliarder kroner. Se tallene her."

På nettsidene til Forskningsrådet ser man at de budsjetterte prosjektkostnadene i prosjektene det er søkt skattefradrag for er 32 milliarder kroner, mens skattefradraget er 5,7 milliarder kroner. Av de over 3000 godkjente prosjektene i 2018 er 1538 innen IKT, 1090 innen sjømat/havbruk, 713 innen olje/gass, 582 innen helse og 493 innen bygg og anlegg. 

Ser vi på statistikken over den fylkesvise fordelingen er det flest IKT-prosjekter i Oslo, Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Østfold og Telemark. Havbruk er på topp i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Olje og gass topper listen i Rogaland og Vest Agder. I Aust Agder er de maritime næringene på topp, mens i Hedmark er jordbruk øverst på listen over antall prosjekter.

57,7 millioner flypassasjerer i 2018

Antall passasjerer om bord ved avgang og ankomst på norske lufthavner var i fjor 57,7 millioner, en økning på 2,6 prosent fra 2017. Det viser den nye luftfartsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå (SSB). På nettsidene deres finner man mengder av statistikk om både passasjerer og gods som transporteres med fly til og fra norske flyplasser. SSB skriver at:

"Aktivitetsnivået ved norske lufthavner økte noe mer for utenlandske flygninger enn innenlandske flygninger i 2018, viser statistikken Lufttransport. Mens antall terminalpassasjerer for utenlandske flygninger økte med 4 prosent til 24,1 millioner i 2018, økte tallet på innenlandske passasjerer med 1,7 prosent til 33,5 millioner. Antall transferpassasjerer ved norske lufthavner økte med 4,8 prosent fra 2017 til 2018, mens antall transitpassasjerer ble redusert med 15,3 prosent i samme periode."

Artikkelen har også en interessant graf som viser kvartalsvise tall for fordelingen mellom antall flypassasjerer innenlands og utenlands. Mens antall passasjerer innenlands ligger ganske stabilt om omkring 8 millioner i kvartalet, varierer antallet utenlandspassasjerer fra en topp på 7,5 millioner i 3. kvartal hvert år til en bunn på under 5 millioner i 1. kvartal. Men utenlandstrafikken øker mest, ikke minst på Gardermoen:

"Tallet på utenlandspassasjerer på Oslo Gardermoen økte med 4,2 prosent i 2018, mens antall innenlandspassasjerer økte 3,3 prosent. For utenlandspassasjerene var økningen jevnt fordelt gjennom året. Innenlandstrafikken økte derimot mest i 2. og 3. kvartal. Også Sandefjord Torp og Bergen Flesland opplevde markert vekst i antall utenlandspassasjerer, med henholdsvis 8,6 og 3,9 prosent flere passasjerer på utenlandske flygninger enn i 2017."

Mercury Rev covrer et album

At artister gir ut andre artisters sanger er ganske vanlig. Heldigvis, for i mange tilfeller tilfører coverversjonen noe helt nytt og spennende. Og noen ganger er den rett og slett bedre. Langt mer sjeldent er det at noen cover et helt album som opprinnelig ble laget av en annen artist. Audun Winger i Dagens Næringsliv har fortjenestefullt skrevet om veteranene i Mercury Rev som nettopp har gitt et et albumcover av Bobbie Gentrys andre album "The Delta Sweete", en perle av et country-pop album fra 1968.

I stedet for å forsterke laget med en kvinnelig gjestevokalist for å fremføre Bobbie Gentrys sanger, har de i stedet invitert en rekke ulike kvinnelige gjestevokalister til å bidra, blant annet Lucinda Williams, Norah Jones, Hope Sandoval og Laetitia Sadier, samt norske Susanne Sundfør som synger "Tobacco Road":

Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Regjeringen, med den nye digitaliseringsministeren i spissen, skal nå starte arbeidet med å utarbeide en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Det har allerede vært omtalt i flere medier etter et besøk Erna Solberg og Nikolai Astrup hadde til Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus tidligere denne uken.

På regjeringens nettsider kan man lese litt mer om arbeidet med en slik strategi, og om noen viktige temaer vi er opptatt av å gå inn i:

"Arbeidet med strategien starter nå, og vil være ferdig i løpet av 2019. Den vil blant annet handle om:

• Hvordan Norge kan bygge seg opp innen kunstig intelligens gjennom å legge til rette for utdanning, forskning og innovasjon.
• Hvordan vi skal sette Norge i stand til å ta i bruk kunstig intelligens - blant annet gjennom digital kompetanse, tilpasning til endringer i arbeidslivet og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
• Sikre at Norge kan utnytte den kommersielle kraften i kunstig intelligens – blant annet hvordan man kan regulere og tilrettelegge for bruk av kunstig intelligens gjennom innsamling, standardisering og tilgjengeliggjøring av data.
• Teknologier som muliggjør kunstig intelligens, som bredbånd og 5G, tungregning osv.
• Etiske retningslinjer, temaer knyttet til personvern og IKT-sikkerhet.

Etiske retningslinjer, temaer knyttet til personvern og IKT-sikkerhet. Kunstig intelligens kan få stor betydning for offentlig sektor. Systemer basert på kunstig intelligens kan blant annet brukes til å tolke og forstå store informasjonsmengder. Dette kan gi grunnlag for bedre og mer målrettede tjenester."

Rekordstor vindkraftproduksjon

Mens den totale kraftproduksjonen i Norge i 2018 på 147 TWh var 2,4 TWh lavere enn i 2017, var produksjonen av vindkraft i 2018 rekordhøy. Statistisk sentralbyrå skriver i artikkelen "Rekordstor vindkraftproduksjon" at:

"Vindkraftproduksjonen var 3,9 TWh i 2018. Det er hele 36 prosent eller 1 TWh mer sammenlignet med 2017 og det høyeste nivået som er registrert."

Det er gode grunner til å regne med at denne veksten vil fortsette i årene som kommer. Det er allerede investert mye penger i utbygging av ny vindkraft i Norge, anlegg vil begynne å produsere om kort tid. SSB skrivver:

– Rekordstore investeringer i vindkraft i 2017 og utsikter til enda høyere investeringer for 2018 og 2019 trekker i retning av betydelig økning i vindkraftproduksjon også fremover, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen i SSB. Spesielt viktig er utbyggingen på Fosen i Trøndelag. Her etablerer Statkraft Fosen Vind det som vil bli Europas største vindkraftprosjekt på land. Det er ventet at vindparken på Fosen skal kunne starte produksjonen innen 2020 og ha en forventet årlig produksjon på 3,6 TWh, som er nesten like mye som den samlede vindkraftproduksjonen i 2018."

Når vil verdens befolkning begynne å krympe?

Verdens befolkning vokser, men veksten er lavere enn før. Og i følge FNs prognoser vil verdens befolkning med 95 prosent sannsynlighet øke fra dagens 7,7 milliarder til et sted mellom 9,6 milliarder og 13,2 milliarder mennesker i 2100. En forutsetning for at disse anslagene er at befolkningen i Afrika fortsetter å vokse i et høyt tempo, mens veksten flater ut, eller det til og med er nedgang, stort sett alle andre steder i verden.

Men hva hvis modellen ikke stemmer? Vi opplever jo at flere land Europa har hatt en raskere nedgang i fødselstallene enn prognosene varslet for noen få år siden. Er det grunn til å tro at det kan komme en slik overraskende nedgang også andre steder? I en artikkel i The Economist med overskriften "Thanks to education, global fertility could fall faster than expected" er det flere som stiller spørmål ved om ikke Afrika vil oppleve samme raske nedgang i veksten som andre verdensdeler. De skriver:

"Models that take education into account produce wildly different projections. Mr Lutz and his team have produced a range. If progress in education and other social indicators stalls, the global population will be 12bn by 2100. If current progress continues, it will peak at 9.4bn in 2075 and then fall to 8.9bn by 2100. If progress is a bit brisker, the world’s population will peak at around 9bn and decline back to 7bn—today’s level—by 2100. These estimates are based on three scenarios devised by climate-change wonks. Both the medium and optimistic ones are significantly lower than the UN’s 95% confidence range."

Forskning for digital omstilling

Her på bloggen har jeg ganske ofte skrevet om hvordan forskningsinnsatsen i Norge har hatt en solid økning de siste årene, ikke minst næringslivets forskning. Forskning og forskningsbasert innovasjon i næringslivet er på sett og vis både årsak og virkning når det gjelder omstilling.

Det er årsak i den forstand at næringsrettet forskning er med på å gjøre det mulig å skape helt nye bedrifter, og for at eksisterende bedrifter skal få frem nye produkter, nye tjenester og nye arbeidsprosesser. Men mer forskning i næringslivet er også et resultat av all den omstillingen som skjer i næringslivet og samfunnet. En større og stadig mer teknologiintensiv tjenestesektor står for en stadig større del av forskning, og ikke minst mer forskning på digitale teknologier og arbeidsprosesser.

Denne utviklingen vil fortsette, i et minst like høyt tempo som før. Det er noe av grunnen til at Norges Forskningsråd nå lyser ut 270 millioner kroner i forskning for digital innovasjon. På Forskningsrådets nettsider står det:

"Både i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og i statsbudsjettet for 2019 styrker regjeringen satsingen på teknologi og digitalisering. Forskningsrådet følger opp med å styrke den planlagte støtten til IKT-forskning med 35 prosent. Det skjer umiddelbart. Fra 28. januar 2019 åpner IKTPLUSS, som er Forskningsrådets strategiske satsing innenfor IKT og digital innovasjon, for fortløpende mottak av forskerprosjektsøknader innenfor temaet "Data og tjenester overalt".

Forskningsrådet viser til strategien Digital 21 som ble overlevert til regjeringen i fjor høst når de beskriver de teknologiene og utfordringene denne utlysningen skal være med å besvare:

Den nasjonale strategi for digital omstilling, Digital21, har pekt på fire teknologier som blir sentrale for Norge, og for verdiskaping i et digitalisert norsk næringsliv, i tiden framover; kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. Alle disse områdene er omfattet av utlysningen "Data og tjenester overalt". - Norge er en liten nasjon og må akselerere digitaliseringsarbeidet for å aktivt forme det digitale samfunnet. Det er mange som nå ser det samme, og regjeringen, Digital21 og Forskningsrådet går nå samlet inn for å legge til rette for et digitalt skifte i norsk nærings- og samfunnsliv, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen."

Utlysningen "Data og tjenester overalt" ser etter prosjekter innenfor temaer som Digital21 trekker fram, inkludert temaer som robotikk, trådløse infrastrukturer, digitale grensesnitt og virtuelle omgivelser. Det er ingen fast søknadsfrist. Søknader behandles jevnlig, fra 28. januar 2019.

Sanger om snø (2)

Stort snøfall preger nyhetsbildet og er de siste dagens store tema, både i utlandet og stort sett alle deler av landet her hjemme. Og som vanlig er det viktig å konsultere YouTube for å se om musikkhistorien har noen bidrag som kan hentes frem for å belyse temaet. Her er en riktig godbit, selveste Nick Cave and the Bad Seeds med sangen "Fifteen Feet Of Pure White Snow" fra albumet "No More Shall We Part"  som kom i 2001:

Sanger om snø (1)

Indie-bandet the Walkmen ble dannet på den amerikanske østkysten i 2000. Så veldig mye mer vet jeg ikke om dem, annet en at de har laget en svært dagsaktuell sang som heter "While I Shovel the Snow". Jeg vil ikke gå så langt som å påstå at snømåking er den nye oljen, men man kan jo håpe: