Måter å sammenligne forsvarsutgifter

Verden er blitt mer utrygg de siste årene, og størrelsen på forsvarsbudsjettene er på vei opp. I NATO-alliansen, der medlemmene er forpliktet til å stille opp for hverandre dersom et land angripes eller trues, er det naturlig nok oppmerksomhet om hvor mye de enkelte medlemmene bidrar til fellesskapet, og om noen lurer seg unna.

Men hvordan måler man de enkelte landenes militære bidrag på en fornuftig måte? Og hvordan kommer Norge ut av en slik sammenligning? Den måten NATO-selv bruker for å måle størrelsen på bidraget er i form av forsvarsutgifter som andel av BNP. Her har NATO en målsetting om at utgiftene bør utgjøre minst 2 prosent av BNP. I den europeiske delen av NATO er det nå fire land som ligger over streken, mens fire andre land ligger rett bak målet. International Institute for Strategic Studies (IISS) har nylig offentliggjort nye tall om verdens forsvarsutgifter og skriver at:

"One quick way to measure European contributions to collective defence is to calculate how much of their GDP they dedicate to military expenditure. As measured by the IISS, in 2018 only four out of the 27 European NATO member states met the 2% symbolic threshold: Estonia, Greece, Lithuania and the United Kingdom. Four countries were not far behind: France (1.91%), Latvia (1.99%), Poland (1.97%) and Romania (1.93%)."

Målt på denne måten er Norge det neste landet på listen, med forsvarsutgifter på litt i overkant av 1,5 prosent av BNP.  Men som The Economist peker på i en artikkel i siste nummer, i artikkelen "Disputes over defence budgets will continue to divide NATO", kan det være noen svakheter ved denne måten å måte. Her inkluderer man alle utgifter som har med forsvaret å gjøre, og ikke bare militær investeringer. The Economist skriver:

"In response to Mr Trump’s accusation that they are free-riding on America, some European countries dispute whether NATO’s current accounting properly reflects their contributions. (...) And the forms of spending that are recognised by NATO do not all have the same impact on security. In general, countries that allocate a larger share of GDP to defence also tend to dedicate a higher proportion of their military budgets to investments, such as procurement or research and development. But a few NATO members are striking outliers. Although Greece meets the 2%-of-GDP target, it only devotes 12% of its total defence spending to investment. Belgium ploughs two-fifths of its military budget into pensions."

Som grafen over viser, basert på de samme tallene fra IISS, er det stor forskjell mellom NATO-landene når det gjelder hvor stor andel av forsvarsutgiftene som går til investeringer. Og øverst av alle, med en andel på over 35 prosent finner vi Norge.

Det er også viktig å huske på når man sammenligner forvarsutgifter mellom ulike land basert på BNP-nivået så sier det ikke så mye om hvor mye penger som brukes pr innbygger. BNP pr innbygger er veldig forskjellig og Norge må ha langt høyere utgifter pr innbygger til forsvaret for å komme på samme nivå som land med et lavere BNP pr innbygger. Og da er det jo interessant å regne ut hvor høyt Norge kommer på listen dersom vi ikke måler forvarsutgifter som andel av BNP, men heller måler forsvarsutgifter pr innbygger?

Svaret finner vi her i Wikipedias oversikt over List of countries by military expenditure per capita, der verdens land er rangert i antall doller pr innbygger til forvaret. Disse tallene er fra 2017. På topp finner vi Saudi Arabia, med 2107 USD pr innbygger. Israel med 1981 USD og USA med 1879 USA. Så følger Oman, Singapore og Kuwait, men allerede på en sterk 7. plass ligger Norge med 1238 USD pr innbygger. Det er foran noe annet land i Europa, både i og utenfor NATO.