lørdag 10. desember 2011

- We are with Europe, not of it

Et nytt og smertefullt høydepunkt i britenes forhold til EU er nådd når britene nå legger ned veto mot endringer i EU-traktaten. Det virker også som om Sverige, Ungarn, Tsjekkia, og muligens også Finland, må ha tid til å konsultere hjemme før de bestemmer seg, og kanskje andre også, men de er i hvert fall med i EU-prosessen. Britene har valgt å gå alene, noe særlig Tyskland og Frankrike er rasende over. Britenes selvbilde for tiden virker omtrent som den mye siterte og legendariske overskriften i The Times, som muligens aldri har stått på trykk i virkeligheten: "Fog in the Channel, the continent cut off".

Nå er det første gang britene har gått så langt som å legge ned veto mot en traktat, tidligere har de nøyd seg med å forhandle fram unntak, som de John Major fikk  i Maastrich-traktaten i 1991, eller budsjettrabatten Margaret Thatcher forhandlet fram i 1984 som gjør at britene bidrar mindre til EUs felles budsjett enn de andre store landene. Denne gangen har de blokkert en traktat, noe som gjør at de øvrige må lage en ny juridisk konstruksjon uten UK.

The Guardian trakk i en kommentar på fredag linjene tilbake til mellomkrigstiden, den tidlige etterkrigstiden og Winston Churchill for å forklare både britenes og det konservative partiets problemer med Europa. Churchill var en stor europeiske leder som arbeidet hardt for sterkere europeisk integrasjon Til tider også for noe han kalte "a United States of Europe". Men heller ikke Churchill mente at UK selv skulle tilhøre kjernen i denne unionen, de skulle være med Europa, men ikke være Europa. Michael White i The Guardian beskriver det slik:

"...these ambiguities were personified by the speeches and attitudes of the party's greatest hero, Winston Churchill. The liberator of Europe is claimed by both sides of the Euro-schism that has played a decisive role in wrecking the last three Tory premierships – Major's, Thatcher's and Heath's – and claimed with good reason. Even before Hitler seized power in 1933, Churchill's fertile mind had toyed with ideas of a federal alliance of the continent's five big states plus four looser confederations. His offer of full Franco-British Union in the dark days of 1940 did not die when France (Gaullist and Vichy versions) spurned it. Federalism remained fashionable – the Manchester Guardian supported it – so that when in Zurich in 1946 Churchill (by now in opposition) called for a United States of Europe he was widely applauded. But did he see Britain as part of Europe? Sometimes yes, sometimes no. "We are with Europe, not of it," he would sometimes explain."

Det er ikke sikkert alle regjeringssjefene i EU som gir uttrykk for sinne over britenes veto er så misfornøyde som de gir inntrykk av. Et EU med 27 land, som kommer til å bli ytterligere utvidet med Kroatia snart, kan ikke leve med at alle skal være med på alt i lengden. Både motstand i befolkningene og ulike grader av økonomisk utvikling taler for at man må enten åpne for et"Europa i to hastigheter" eller et "Europa a la carte". Det at britene tvinger fram en diskusjon om dette kan være nyttig for flere, og det kan være behagelig at man selv slipper å få skylden.