Ulike forventninger til verdensøkonomien

Regionale forventninger

McKinsey Quarterly på nett har noen interessante tall i sitt nyeste økonomibarometer (Economic Conditions Snapshot) der de spør 2300 næringslivsledere globalt om de økonomiske utsiktene de neste seks månedene. Tallene viser at næringslivet er mer pessimistiske enn i juni, men mer optimistiske enn i september.

De fire faktorene som flest oppgir  som begrensende for vekst i hjemlandet det kommende året er lav etterspørsel hos konsumenter, økonomisk uro, land som går konkurs på grunn av statsgjeld og kredittknapphet. Blant faktorene som ikke oppgis som spesielt viktige finner vi høyt rentenivå, økonomiske bobler, konkurranse med lavkostland, proteksjonisme og tilgang til talent. Det at knapphet på kvalifisert arbeidskraft ikke vurderes som et problem av spesielt mange viser hvor forskjellig situasjonen er fra norsk økonomi der talentknapphet nevnes av stadig flere i tilsvarende undersøkelser, særlig i kunnskapsbedriftene.

Det mest interessante i dette barometeret til McKinsey Quarterly er de store regionale forskjellene når det gjelder to på vekst de neste seks månedene. De skriver at:

"However, across regions, respondents’ expectations for the global economy and their national economies have changed substantially since September. Respondents in the eurozone have become slightly less worried. Even larger shifts have taken place in the views of respondents in developed Asia, far more of whom now expect stability rather than improvement in their nations’ economies over the next six months—though they’re more hopeful about the global economy than they were in September. Among respondents in North America, there has been a marked swing from expecting worse to expecting better. Overall, though, respondents are still far gloomier about their countries’ prospects than they were in June, when nearly half expected their economies to improve in the next six months; now, 29 percent expect improved conditions."

Globalt er det bare 29 prosent som forventer vekst i sin region, men det er store variasjoner. I nord-Amerika har andelen som forventer vekst økt fra 27 til 42 prosent siden september. nord-Amerika har en markant endring og har nå forbausende optimistiske ledere. India har en helt motsatt utvikling. Der var 58 prosent positive i september, mens bare 35 prosent er det nå. Også i gruppen Asia-Pacific har det vært en markant nedgang i forventningene til vekst i egen region, fra 43 til 24 prosent. Men i denne regionen er man blitt litt mer positive til de globale utsiktene. 

Eurosonens ledere er stabilt pessimistiske, her tror bare 19 prosent på vekst i egen region og troen på global vekst er omtrent like lav. Det positive er at det er færre enn før som tror på en dårligere økonomisk utvikling, 52 prosent tror på en dårligere utvikling i egen region, ned fra 57 prosent i september. Og 45 prosent i Europa tror nå på en dårligere global utvikling, ned fra 53 prosent. På et eget spørsmål om euroens fremtid kommer det frem at et flertall av næringslivsledere mener at euro har hatt en positiv effekt, og enda mer interessant: et flertall av næringslivsledere mener at den pågående krisen vil føre til mer integrasjon, ikke oppsplitting. Her har eurosonens næringslivsledere enda mer tro på at økt integrasjon blir resultatet enn resten.